Historisk arkiv

Politisk uenighet om klimaveikart og GMO

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra miljørådene Marie H. Korsvoll og Knut Kroepelien, EU-delegasjonen

EUs miljøvernministre klarte ikke å bli enige om å gi medlemslandene anledning til å begrense eller forby dyrking av genetisk modifiserte organismer (GMO). Det danske formannskapet foreslo et kompromiss som ble veltet av mindretallet i Rådet. Miljørådene Marie H. Korsvoll og Knut Kroepelien rapporterer.

Tidligere på det samme møtet mellom medlemslandenes miljøvernministre hadde det danske formannskapet slitt med å få Polen med på felles rådskonklsujoner om EUs veikart for lavkarbonøkonomi frem mot 2050.

Europakommisjonens melding fra 8. mars 2011 krever kraftige kutt i transportsektoren og i den kraftkrevende industrien. Polen la ned veto, som eneste medlemsland, mot veikartet. Resten av EUs medlemsland ga forbeholden støtte til Europakommisjonens forslag.

GMO-direktiv
Den politiske uenigheten skulle vise seg å være stor også under diskusjonen om genetisk modifiserte organismer (GMO).  I juli 2010 foreslo Europakommisjonen å endre utsettingsdirektivet (2001/18). Forslaget er EØS-relevant og går ut på å gi medlemslandene mulighet til å begrense eller forby dyrking av genetisk modifiserte organismer (GMO) på eget terrirorium.

EU har et eget forskningsbasert system for godkjenning av GMO. Et eventuelt forbud må ifølge Kommisjonens forslag være basert på andre grunner enn konsekvenser for helse og miljø, og heller ikke komme i konflikt med EUs traktater eller WTO-regelverket.

Sosioøkonomiske forhold
5. juli 2011 stemte Europaparlamentet over forslaget, men endte opp med å gå lenger enn Kommisjonen på miljøhensyn. Parlamentarikerne konluderte med at sosioøkonomiske forhold bør eller kan være grunn til restriksjoner.

Da EUs miljøvernministre diskuterte endringene til direktivet i Rådet 9. mars, var det stor uenighet. Det danske formannskapet hadde i forkant lagt frem et kompromissforslag med to hovedelementer.

Kompromissforslaget gikk ut på at medlemslandene enten kan inngå avtale GMO-produsenter før søkanden er godkjent på EU-nivå om at en søknad om utsetting ikke skal omfatte medlemslandet, eller at medlemslandet i etterkant iverksetter nasjonale begrensninger eller et forbud som kan være basert blant annet på sosiøkonomiske hensyn. Det forutsetter at det ikke er i strid med de vurderinger som er gjort på EU-nivå. 

WTO-regler
Før ministermøtet så det ikke ut til at kompromisset ville få kvalifisert flertall. Danskene argumenterte for at hver stein i saken var snudd og at det var på tide å komme videre i saken.

Verken Frankrike, Tyskland eller Belgia støttet forslaget. Miljøvernministrene fra disse landene satte blant annet spørsmålstegn ved om forslaget var juridisk holdbart med tanke på WTO-regelverket og EUs indre marked.

Storbritannia støttet forslaget om at medlemsland kan inngå avtale med GMO-produsenter på forhånd, mens Sverige støttet det danske kompromissforslaget.

Skuffet kommissær
Selv om en stor gruppe medlemsland var for endringene i direktivet, blokkerte mindretallet i Rådet det danske formannskapets forslag. John Dalli, kommissær for helse- og forbrukerspørsmål, hadde på forhånd appellert til medlemslandene om å komme til enighet. Han var skuffet over resultatet.

Det danske formannskapet vil vurdere hvordan de skal arbeide videre med denne saken. Noen medlemsland tok til orde for å utsette saken til Rådets neste møte i juni.

Les mer om de andre sakene som EUs miljøvernministre diskuterte i rapporten fra EU-delegasjonens miljøråder i PDF-format her