Historisk arkiv

Åpning av Pride Park

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Rådhusplassen i Oslo, 26. juni

- Vi har hatt Pride-parader i en årrekke. Arrangementer som dette er en del av det Norge vi ønsker å presentere som tolerant overfor forskjeller. Men også rikere på forskjeller. Paraden møtes heldigvis ikke lenger (så ofte) med protester og nedlatende kommentarer. Men dessverre er det ikke slik i alle land, sa utenriksminister Espen Barth Eide under åpningen av Pride Park på Rådhusplassen i Oslo.

Sjekkes mot fremføringen

Kjære venner 

Jeg er stolt over å være her i dag og få lov til å åpne årets Pride Park og Skeive dager! Et viktig arrangement som legges merke til. Gratulerer til dere alle! 

Det gleder meg å se et slikt fargerikt publikum. Et fargerikt samfunn er viktig. Det er et bevis på at demokratiet fungerer, og at vi er et inkluderende samfunn. Det viser muligheter til å være seg selv.

Det er i år 20 år siden partnerskapsloven trådte i kraft.  Samtidig vet vi at vi har en vei igjen å gå også i Norge ettersom homo er et av det aller mest brukte skjellsordene i norske skoler. Derfor er det så viktig og så bra at årets tema for paraden er «individets frihet».  

Arbeid for menneskerettigheter og demokrati er i hjertet av norsk utenrikspolitikk. Vi arbeider for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og rettigheter for minoriteter, deriblant seksuelle minoriteter. Menneskerettighetene skal gjelde alle! Uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Dette er ganske selvfølgelige prinsipper i Norge i dag. Vi har hatt Pride parader i en årrekke. Arrangementer som dette er en del av det Norge vi ønsker å presentere som tolerant overfor forskjeller. Men også rikere på forskjeller. Paraden møtes heldigvis ikke lenger (så ofte) med protester og nedlatende kommentarer.

 Men dessverre er det ikke slik i alle land. Mange steder møtes lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) med vold, diskriminering og mangel på respekt. 

I vårt naboland Russland har Statsdumaen nylig vedtatt en lov som forbyr «propaganda om utradisjonelle seksuelle relasjoner overfor mindreårige». 

Jeg er redd for at dette i praksis vil bety at informasjon om homoseksualitet og åpenhet om homofile forhold kriminaliseres. 

Loven kan i konkrete tilfeller komme i konflikt med grunnleggende menneskerettigheter. Den bidrar til å marginalisere seksuelle minoriteter i Russland ytterligere. Derfor sier Norge tydelig i fra. 

Dessverre er utviklingen i Russland en del av et større bilde: Også andre steder i Øst-Europa er rettigheter for lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner under økende press. 

Ingen får glemme det grunnleggende: Menneskerettighetene er universelle. De gjelder alle, uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet.  

Norge har tatt opp denne saken med russiske myndigheter og i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Vi har også løftet saken i Europarådet, som har vedtatt klare anbefalinger til sine medlemsstater for å hindre diskriminering og sikre ytrings- og forsamlingsfrihet for LHBT-organisasjoner.  

Vi bidrar økonomisk til å styrke Europarådets arbeid på dette området. Som medlem av Europarådet plikter også Russland å respektere seksuelle minoriteter.  

Jeg er også bekymret for tilsvarende lovforslag som har vært til behandling i det moldovske og det ukrainske parlamentet. Blant annet forslag som innebærer forbud mot «propaganda for homofile».  

Jeg vil oppfordre ukrainske og moldovske parlamentarikere til ikke å gå videre med forslag som kun vil bidra til en ytterligere stigmatisering og diskriminering av seksuelle minoriteter. 

Homobevegelsen viser stor internasjonal solidaritet.

Utenriksdepartementet har et godt samarbeid med Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner – LLH. Vi er glade for at LLH har god kontakt med et internasjonalt nettverk av organisasjoner på bakken, og at de støtter russiske organisasjoner i arbeidet for ytrings- og forsamlingsfrihet. 

Flere av organisasjonene har vært utsatt for inspeksjoner, rettssaker og bøter som etter russisk lov kan ramme frivillige organisasjoner som mottar økonomiske midler fra utlandet. 

Norske myndigheter har god kontakt med disse gruppene via våre utenriksstasjoner. Vi har også hatt kontakt med russiske myndigheter om organisasjonenes situasjon. 

Det er positivt at også norsk sivilt samfunn engasjerer seg i Ukraina. Flere var tilstede under Pride marsjen i Ukraina. I fjor ble marsjen avlyst etter trusler om vold og manglende politibeskyttelse.

Norge har gjennom vår ambassade i Kiev arbeidet med å støtte lokale organisasjoner som forberedte årets mars (Gay Alliance). I år opplevde vi heldigvis at politiet sørget for god beskyttelse slik at paraden ble gjennomført. 

Jeg vil uttrykke støtte til modige, ukrainske aktivister som avholdt den første Pride marsjen i Ukraina 25. mai i år.

Men det er ikke bare i Øst-Europa at rettigheter for minoriteter, deriblant seksuelle minoriteter, er under press. Vi ser det også i Afrika, Asia og Amerika.

LHBT-spørsmål er fortsatt et sensitivt tema i mange land. Det dreier seg om press på minoriteter og kriminalisering av homofili. Men samtidig ser vi at stillheten er brutt. Medier og politikere omtaler seksuelle minoriteter som tidligere ble tiet i hjel. Mange års arbeid gjennom FN og i sivilt samfunn har nyttet. Her har alle en rolle å spille. 

Gjennom våre ambassader har vi satt i gang tiltak for å støtte rettighetsarbeid for homofile i Uganda, Kenya, Mosambik, Sør Afrika, Nepal, Guatemala og Nicaragua, for å nevne noen land. 

I mange land handler det om å støtte oppbygging av rettighetsorganisasjoner. I Uganda er det særlig støtte til koalisjonen som arbeider mot det private «anti-homo»lovforslaget. Norge tatt opp dette forslaget flere ganger med ugandiske myndigheter. Og vi støtter også koalisjonen av menneskerettighetsaktivister i landet.     

I Nepal har vi støttet opp under Blue Diamond Societys’ arbeid som fokuserer spesielt på transpersoner. Nepal har grunnlovfestet forbud mot diskriminering, og drøfter også ekteskap mellom par av samme kjønn. Vi ser her derfor en positiv utvikling.

Norge prioriterer arbeidet for menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet svært høyt internasjonalt. Vi er en internasjonal pådriver. 

I vår (15.-16. april) arrangerte Norge sammen med Sør-Afrika en internasjonal konferanse om menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet i Oslo. Konferansen samlet 225 deltakere fra 84 land. I tillegg til menneskerettighetseksperter og representanter fra FN og stater var det stor deltakelse fra sivilt samfunn. Det er helt avgjørende for å komme videre i arbeidet.

Vitnesbyrd under konferansen bekrefter at LHBT-personer er utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd i alle regioner. Vi arbeider nå for at dette kan følges opp i FN. Sivilt samfunn spiller en viktig rolle for å endre situasjonen på bakken og for å få en bedre oppfølging i FN.  

Norge, gjennom våre ambassader og FN, støtter mange modige mennesker verden over i deres arbeid for menneskerettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. 

Dette kan handle om liv og død for deres arbeid. Det er vår plikt å støtte deres arbeid. Jeg kommer derfor til å fortsette å ta opp rettigheter for LHBT når jeg møter kolleger fra land som har utfordringer på området. 

Så til slutt: I dag har amerikansk høyesterett satt til side loven fra 1996 som betyr at homofile får like ekteskapsrettigheter i USA. Så det går fremover. 

Tusen takk for oppmerksomheten, og så håper jeg at regnbuens farger vil vise seg over himmelen til ære for dere og arrangementet, og med håp om at sola kommer.