In principio erat verbum - I begynnelsen var ordet…

Fantasien var der..
Eventyrene var der…
Sagnene og mytene var der…
Fortellerne og tilhørerne var der…men ikke boken…

Først for noen få hundre år siden kom trykkekunsten til Europa, rettere sagt i 1456 med Gutenberg. Da hadde allerede kineserne praktisert den i mer enn tusen år.

Til å begynne med var det herskerne, presteskapet, adelen og embetsmannsstanden som kunne kunsten å lese - og altså menn. Kvinnene beveget seg møysommelig inn i litteraturens verden. Og med tid og stunder kom man til at også barn burde ha sin litteratur. Det startet med barneoppdragelse og oppbyggelige tekster. Etter hvert har heldigvis også fantasien, det burleske og fortellergleden sluppet til.

"There is no finer investment for any community than putting milk into babies" – skal Winston Churchill en gang ha sagt. Jeg ønsker å komme med min egen vri: Det finnes ingen bedre investering enn å gi barna leseevne, leselyst og leseglede.

Hvorfor er vi så opptatt av å fremheve lesningens betydning? Å lese betyr at en mestrer et språk - en skaper mening ut av tegn og symboler. I vårt kunnskapsbaserte samfunn er vi avhengig av å lese tegn og sette dem inn i en sammenheng. Hvis vi ikke mestrer lesningens og skrivingens kunst - faller vi utenfor, fordi vårt samfunn er fullstendig basert på skriftspråket. Vi har derfor i fellesskap et stort ansvar for å sikre at alle får tilegnet seg disse grunnleggende egenskapene.

Av tegn skapes det litteratur. En litteratur som gir oss kunnskap og opplevelser. Men hva er litteratur? Litteratur er ikke lenger bare den trykte boken - litterære tekster finnes overalt - på T-banen, på melkekartongen, i musikken, som radioteater og på "nettet" (Internett).

For å få en forståelse av de litterære tekstene er det ikke nok å kunne sette sammen bokstavtegnene til ord, men en må tillegge dem mening. Nylig var det "hjernens uke". Da stod professorer i kø for å vise oss hva som skiller mennesker fra dyrene: Dyrene lever i nuet, mens menneskene har kapasitet til både å tenke fortid, nåtid og framtid, for ikke å si fantasere.

Det er helt fantastisk - fra det lille sugende, gråtende barnet som knapt kan noe annet - skal det bli et individ som har sosiale evner, som har empati og som kan forestille seg hvordan det er å være en annen. I fortellingene kan vi følge opptil flere livsløp, flere generasjoner og mange ulike samfunnsvilkår. Men å lese eller å bli lest for er også en mulighet til å bli kjent med seg selv.

I påsken oppholdt jeg meg i Kautokeino – på den samiske påskefestivalen. Der opplevde jeg bl.a. forfatteren og multikunstneren Nils Aslak Valkepää i en takkeforestilling til sine samiske brødre og søstre – og ikke minst til det samiske folk - takke sin skald, sin forteller, deres stemme! Det var en sterk påminnelse om hvor viktig det er at fortellinger skrives ned og leses på vårt eget språk! For både små og store i alle kulturer.

Både som enkeltindivid og som gruppe av mennesker er vi sammensatte - med ulike interesser og behov. Noe litteraturproduksjonen må avspeile. På vegne av både barn og voksne ønsker vi et mangfold av utgivelser - i alle genre - og ikke minst på vårt eget språk. Utgivelser av ny norsk barne- og ungdomslitteratur er med på å styrke det norske språket - og vår kulturelle tilhørighet. Samtidig vet vi at god mestring av eget språk gjør oss i bedre stand til å tilegne oss andre språk - en nødvendighet i dagens internasjonale samfunn. Og som de "kravstore" lesere vi er - ønsker vi også en rik produksjon av fremmedspråklig litteratur oversatt til norsk. Det sentrale er at vi har tilgang på litteratur av høy kvalitet - enten det er de første "lesebøkene", skjønnlitteratur, fagbøker til skole og fritid eller poesi på T-banen. Å være omgitt av en mangfoldig litteratur fra barnsben av pirrer nysgjerrighet og fantasi og fremmer evnen til å vurdere og glede seg over kvalitetslitteratur.

Selv om det i dag er premiering av den beste barne- og ungdomslitteratur, må vi ikke glemme at det også finnes andre måter å uttrykke seg på - andre formspråk som blant annet musikk, drama og billedkunst. Noen klarer bedre å uttrykke seg ved å komponere en melodi eller å lage et bilde. I andre sammenhenger er det kombinasjonene - som for eksempel tekst og bilde som til sammen danner et helhetlig uttrykk. To av årets genre er eksempler på dette: billedbøker og tegneserier. I dagens komplekse samfunn er vi avhengig av både å kunne lese tekst og bilder - noe som understrekes i Læreplanen-97 der de estetiske formspråk har fått en sterkere plass enn i foregående læreplaner.

I denne talen har kvalitet og mangfold vært sentrale stikkord og det er derfor gledelig å opplyse at det i "Veiledende liste" for 2000 er en økning i antall titler - 478 mot 415 i 1999. Selv om det er bekymringsfullt at andelen barnebøker på nynorsk har sunket. På de tretti årene fra 1966 til 1996 gikk andelen nynorske barnebøker ned fra 14,5% til 5,8%. Et tiltak for å bedre på dette håper vi kan være bevilgningen til oppstart av nynorsk barnebokklubb på inneværende års statsbudsjett. Og uten at jeg vil røpe noen av premievinnerne her i dag - ser det ut til at målformen vil være godt representert.

Utvalget som nitid har lest hele fjorårets produksjon av barne- og ungdomslitteratur, har særlig merket seg de siste par år økende kvalitet og mengde av fagbøker for barn og unge. En medvirkende årsak til dette er innkjøpsordningen for ny norsk faglitteratur for barn og unge som ble opprettet i 1996. Utvalget - som har gjort en stor innsats - har hatt en tøff jobb med å komme fram til den beste innen hver av de sju kategoriene; litteratur, billedbok, fagbok, debutant, illustrasjon, oversetter og tegneserie. På bakgrunn av deres vurderinger kan vi i dag hedre og gratulere åtte kunstnere. Jeg har den store glede av å kunne kalle frem Jon Fosse, Hans Sande og Gry Moursund, Anne Thelle Backer, Ragnhild Trohaug, Justyna Nyka, Kari Kemény og InkaLill.