149 land har meldt inn sine klimamål for perioden etter 2020
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 16.10.2015
To måneder før den nye klimaavtalen skal være på plass i Paris hadde 149 land sendt inn sine foreløpige nasjonale klimamål til sekretariatet for FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Som en del av forberedelsene til en ny og global klimaavtale vedtok klimatoppmøtet i Warszawa i 2013 å be alle land som å starte forberedelsene av nasjonale klimamål.
Ifølge foreløpige beregninger fra UNFCCC står de 149 landene for mer enn 85 prosent av verdens totale utslipp av klimagasser. Til sammenligning meldte rundt 90 land inn nasjonale klimamål for 2020 i forbindelse med klimatoppmøtet i København i 2009.
- Det betyr at oppkjøringen til klimatoppmøtet i Paris allerede er den største dugnaden for å skjerpe klimapolitikken verden noen gang har sett, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
Hun har nettopp kommet hjem fra et møte med EU, FN og ministre fra 20 andre land i Rabat i Marokko. Der diskuterte ministrene hvordan man kan sikre at målene blir gjennomført og at avtalen blir så ambisiøs at landene oppjusterer egne mål jevnlig.
Ikke tilstrekkelig
Selv om mange av målene er ambisiøse, er det ifølge en del av ekspertene som deltok på ministermøtet i Marokko lite sannsynlig at målene er tilstrekkelige for å begrense den globale oppvarmingen til under to grader Celsius, slik landene ble enige om på klimatoppmøtet i København i 2009.
Norges klima- og miljøminister er likevel mer optimistisk nå enn før møtet:
- I tillegg til at langt flere land har meldt inn mål enn tidligere, peker ekspertene på at målene generelt er bedre forankret i landene enn tidligere klimamål. I tillegg viser jo disse målene at det finnes enormt potensiale for kutt i utslippene nesten alle sektorer, sier Sundtoft.
Må øke ambisjonene over tid
I møtet med de andre ministerne la Sundtoft vekt på at landene må lære av hverandres bidrag, slik at utslippene kan kuttes enda mer. Mange utviklingsland vil være avhengige av støtte, både for å nå sine mål om å redusere utslippene og for å tilpasse seg et klima i endring. Sundtoft oppfordret ministerne til å bidra til at disse landene får den støtten de trenger.
Hun jobbet også for å få med seg flere ministre på Norges forslag om at avtalen må ha et langsiktig mål om klimanøytralitet innen 2050. For Norge er det også viktig at avtalen tillater at vi kan oppfylle nasjonale klimamål sammen med EU.
Rapport om de innmeldte klimamålene
Sekretariatet for FNs klimakonvensjon går nå gjennom de ulike målene. Den første uka i november vil sekretariatet legge fram en rapport som oppsummerer de målene som ble levert inn innen 1. oktober. Dersom du vil se på de enkelte landenes mål allerede nå, finner du dem på nettsidene til FNs klimakonvensjon.
FAKTA:
- Klimatoppmøtet i Warszawa i 2013 (COP19) bad alle landene som er parter til FNs klimakonvensjon om å starte forberedelsene av nasjonale klimamål eller bidrag.
- I klimaforhandlingene omtales disse målene eller bidragene som "Intended Nationally Determined Contributions" – eller "INDC-er".
- Warszawa-vedtaket ble fulgt opp under klimaforhandlingene i Lima året etter, der COP20 ga veiledning om ønsket innhold i disse målene eller bidragene fra landene.
- Landene ble bedt om å legge fram sine INDC-er i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember 2015, der den nye klimaavtalen skal vedtas.
- Per 1. oktober hadde det blitt lagt fram INDC-er som totalt dekker utslippene fra 148 land. Det latviske formannskapet i EU leverte på vegne av alle de 29 medlemslandene.
- Norge leverte sin INDC 27. mars 2015, og var med det et av de første landene som la fram sine mål. Norge forplikter seg til å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030, målt i forhold til utslippene i 1990.
- De fleste landene har lagt fram utslippsmål for 2025 eller 2030. Omtrent 120 av landene beskriver også hvilken innsats de gjør og hvilke mål de har satt seg for klimatilpasning i perioden fremover.