Finansministerens innledning på pressekonferanse om kompensasjonsordning til bedrifter og lansering av søknadsportal

– Vi trygger arbeidsplassene. Slik at folk har en jobb å gå tilbake til den dagen vi har tatt hverdagen tilbake. Det handler om at vi som samfunn, trenger bedrifter som kan skape verdier og nye jobber.

Sjekkes mot
fremføring

Presentasjon (PDF)

Nett-tv Pressekonferanse om kompensasjonsordning til bedrifter og lansering av søknadsportal

Se sendingen her

Se sendingen her

Jeg er utrolig glad og takknemlig for å kunne stå her nå. Og fortelle dere at kompensasjonsordningen er klar. Loven er på plass. ESA-notifikasjonen er på plass. Og jeg har vedtatt forskriften. Og i morgen formiddag åpner søknadsportalen for de første bedriftene.

Løsningen er enkel og effektiv. Men å komme frem til enkle svar på kompliserte problemstillinger er på ingen måte lett. For denne ordningen er omfattende og den skal ivareta mange ulike hensyn.

Det er vanskelig å beskrive hvor intenst det har vært jobbet med dette. Det har vært krevende avveininger. Små og store beslutninger. Hver eneste dag. Det er fortsatt enkelte detaljer vi skal jobbe videre med. Det kommer jeg tilbake til.

Pandemien eller koronakrisen er global. Den handler først og fremst om liv og helse, men den rammer jobber og verdiskaping. Siden midten av mars har bedrifter gått fra full drift til null omsetning. Jobber forsvinner og mange mennesker opplever stor usikkerhet. I vårt langstrakte land er det mange som har brukt hele livet til å bygge opp en virksomhet, men som nå frykter at livsverket faller i grus. Jeg håper at frykten kan begynne å slippe taket nå.

Mange hjelpepakker er på plass. Og fra og med i morgen vil levedyktige bedrifter som er økonomisk hardt rammet av virusutbruddet kunne søke om - og få tildelt - penger som vil hjelpe dem gjennom krisen. Slik at vi unngår unødvendige konkurser og oppsigelser.

For det er dét dette handler om:

Vi trygger arbeidsplassene. Slik at folk har en jobb å gå tilbake til den dagen vi har tatt hverdagen tilbake. Det handler om at vi som samfunn, trenger bedrifter som kan skape verdier og nye jobber.

Så til detaljene som har blitt vedtatt i dag:

Som vi tidligere har varslet, blir ordningen todelt. Med det mener vi at vi skiller mellom de virksomhetene som er pålagt av staten å stenge, og de som ikke er det.

De som er pålagt å stenge får en kompensasjon tilsvarende 90 prosent av sine faste uunngåelige kostander, justert for omsetningsfallet. Mens de som ikke er pålagt å stenge får en kompensasjon tilsvarende 80 prosent av de faste kostnadene, minus en egenandel på 10 000 kroner – også justert for fallet i omsetning.

En del bedrifter driver med flere typer virksomhet. For å bli regnet som stengt av staten, må bedriften ha minst 50 prosent av aktiviteten sin i virksomhet som staten har pålagt dem å stenge.

I veilederen på søknadsportalen vil det ligge en liste over næringene dette gjelder. Men det vil typisk gjelde frisører, massasje og kroppspleie, treningssentre og svømmehaller. Det er disse bedriftene som kan gå inn og søke om kompensasjon fra og med i morgen formiddag. Tidlig neste uke vil portalen bli åpnet for alle andre også.

Ordningen skal hjelpe bedrifter som er økonomisk hardt rammet av virusutbruddet.

Et kriterium for å få kompensasjon er derfor at omsetningen har falt minst 30 prosent. For mars settes kriteriet til 20 prosent omsetningsfall ettersom de strengere smitteverntiltakene ble innført først fra 13. mars.

Omsetningsfallet måles ut i fra hva som ville vært normal omsetning i måneden hvis dette virusutbruddet ikke kom. En slags «antatt omsetning».

«Antatt omsetning» for mars i år skal beregnes ut fra omsetningen i mars i fjor, justert med veksten fra januar/februar i fjor til januar/februar i år.

Foretak som ikke eksisterte i fjor, skal bruke januar og februar i år som utgangspunkt for å beregne omsetningsfallet.

Det betyr at selskapene i størst mulig grad skal få kompensasjon for det omsetningsfallet de faktisk har hatt, uavhengig av om de har vokst mye det siste året eller ikke.

Bedriftene som kvalifiserer for støtte, vil få kompensasjon til å dekke en andel av sine uunngåelige faste kostnader.

Her ser dere en oversikt over hvilke kostnader som regnes i den kategorien.

Det er for eksempel husleie, strøm, rentekostnader og forsikringer.

Alle disse utgiftene hører hjemme under bestemte poster i næringsoppgaven, men det vil likevel variere hvordan ulike bedrifter har ført dem i regnskapet sitt tidligere. Vi godkjenner derfor kostnader som kan føres på de postene som er listet opp i oversikten.

Noen utgiftsposter som kan føres på disse postene i næringsoppgavene, vil likevel ikke kunne regnes med. For eksempel de som varierer med aktivitetsnivået i bedriften.

Den som søker, må selv sørge for å skille ut de kostnadene som varierer med aktiviteten, for eksempel hvis forsikringspremien har en del som er knyttet opp mot kilometerstand. På portalen kompensasjonsordning.no vil det ligge veiledningsmateriale som beskriver hvordan dette skal gjøres.

Det er viktig at søkerne gjør seg kjent med reglene for ordningen og leser veiledningsmaterialet før de fyller inn søknaden.

Kostnadene skal føres jevnt over den perioden de påløper, uavhengig av hvor lange betalingsterminene er.

For å ta et eksempel:

Hvis du har husleie på 120 000 kroner i året, skal du føre opp 10 000 kroner i måneden i husleie - uavhengig av om du betaler den hvert kvartal eller hver måned.

En utfordring i en støtteordning som denne, er at norske bedrifter har organisert seg på ulike måter. Spesielt de store bedriftene. Noen har organisert seg som ett stort foretak med mange avdelinger, mens andre har valgt å organisere seg som egne foretak i et felles konsern. Eller i ulike mellomløsninger.

Et konsern kan også ha inntektene i en del av konsernet og selve aktiviteten i en annen del. Vi har lagt vekt på at like virksomheter skal behandles så likt som mulig uavhengig av hvilken organisering de har valgt. Spesielt legger vi opp til at store foretak og store konserner skal behandles likt. Og at det må være et samlet tak på hvor mye støtte de kan få.

Maksgrensen har vi satt til 80 millioner kroner i måneden – likt for foretak og konsern. Det skal ikke spille noen rolle om bedriften er samlet i ett stort selskap, eller delt opp i mange små.

For alle som søker, gjelder følgende grenser: Kompensasjonsbeløp inntil 30 millioner kroner i måneden per selskap blir utbetalt i sin helhet. 100 prosent. Beløp som overstiger 30 millioner blir avkortet med 50 prosent.

Denne modellen sikrer at de som er kvalifisert for støtte får en rimelig kompensasjon, men ingen får alt.

La meg gi to eksempler:

Et selskap som skal ha 30 millioner kroner i kompensasjon, får utbetalt 30 millioner kroner.

Mens et selskap hvor kompensasjonen beregnes til 50 millioner - ut fra formelen jeg viste dere tidligere - får en avkorting, og får utbetalt 40 millioner kroner.

For å sikre at dette blir riktig, må et konsern med mange foretak som til sammen søker om mer enn 30 millioner kroner i kompensasjon, levere inn én samlet søknad. Det må foreligge en oversikt over faste kostnader og omsetning i hvert av selskapene, men konsernet må altså ta et ansvar for å sende det samlet til skatteetaten. Enten i portalen eller utenfor. Det betyr likevel ikke at selskapet må lage et konsolidert regnskap for dette.

Hvis beregnet støttebeløp for selskapene i samme konsern til sammen er under 30 millioner kroner, kan hvert enkelt foretak søke hver for seg slik som alle andre. I portalen vil det være presis veiledning også av dette.

De søknadene som leveres inn fra og med i morgen, gjelder kompensasjon for tapt omsetning i mars.

Som nevnt vil bedrifter som er pålagt av staten å stenge, få søke først. Andre foretak kan søke fra mandag. Det gjør vi for å redusere sjansen for overbelastning i søknadsportalen. Vi vet at det er titalls tusen bedrifter som venter på denne ordningen.

Allerede da vi lanserte prinsippene for denne ordningen, varslet vi at vi ville prioritere at pengene kommer raskt til de bedriftene som trenger dem, i stedet for å bruke tid på å sikre millimeter-rettferdighet.

Verden er ikke optimal akkurat nå. Vi har ikke tid til å gå veien om utredning og høringsrunde slik vi normalt ville gjort.

Det vil kanskje være bedrifter som får mer støtte enn de burde og det vil være noen som får mindre.

Neste søknadsrunde vil bli i midten av mai en gang. Vi skal bruke tiden godt frem til det. Det kommer til å bli noen justeringer, for det er noen områder vi ikke har rukket å se godt nok på foreløpig.

  • Enkelte lønnsutgifter kan være uunngåelig.
    Noen av virksomhetene som er pålagt å stenge har andre regelverk de må forholde seg til, som gjør at de må ha bemanning på plass. Det gjelder spesielt i forbindelse med stell av dyr.
    Slike bedrifter skal få en viss kompensasjon for den uunngåelige delen av bemanningen, men utbetalingen for dette kommer først i neste runde, med etterbetaling for mars. Vi skal også se på om vi kan finne en løsning for å inkludere uunngåelige lønnsutgifter for et større omfang av bedrifter. Men for å få til det må vi være sikre på at vi klarer å avgrense det på en hensiktsmessig måte.
  • Sesongbedrifter, som alpinsentre og fornøyelsesparker, tjener penger i løpet av en kort periode, som de bruker til å dekke kostnadene gjennom hele året.
    De er derfor særlig sårbare for midlertidig omsetningssvikt hvis svikten kommer i høysesongen.
    Slik ordningen er utformet nå, treffer den ikke sesongbedriftene så godt. Vi vil jobbe videre med en egen beregningsmodell for sesongbedriftene.
    Sesongbedriftene kan likevel søke om kompensasjon nå. Det vil bli gjort etterberegninger i neste runde slik at vi tar hensyn til at de har en spesiell inntektsstruktur.
  • Formålet med ordningen er å unngå arbeidsløshet i Norge og unngå unødige konkurser i norsk næringsliv.
    I avklaringen med ESA har vi hatt krevende diskusjoner om hvordan vi kan sikre at ordningen treffer etter formålet. Spesielt om utenriks sjøfart og andre virksomheter som er skattepliktige og registrerte i Norge, men som har hele eller store deler av sin aktivitet utenfor Norge, skal være med i ordningen.
    Regjeringens økonomiske politikk retter seg først og fremst inn mot aktivitet i Norge. Det er også formålet med denne ordningen.
    Ordningen er avgrenset til foretak som er registrert i Norge og skattepliktige til Norge. Nå vil vi se hvordan ordningen treffer i første runde, og så vil vi vurdere om det er behov for flere avgrensninger. Det må i så fall skje i dialog med ESA.

Jeg vil takke alle som har bidratt til at vi har fått på plass denne ordningen. I ekspressfart. Dere som har kommet med innspill og gode løsninger: NHO, LO, Virke, og SMB Norge. Dere som har jobbet dag og natt for å få dette opp å stå: Skatteetaten, Finans Norge, Bits, DNB og Digitaliseringsdirektoratet. Dere har sikret at dette kan fungere. At vi kan kontrollere. Og at vi kan stille oss bak den i trygghet om at den er enkel å bruke, men vanskelig å misbruke.

Mange har stilt oss betimelige spørsmål om vi har gode nok mekanismer for å sikre kontroll og etterlevelse. Skattedirektøren vil si mer om dette etterpå, men la meg understreke følgende:

Ordningen er enkel og ubyråkratisk. Den skal være enkel å bruke, men vanskelig å misbruke. Derfor er det gode kontrollmekanismer som reduserer muligheten for juks og svindel:

  • Søkeren vil selv stå ansvarlig for at opplysningene han eller hun oppgir i søknaden er riktige. Og skal legge frem attest fra revisor eller autorisert regnskapsfører som bekrefter dette, senest i forbindelse med årsregnskapet for 2020.
  • Skatteetaten har ganske mye informasjon om hvert enkelt foretak i Norge. Opplysningene i søknaden vil bli kryssjekket mot denne informasjonen.
  • Det vil også bli gjennomført kontroller i ettertid. Dersom det blir avdekket svindel, vil søkeren bli ilagt sanksjoner.
  • Bedriftene som søker, må kunne oppgi eierstruktur og hvem som er de reelle eierne.
  • Åpenhet er også et viktig virkemiddel for å hindre misbruk og sikre ordningen legitimitet. Opplysninger om hvem som får tilskudd og hvor mye penger de får vil være tilgjengelig for alle, i søkbart format.
  • Det er Skatteetaten som skal forvalte ordningen.
    De kan både kontroll og masseforvalting.
    De kan å ivareta behovene både for enkel og rask utbetaling, og forsvarlig forvaltning og etterkontroll.
    Jeg tror de færreste er i tvil om det.

Jeg skal øyeblikkelig gå inn for landing, men først vil jeg si følgende:

Det er fem uker siden regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene vi har hatt i fredstid i Norge. I fem uker har vi sett hvordan norsk dugnadsånd våkner til live når vi trenger det som mest. Fem uker er lenge for en bedrift som er usikker på om pengene vil strekke til når neste regning kommer. Og for den som kjemper for å redde livsverket sitt fra konkurs.

Kompensasjonsordningen og de andre økonomiske tiltakene som vi har innført - som gunstige permitteringsordninger, låneordninger og skatteutsettelser - er en livbøye som skal hjelpe disse å holde seg flytende gjennom denne krisen.

Vi trenger alle i den dugnaden vi nå står midt i. Jeg forventer at alle som får økonomisk støtte også gjør sitt. Dette er ikke tiden for å ta store utbytter. Eller tillegg i lederlønninger og styrehonorar.

Vår felles oppgave er å sørge for at vi bevarer så mange arbeidsplasser som mulig til alt dette er over. Den dagen vil hver eneste jobb utgjøre en stor forskjell – både for den enkelte og for oss som samfunn.