Politiske rammer for bioøkonomien

Tale holdt under Sjømat Norges fagdag

Kjære alle sammen.

Tusen takk for invitasjonen hit i dag.

Jeg er som dere kanskje allerede har fått med dere fersk i stillingen som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. Jeg er overbevist om at dette vil være det mest spennende politikkfeltet i norsk økonomi i fremtiden, og jeg gleder meg derfor veldig til å komme i gang.

                                                                     ***

Vi lever i dag i en verden i konstant endring og utvikling. Slik ser det er det to viktige trender som vil ha innvirkning på fremtidens industri.

Den første trenden har av noen blitt kalt Den fjerde industrielle revolusjon.  Dette handler om hvordan ny teknologi fundamentalt endrer måten vi lever og jobber.

Den andre trenden er det vi kaller Det grønne skiftet. Dette er et skifte til produkter og prosesser som er fremtidsrettet og ikke virker negativt inn på miljøet.

For å henge med i denne utviklingen må vi endre måten vi tenker på, og ikke minst, endre måten vi produserer på.

Regjeringen bestemte i den forbindelse at det skal utarbeides en nasjonal bioøkonomistrategi.

En satsing på bioøkonomien skal bidra til grønn vekst og nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser, gjennom omstilling i etablerte bionæringer og helt ny industri- og næringsaktivitet.

Mye av potensialet for økt verdiskaping i en moderne bioøkonomi, ligger i det å få til mer synergier på tvers av næringer, sektorer og fagområder.

Det er derfor særdeles prisverdig at NHO har satt i gang et tverrsektorielt samarbeid på bioøkonomi i egen organisasjon og gjennom etablering av et bioøkonomipanel.

Vi ønsker med strategien å få en felles forståelse av hvilke nasjonale muligheter og utfordringer vi har, og hvilke mål vi bør ha. 

Strategiarbeidet startet i 2015, og vi har til nå brukt mye tid på å innhente innspill fra ulike aktører, blant annet gjennom en nasjonal innspillskonferanse.  

Dette er et viktig arbeid, og for å få på plass et godt sluttprodukt bestemte regjeringen før jul at strategien skal legges frem i løpet av våren 2016.

                                                                ***

I Norge har vi vært heldige. Vi har store naturressurser, særlig fra havet. Vi disponerer faktisk seks ganger mere hav enn fastland.

Det er derfor kanskje ikke så rart at sjømatnæringa e en av Norges store fremtidsnæringer og vil bare bli viktigere i den omstillingsperioden vi nå er inne i.

Og fjoråret var nok et rekordår for Norges sjømateksport, som i 2015 endte på 74,5 milliarder krona. Dette er det høyeste nivået noensinne.

Mulighetene som ligger i våre blå ressurser vil derfor være en viktig del av strategien.

For å kunne utnytte disse mulighetene er vi avhengige av å få til en mer effektiv, lønnsom og fremtidsrettet bruk av bioråvarer.

Utvikling av ny kunnskap og teknologi er en viktig forutsetning for å få til dette, og investeringer i forskning er avgjørende. Vi har siden 2014 satset betydelig på marin forskning.

                                                        ***

Det ligger store muligheter i bedre utnyttelse av marint råstoff, herunder restråstoff og nye marine arter.

Når det gjelder restråstoff er situasjonen at det meste av restråstoffet som produseres innenfor havbruksnæringen og pelagisk sektor utnyttes. Hovedutfordringen innenfor havbruksnæringen er å få tilgang til enda mer restråstoff ved at mer av laksen foredles i Norge. Vi arbeider derfor for å øke andelen restråstoff som bringes på land. Sjømatmeldingen melder også at vi vil justere størrelsesgrensene for lasteromsvolum på fiskefartøy når det er behov for det.

Når det gjelder hvitfisknæringen ligger det her betydelige muligheter i økt utnyttelse av restråstoffet. Bare fra havfiskeflåten gikk rundt 140 000 tonn restråstoff tapt i 2014.

Jeg vil berømme de aktørene som går foran og utvikler og tilpasser teknologi for å ta vare på restråstoffet. I forrige uke besøkte fiskeriministeren fiskebåtrederiet Nordic Wildfish, som nå installerer et hydrolyseanlegg om bord.

Gjennom næringsklyngen i regionen har Nordic Wildfish kontakt med bedrifter posisjonert i det internasjonale ingrediensmarkedet.

En annen interessant aktør er Nordnesrederiet som ensilerer det meste av sitt restråstoff. Dette blir et verdifullt råstoff til bruk i fôr til oppdrettsnæringen.

Jeg er også kjent med at det innen enkelte næringsklynger i Norge pågår forskning med sikte på å kunne dokumentere at marine proteiner har gunstige helseeffekter, og slik bidra til å øke verdien av restråstoffet.

Utviklingen vi har sett innen utnyttelsen av marine oljer kan kanskje illustrere mulighetene som ligger her?

Her har våre ressurser og kompetansebase bidratt til at sterke internasjonale industrimiljøer innen avansert foredling av marine oljer har etablert seg i Norge. For Norge, som et høykostland er produksjonen av slike kompetansetunge produkter og tilhørende kompetansearbeidsplasser viktige.

Dette er fabelaktige eksempler på hvordan vi kan utnytte mer av våre ressurser og skape nye produkter av restråstoff. Men i tillegg til nye produkter, må vi også produsere nye arter.

De siste 2- 3 årene har vi sett en stor interesse for dyrking av tare. Departementet har per i dag gitt tilsagn om akvakultur av tare til 18 ulike selskap fra Rogaland til Nordland. Dette gir en mulighet for å dyrke rundt 10 000 tonn tare.

I tillegg er det   et betydelig potensial for vekst innen fôrproduksjon og leverandørindustrien til havbruksnæringen både nasjonalt og internasjonalt.

                                                        ***

Kjære alle sammen,

Dette er et pionerarbeid på mange måter. Dette er første gang vi lager en bioøkonomistrategi.

Jeg vil derfor berømme NHO og Sjømat Norge for å prioritere dette arbeidet såpass høyt, og gi gode innspill til oss.

Gjennom strategien håper jeg vi kan legge et felles grunnlag og en retning for det videre arbeidet vi sammen skal gjøre for å utvikle en moderne bioøkonomi i Norge.

Takk for oppmerksomheten!