Rådsmøtet for utviklings- og utenrikspolitikk

Oslo, 8. april 2014

- Handel, investering og næringsutvikling er avgjørende for å skape vekst og varig endring. Samtidig preger fellesinteresser knyttet til internasjonale utfordringer i stadig større grad vårt forhold til tidligere bistandsland. En bredere agenda i vårt internasjonale samarbeid fordrer en helhetlig tilnærming i utenrikspolitikken, sa statssekretær Hans Brattskar bl.a. i sitt åpningsinnlegg.

Før het denne samlingen «Bistandsrådsmøtet», nå heter det «Rådsmøte for utviklings- og utenrikspolitikk». Det er helt i tråd med Regjeringens valg om én felles politisk ledelse for begge politikkområder.

Det globale bildet har endret seg, og med det også forståelsen av hva det er som bidrar til utvikling og fattigdomsreduksjon.

Handel, investering og næringsutvikling er avgjørende for å skape vekst og varig endring. Samtidig preger fellesinteresser knyttet til internasjonale utfordringer i stadig større grad vårt forhold til tidligere bistandsland. En bredere agenda i vårt internasjonale samarbeid fordrer en helhetlig tilnærming i utenrikspolitikken.

Formålet med å slå sammen nettopp utviklingsministerens portefølje med utenriksministerens er å sikre en mer helhetlig tilnærming i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Bistand vil fortsatt spille en viktig rolle i å støtte opp om en positiv utvikling i mange land, og vi vil opprettholde et høyt nivå på norsk utviklingshjelp.

Bistand og politikk henger tett sammen. Det er derfor nødvendig med en bevisst holdning ved utenriksstasjonene om behov for nærmere kobling av politisk, økonomisk og utviklingsrelatert analyse og rapportering.

Utenriksminister Brende holdt i mars Regjeringens første utenrikspolitiske redegjørelse. Her varsler vi fire taktskifter:

Fremme global handel.

Vår vekst og velstand er avhengig av en global handel med varer og tjenester. Vår samhandel med utlandet er over 50 prosent av vårt bruttonasjonalprodukt.

Vi berøres av de globale skiftene, men har klart oss meget godt. Vi har nytt godt av en dobbel «Kina-effekt».

Vi er avhengighet av olje og gass – og av leverandørindustrien.

Fremme norske næringsinteresser internasjonalt

Avhengighet av samhandel avgjørende for verdiskaping og velferd i Norge.

Veksten i tradisjonelle markeder har stanset opp. Nye markeder stadig viktigere.

Oljerelaterte virksomhet orienterer seg mot nye vekstøkonomier – krevende og lite forutsigbart.

Regjeringen legger vekt på å styrke innsatsen for å fremme norske økonomiske interesser i utlandet. Utenrikstjenestens innsats mer mot «økonomisk diplomati». Dette blir også stadig viktigere for våre samarbeidsland.

Et eksempel: Summen av beskatningen av Statoils virksomhet i Angola alene var på hele 33 milliarder kroner i 2012, mens det samlede bistandsbudsjettet var på 27,6 milliarder og bistanden til Afrika var på 5,5 milliarder det samme året.

Dette er tall som jeg tror mange i Norge ikke klar over. 

Næringsutvikling i fattige land

Fremme av privat sektor og økte investeringer er avgjørende for at utviklingsland skal komme ut av fattigdom.

Regjeringen ønsker å medvirke til dette. Behov for å se synergier mellom satsing på næringsutvikling og norske selskapers økte orientering mot utviklingsland.

Gode muligheter for vinn-vinn situasjoner – samarbeid med bedrifter i utviklingsland til nytte for både bedriftene og landet. Det er viktig for slike nye «partnerskap» at bedriftene er seg sitt samfunnsansvar bevisst.

En global lederrolle i arbeidet med Utdanning

Utdanning er en forutsetning for utvikling. Fattigdom i lavinntektsland kunne vært redusert med 12 prosent hvis alle barn kunne lese og skrive. Mer enn 50 millioner barn i verden uten skolegang i dag. Mangel på skolegang er et alvorlig hinder for utvikling.

Vi har derfor et sterkt ønske om å ta en global lederrolle i arbeidet med utdanning. Vi vil prioritere utdanning for jenter. Jenter som får utdanning gifter seg senere, får barn senere, har større mulighet til å få jobb og får bedre helse for seg selv og egne barn.

Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget som konkretiserer den økte innsatsen for utdanning.

Sterkere fokus på menneskerettigheter 

Bidrag til økt demokratisering og realisering av menneskerettighetene er viktige mål i utviklingspolitikken.

Arbeid på gang for å operasjonalisere denne målsetningen. Noe vil bli nærmere omtalt i den varslede stortingsmeldingen om menneskerettigheter.

Så er det noen andre politikkområder som vi også prioriterer høyt.

Post 2015

Statsministerens engasjement i FNs generalsekretærs pådrivergruppe for Tusenårsmålene er viktig frem mot slutten av neste år. Tusenårsmålenes styrke er at resultatene er målbare og de viser at en fokusert innsats nytter.

Nå arbeider vi for at det settes nye ambisiøse mål også etter 2015. Vi vil prioritere fem områder: utdanning, helse, energi, likestilling og godt styresett.

Energi

Internasjonalt pågår det et omfattende arbeid for å skaffe verdens befolkning moderne energi og bekjempe «energifattigdom».

Norge spiller en ledende rolle i arbeidet med å sikre Bærekraftig Energi for Alle (SE4All). Bærekraftig energi må til for å møte den økende energietterspørselen og bremse den globale temperaturøkningen.

Tre områder står høyt på dagsordenen: økt tilgang til energi, økt grad av energieffektivitet og økt andel fornybar energi.

Klima

Det er ikke bare økt handel som har styrket landenes egeninteresse av forpliktende samarbeid. Det samme gjelder grenseoverskridende utfordringer som klimatrusselen.

Klimaendringene har alvorlige konsekvenser for helse, matproduksjon og tilgang til rent vann, spesielt for sårbare grupper og fattige.

Forhandlingene frem mot klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 går inn i en avgjørende fase. Verden trenger en ny og ambisiøs klimaavtale som omfatter alle land og som kan hjelpe de mest sårbare landene til større motstandsdyktighet mot klimaendringene.

Skal vi greie å overholde 2-gradersmålet, må vi snu den globale utslippstrenden. Klimatilpasning og katastrofeforebygging må til for å redusere risikoen for sykdom, konflikter og store økonomiske tap. 

Norge vil arbeide for å oppskalere internasjonal klimafinansiering – fra offentlige, private og innovative finansieringskilder. Vi vil bidra til å gjøre finansieringen mer effektiv og tilpasset utviklingslandenes behov. Det er langt rimeligere å handle nå enn å vente på å «reparere» følgene av klimaendringer senere.

Resultater og konsentrasjon

Regjeringens utviklings- og utenrikspolitikk skal bidra til økt demokratisering, fremme av menneskerettighetene og tiltak som bringer mennesker ut av fattigdom. Vi vet at handel, investering og næringsutvikling skaper vekst og varig endring.

Derfor legger vi økt vekt på resultater og samarbeid med næringslivet. Uten en sterk privat sektor med små og mellomstore bedrifter, blir det ingen utvikling. Landene må selv legge grunnlaget slik at de kan utvikle seg fra utviklingsland til mellominntektsland.

I dag gir vi bistand til 116 land og en rekke tematiske områder. En sterkere konsentrasjon gjør bistanden mer effektiv. Dette har også OECD pekt på i sin femårsgjennomgang av norsk bistand. Et første steg i en slik omlegging kommer i neste års budsjett.

I Sundvollen-erklæringen sier vi at: «regjeringen vil gjennomgå eksisterende bistands- og samarbeidsavtaler med sikte på at antall mottakerland reduseres».

Vi ønsker å ha en god prosess på dette hvor hvor utestasjonenes rolle blir sentral.

Godt styresett, anti-korrupsjon, sårbare stater

Norge gir bistand til rundt 20 av de 35 sårbare stater på Verdensbankens liste. Mange av disse i konfliktområder.

Korrupte eliter skaper dilemma: hvordan få til statsbygging og fattigdomsbekjempelse under slike forhold?

Norge anerkjenner New Deal-prinsippene fra Busan. Dette arbeidet følger utenriksminister Brende opp i Mexico nå rett før påske. Støtter utprøving i pilotlandene Somalia, Sør-Sudan og Afghanistan.

UDs nye organisasjon

Verdens fem største økonomier er i dag USA, Kina, Japan, Tyskland og Frankrike. Innen ti år vil India og Brasil trolig gå forbi Tyskland og Frankrike. Sju av de ti raskest voksende økonomiene i fjor var afrikanske.

Den globale veksten, og ikke minst veksten i global etterspørsel, kommer først og fremst i markeder som er mer krevende enn hos våre tradisjonelle handelspartnere. Det nødvendiggjør særlig innsats fra vår utenrikstjeneste.

Vi vil arbeide målrettet for å fremme norske næringsinteresser internasjonalt.

Norge vil også styrke sin diplomatiske tilstedeværelse i disse fremvoksende økonomiene.

Utenrikstjenesten skal fremme norske næringsinteresser på en strategisk og mer målrettet og helhetlig måte. Bruken av virkemiddelapparatet skal samordnes bedre opp mot næringslivets behov. Det Innovasjon Norge gjør hjemme, må speiles i arbeidet ved utestasjonene.

Derfor styrker vi også næringslivssatsingen i Utenriksdepartementet ved å samle arbeidet med næringsfremme, økonomisk diplomati, energi og en fremtidsrettet utviklingspolitikk i en avdeling i løpet av de neste månedene.

Vi vil også styrke arbeidet med utdanning ved at det organiseres som prosjekter i UD. Denne prosessen er allerede påbegynt.

Så skal vi huske på at stasjonene ikke bare arbeider for UD, men for hele sentralforvaltningen.

Norads rolle er noe juster, noe Norads direktør sikkert vil komme litt mer inn på etterpå. Det er utarbeidet en ny instruks som stadfester at Norad nå også underliggende etat for KLD på ett område: Klima- og skoginitiativet. Norad er en viktig faglig premissleverandør med mer fokus på resultatmåling og effekter.

Jeg runder av her, så får vi tid til noen spørsmål fra salen.