Politisk framgang på asylområdet i EU

Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet kom like før påske til politisk enighet om de to gjenstående rettsaktene som inngår i den nye generasjonen av Det felles europeiske asylsystemet, Common European Asylum System (CEAS).

Innenrikskommissær Cecilia Malmström opplyste nylig i en pressemelding at Rådet og Parlamentet nå har blitt enige om Prosedyredirektivet og Eurodac-forordningen. Fortsatt gjenstår de formelle vedtakene samt en del teknisk-juridisk arbeid.

Revisjon av tidligere rettsakter
– Siden 2002 har man på EU-nivå hatt et felles regelverk for asyl.  Evaluering av praksis har imidlertid vist at regelverket hadde en svak harmoniserende kraft på EU-landene, forklarer migrasjonsråd ved EU-delegasjonen Magne Holter.

Problemet for EU var i utgangspunktet at de ulike medlemslandene hadde en ulik praksis på asylområdet. Innenfor et område hvor man kan reise kontrollfritt, ble det mulig for asylsøkere å prøve å søke asyl i land hvor statistikk tilsa at de hadde størst mulighet for å få sin søknad godkjent. 

– Med evalueringen av systemet fra 2002 fant Kommisjonen det nødvendig å heve bunnplanken for beskyttelsen for asyl. I tillegg ønsket man å gjøre systemet mer likartet i hele området, sier Holter.

CEAS er en pakke bestående av til sammen fem ulike rettsakter. Norge omfattes ikke av CEAS i sin helhet, men har tilknytningsavtaler til to forordninger som utgjør en del av pakken. Disse er henholdsvis Dublin- og Eurodac-forordningene.

Mekanisme for tidlig varsling og beredskap
Ifølge hovedregelen i Dublin-forordningen skal det første EU-landet som en asylsøker kommer til behandle vedkomnes søknad.

– Med tanke på Dublin-forordningen kunne man ha fått en stor endring dersom forslaget fra Europakommisjonen hadde blitt godtatt. I dette forslaget hadde man en suspensjonsmekanisme som sa at dersom et land er ansett å være under stort press på asylområdet, kan de få fritak fra plikten til å ta tilbake asylsøkere, forklarer Holter.

I Rådet var man skeptisk til denne mekanismen, og medlemslandene argumenterte for at dette kunne gi land muligheten til å unndra seg forpliktelser. Etter lesninger i både Rådet og Parlamentet, ble man enig i november 2012 om en mekanisme for tidlig varsling og beredskap (early warning, and preparedness mechanism).

– Man skal holde under oppsikt forholdene i de forskjellige landene, og se etter indikatorer for stort press på asylområdet, forklarer Holter.

Dersom man opplever et slikt press i et bestemt EU-land, vil nevnte mekanisme tre i kraft i form av en tiltaksplan.

– Rimelig å hjelpe andre land i noen tilfeller
– Kommisjonen og medlemsland vil da bidra til at man får rettet opp situasjonen, slik at man unngår en sitasjon som for eksempel Hellas kom i for noen år siden, forklarer Holter.

Norge vil være med i den nye mekanismen og fra norsk ståsted vil det være en fordel at Dublin-forordningen fungerer best mulig.

­– Det er rimelig at man i noen tilfeller hjelper andre land innenfor rammen av denne solidariske hjelpepakken, samtidig som det vektlegges at de enkelte landene selv må ta ansvar for å gi asylsøkere en forsvarlig behandling og ikke kaste byrden over på andre land, forklarer migrasjonsråden.  

Fingeravtrykkregister
Eurodac-forordningen etablerer et elektronisk fingeravtrykkregister over asylsøkere og personer som har passert EUs yttergrenser på ulovlig vis.

– Det nye elementet i revisjonen av denne forordningen er at politi eller rettshåndhevende myndighet vil kunne få innvilget adgang til å søke i Eurodac-registeret i deres arbeid, sier Holter.

Det vil si at man bruker registeret for å søke etter personer som har begått en alvorlig kriminell handling eller er involvert i terrorisme. Per dags dato er det eneste grunnlaget for å søke i Eurodac å avgjøre om en asylsøker har søkt asyl i et annet EU-land. Parlamentet har påpekt at man må ha klare vilkår for slik adgang.  

– Man er enig i at dette skal være en «last resort»-løsning, det vil si at man skal vise til at man har prøvd ut alle nasjonale registre samt søk i medhold av Prüm-avtalen, før man får søke i Eurodac-registeret, forklarer Holter.

Norge har vært positive til forslaget om å la politiet få adgang til registeret, og til at man må følge klare vilkår for å bruke det. For Norge dekker imidlertid ikke gjeldende tilknytningsavtale reglene om rettshåndhevende myndigheters adgang til Eurodac-data.

– I løpet av våren kan Norge, og de andre assosierte landene, forvente å få spørsmål fra Kommisjonen om vi ønsker å være med på det nye elementet i den reviderte Eurodac-forordningen. Dersom det er tilfellet, må det fremforhandles en tilleggsavtale, avslutter Holter.

Mer informasjon:

Europaportalens temaside om Norges samarbeid med EU på justis- og migrasjonsfeltet.