Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop 1 S (2019-2020) Statsbudsjettet for 2020

Spørsmål om veibruksavgift på biodrivstoff fra SVs medlem i energi- og miljøkomiteen på Stortinget

Jeg viser til brev av 25. november 2019 til klima- og miljøminister Ola Elvestuen fra Sosialistisk Venstrepartis fraksjon i Stortingets energi- og miljøkomité med følgende spørsmål:

«Hva er begrunnelsen for at regjeringen, inneværende og tidligere år, ikke har innført de samme bærekraftskrav for å få fritak for veivbruksavgift på biodrivstoff som selges utenfor omsetningspåbudet, som det stilles til biodrivstoff som skal telle mot oppnåelse av omsetningspåbudet?»

Spørsmålet er overført til meg som konstitusjonelt ansvarlig for avgifter.

Formålet med veibruksavgiften er å prise de eksterne kostnadene bruk av kjøretøy påfører samfunnet. Dette er eksterne kostnader knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp. Veibruksavgiften har ikke til hensikt å prise utslipp av CO2. Utslipp av CO2 prises gjennom CO2-avgiften.

All veitrafikk påfører samfunnet eksterne kostnader, også veitrafikk som bruker biodrivstoff. Dette var bakgrunnen for at den rød-grønne regjeringen innførte halv veibruksavgift på biodiesel fra 1. januar 2010, med en plan om å trappe opp til full avgift i 2011. Avgiften omfattet all biodiesel, uavhengig av miljøkvalitet, og om biodieselen ble omsatt innblandet i fossilt drivstoff eller som ren biodiesel. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts og tollvedtak, avsnitt 3.5.8, og Innst. 3 S (2009-2010), avsnitt 4.8.6.7.

Fra 1. januar 2014 ble det innført bærekraftskriterier for biodrivstoff som en følge av at EUs fornybardirektiv (2009/28/EF) ble tatt inn i norsk rett. Den halve satsen på biodrivstoff ble regnet som en økonomisk støtteordning etter fornybardirektivet. Biodrivstoff må oppfylle bærekraftskriteriene for at de skal kunne omfattes av økonomiske støtteordninger. Fra 1. januar 2014 ble derfor veibruksavgiften på biodiesel endret slik at biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene, fortsatt ble ilagt halv veibruksavgift, mens biodiesel som ikke oppfyller bærekraftskriteriene, ble ilagt full veibruksavgift. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll 2014, avsnitt 7.6.

Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015 vedtok Stortinget å endre reglene for hvilke drivstoff som skal omfattes av veibruksavgiften på drivstoff, jf. Innst. 360 S (2014-2015), avsnitt 3.2.1. Stortinget avgrenset da veibruksavgiften til bensin, mineralsk diesel, samt biodrivstoff som rapporteres inn som en del av oppfyllelsen av omsetningskravet etter produktforskriften. Biodrivstoff som omsettes utover omsetningskravet eller utenfor omsetningskravet, har etter dette ikke vært omfattet av veibruksavgiften. Endringene trådte i kraft 1. oktober 2015.

Stortinget var klar over at denne avgrensningen kunne ha uheldige konsekvenser, jf. følgende omtale i Innst. 360 S (2014-2015), avsnitt 3.2.1:

«Flertallet viser til at omsetningskravet gjelder drivstoff som oppfyller bærekraftkriteriene i produktforskriften, og at flertallets forslag til innretning av veibruksavgiften vil innebære at det skal betales avgift for alt biodrivstoff som omfattes av omsetningskravet. Annet biodrivstoff avgiftsbelegges ikke. Flertallet er oppmerksomme på at dette kan bidra til økt bruk av ikke bærekraftig drivstoff. Det vil være en uønsket konsekvens, og flertallet ber derfor regjeringen overvåke bruken av slikt ikke bærekraftig drivstoff, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag om tiltak som kan begrense dette.»

Det fremkommer videre av Innst. 360 S, avsnitt 3.3.13.28 at «Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til enigheten om biodrivstoff mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.»

Sosialistisk Venstreparti var dermed enig i at veibruksavgiften skulle avgrenses til biodrivstoff omsatt innenfor omsetningskravet, og at det dermed ikke skulle være veibruksavgift på biodrivstoff omsatt utover eller utenfor omsetningskravet, herunder biodrivstoff som ikke oppfyller bærekraftskriteriene.

Ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016-2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017, jf. Innst. 401 S (2016-2017), fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (nr. 1104):

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for differensiert avgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet med sikte på å fremme bærekraftig biodrivstoff. EØS-rettslige konsekvenser må vurderes nærmere.»

Regjeringen kvitterer ut anmodningsvedtaket gjennom omtale i Prop. 1 LS (2019-2020), avsnitt 10.5 og gjennom forslag til endringer i veibruksavgiften i statsbudsjettet for 2020.

Formålet med veibruksavgiften er å skaffe staten inntekter ved å prise de eksterne kostnadene bruk av kjøretøy påfører samfunnet. Fritak for veibruksavgift for biodrivstoff, enten dette er regnet som bærekraftig eller ikke, er i strid med formålet med veibruksavgiften. Regjeringen foreslår derfor å utvide veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff, jf. Prop. 1 LS (2019-2020), avsnitt 10.5. Dette synet ble også delt av den rød-grønne regjeringen, med finansminister fra Sosialistisk Venstreparti, jf. Prop. 1 S (2009-2010), avsnitt 3.5.8.

 

Med hilsen
Siv Jensen

Til toppen