Debatt om genmodifisert mat

Medlemslandenes rett til å nekte genmodifisert mat på eget territorium sto i sentrum da EUs miljøministre møttes 14. oktober. Matråd Steinar Svanemyr rapporterer.

Rådet av EUs miljøministre drøftet 14. oktober Europakommisjonens forslag til nye utsettingsregler for genmodifiserte organismer (GMO). Som en del av denne diskusjonen var også regler for sameksistens og revisjon av prosedyrer for Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) sine risikovurderinger. Les pressemeldingen her.

Innledning ved helsekommissæren
Helsekommissær John M. Dalli innledet med følgende beskrivelser av de nye bestemmelsene og hensikten med disse.

1. Autorisasjon/godkjenning av nye GMO vil i prinsippet fortsette som før, det vil si at nye GMO skal vurderes sentralt på grunnlag av råd fra EFSA. Det blir ikke gitt åpning i regelverket for at medlemsstatene kan utføre og legge til grunn en annen risikovurdering enn det EFSA og Europakommisjonen har gjort, og deretter på dette grunnlaget forby utsetting av sentralt godkjente GMO på eget territorium.

2. Arbeidet med EFSAs risikovurderinger skal imidlertid styrkes. Dette betegner Dalli som en "core task", med andre ord et grunnleggende mål med EUs revisjon av GMO-arbeidet. Det er særlig EFSAs risikovurderinger av miljømessige konsekvenser som har vært kritisert. Med styrket risikovurdering menes blant annet at en skal sikre en bredere prosess som gjør at motforestillinger kommer bedre og tydeligere frem, og det skal bli en strengere vurdering av de som utvelges til å sitte i GMO-panelet.

Videre vil det også bli foretatt en bredere samfunnsmessig vurdering av utsetting av nye GMO-er.

3. Dalli fremhever at det er behov for en styrket overvåking av gjennomføringen av GMO-regelverket, noe bl.a. potet-saken i Sverige har vist behovet for

4. Europakommisjonen har lagt vesentlig vekt på at det nye regelverket skal være fleksibelt nok til å ivareta regionale forskjeller med hensyn til behov og ønsker i det enkelte land. Herunder vil det enkelte lands befolknings holdning til GMO være et legitimt grunnlag for å nekte eller tillate GMO på eget territorium.

5. Utsettingsreglene må ses i sammenheng med adgangen medlemsstatene får til å fastsette sameksistensregler. Slike regler kan for eksempel tjene som en mellomløsning mellom å forby og å tillate utsetting. En kan enten ha så strenge regler for sameksistens at det i praksis blir nesten umulig å dyrke, eller en kan velge å åpne for dette i enkelte deler av et land, hvor for eksempel faren for forurensning og "smitte" er liten.

6. Europakommisjonens Legal service har bedømt de nye reglene til å være i tråd med WTO-avtalen.

7. Reglene gjelder bare utsetting og sameksistens, og ikke handel med frø, fôr og mat. Medlemsstater kan med andre ord ikke innføre nasjonale forbud mot import av produkter som kommer fra en lovlig utsatt genmodifisert plante (for eksempel en potet eller tomat, om dette skulle bli tillatt i andre medlemsstater).

8. Nasjonale regler om utsetting og sameksistens må være proporsjonale og ikke-diskriminerende.

9. Kommisjonen har merket seg det brede folkelige engasjement i saken, bl.a. kom det første såkalte "Citizen initiativ" i medhold av Lisboa-traktaten med en mill. underskrifter, som var kritiske til GMO. Dalli vil gjennomføre samtaler med NGO-er framover, selv om regelverket enda ikke er ferdig behandlet.

Kritiske kommentarer under debatten
Under debatten var det mange medlemsstater som uttrykte seg i mer eller mindre positive vendinger til Europakommisjonen forslag; om at dette var en oppfyllelse av de krav som Rådet stilte i 2008 (se lenken over) til et nytt forslag, dette er et steg i riktig retning, bra at landene og borgerne nå får bedre innflytelse etc.. Mange observatører antar imidlertid at det blir mer GMO i Europa med det nye forslaget, snarere enn mindre.

Mer interessant blir det å se på de mange kritiske kommentarene som falt under debatten. Disse kan summeres slik:

a) Europakommisjonen har ikke lyktes med å godtgjøre at det nye regelverket vil bli WTO-kompatibelt

b) Regelverket ville være en dramatisk/kontrær svekkelse av ideen om det indre marked på dette området

c) Europakommisjonen har sviktet mht. å legge fram en forbedret modell for risikovurderinger, med andre ord reform av autorisasjonsmodellen, en styrket risikovurdering m.v.

e) Det står fortsatt uklart hvordan innføringen av sosio-økonomiske kriterier skal forstås og praktiseres. Det er ikke utviklet retningslinjer for hvilke kriterier medlemsstatene kan legge til grunn for å forby utsetting av GMO på eget territorium. Kommisjonen har imidlertid presisert hva som ikke kan være en begrunnelse, nemlig helse og miljø, siden dette skal vurderes og avgjøres på sentralt nivå.

Ingen klar konklusjon
Debatten endte uten noen klar konklusjon, men det er klart at Europakommisjonen fikk såpass mye kritikk for sitt forslag at det er all grunn til å vente debatt i tiden framover. Sett i dette lyset, sammen med reaksjoner fra mange NGO-er, kan det se ut som om Europakommisjonen sitter i en situasjon hvor de må påregne kritikk nesten uansett hvordan et revidert og forbedret forslag vil bli seende ut.

Rådets juridiske tjenester vil nå se på forslaget, særlig med hensyn til reglene for det indre marked og forholdet til WTO-avtalen. Rådets ”Ad hoc working group” som ble opprettet i forbindelse med Kommisjonens forslag vil fortsette sitt arbeide, likeså debatten i Rådet.