Asyl- og migrasjonsaker på rådsmøtet 4-5. juni

Det var rådsmøtet for justis- og innenriksministrene 4-5. juni, og den såkalte asylpakken ble diskutert. Migrasjonsråd Siw Lexau rapporterer.

På rådsmøtet 4-5 juni diskuterte ministrene flere viktige saker på asyl- og migrasjonsområdet.
 
Norge deltok ikke under diskusjonen av disse sakene, men deltok på fellesorgansdelen hvor tre saker stod på dagsorden: SIS II, VIS og stengingen av Guantanamo-fengselet.
 
Asylpakken: Rådet diskuterte fem forslag som utgjør den såkalte asylpakken: Forslag om endringer i mottaksdirektivet, Dublin- og Eurodac-forordningene, og opprettelsen av et europeisk støttekontor for asyl og finansieringen av dette. Enkelte av endringsforslagene er kontroversielle, og det er foreløpig stor avstand mellom Kommisjonens forslag og det Rådet kan akseptere. Diskusjonen trekker også opp en klar konfliktlinje mellom EUs medlemsland i nord og i sør. Tre ministre (DE, DK og UK) har nylig sendt sine synspunkter på de nye forslagene i form av brev til formannskapet og vise-president Barrot. Den generelle holdningen er at man er bekymret for retningen på utviklingen av det felles europeiske asylsystemet, og vektlegger at fokus må være på å effektivisere asylsystemene og hindre misbruk. Videre må det planlagte støttekontoret brukes til å intensivere det praktiske samarbeidet når det gjelder det ordinære asyslstemet, og ikke utelukkende anvendes for å avhjelpe press mot sørlige yttergrenser. Det er viktig å håndtere presset på EUs sørgrenser,  men eventuelle tiltak må ikke øke pull-faktorene til EU. Tidligere har fire ministre fra Middelhavslandene (IT, CY, MT, EL) gitt uttrykk for sin bekymring for situasjonen og presset mot EUs sørgrenser. Middelhavslandene ønsker en større byrdefordeling internt i Europa for å avhjelpe strømmen av asylsøkere. Europaparlamentet ferdigstilte sin rapport 7. mai, og gav utstrakt støtte til Kommisjonens forslag. Det er ventet at det vil ta lang tid å ferdigbehandle forslagene i institusjonene. Norge er direkte bundet av endringer til Dublin- og Eurodac-forordningene, og det praktiske samarbeidet på asylområdet berøres også av disse diskusjonene.

Fri bevegelse av EU-borgere: Kommisjonen orienterte Rådet om arbeidet med å utforme retningslinjer for gjennomføring av unionsborgerskapsdirektivet (38/2004). Kommisjonen ventes å vedta retningslinjene 2. juli, som skal bidra til en mer effektiv gjennomføring av direktivet, og også gi veiledning til bestemmelsene som gjelder utvisning og misbruk av regelverket. Det er knyttet stor politisk oppmerksomhet til disse retningslinjene som utformes som en følge av den såkalte "Metock-dommen", og enkelte medlemsland er lite fornøyd med at Kommisjonen stadig utsetter fremleggelsen av retningjslinjene.

Ulovlig innvandring over Middelhavet: Kommisjonen la frem tiltak for å bekjempe den ulovlige innvandringen over Middelhavet. Planen kommer som et resultat av flere tragiske hendelser de siste månedene, og vise-president Barrots besøk til regionen nylig. Blant tiltakene er blant annet forslag om en frivillig byrdefordelingsmekanisme, samarbeid med UNHCR og Libya og økt aktivitet fra Frontex i området. Italia og Malta var sterkt kritiske til at byrdefordelingen skal være frivillig.

Visumliberalisering for Vest-Balkan: Kommisjonen presenterte en rapport om veikart for visumliberalisering for Vest-Balkan. Det går mot at man vil oppheve visumplikten for i første omgang tre land: fYROM, MN og SR. Når det gjelder de to siste landene vil man gjøre ikrafttredelsen betinget av oppfyllelsen av enkelte kriterier (som man mener vil kunne være oppfylt før endelig rådsbeslutning).

Se forøvrig lenke til Rådets pressemelding.

Det var rådsmøtet for justis- og innenriksministrene 4-5. juni, og den såkalte asylpakken ble diskutert. Migrasjonsråd Siw Lexau rapporterer.

På rådsmøtet 4-5 juni diskuterte ministrene flere viktige saker på asyl- og migrasjonsområdet.
 
Norge deltok ikke under diskusjonen av disse sakene, men deltok på fellesorgansdelen hvor tre saker stod på dagsorden: SIS II, VIS og stengingen av Guantanamo-fengselet.
 
Asylpakken: Rådet diskuterte fem forslag som utgjør den såkalte asylpakken: Forslag om endringer i mottaksdirektivet, Dublin- og Eurodac-forordningene, og opprettelsen av et europeisk støttekontor for asyl og finansieringen av dette. Enkelte av endringsforslagene er kontroversielle, og det er foreløpig stor avstand mellom Kommisjonens forslag og det Rådet kan akseptere. Diskusjonen trekker også opp en klar konfliktlinje mellom EUs medlemsland i nord og i sør. Tre ministre (DE, DK og UK) har nylig sendt sine synspunkter på de nye forslagene i form av brev til formannskapet og vise-president Barrot. Den generelle holdningen er at man er bekymret for retningen på utviklingen av det felles europeiske asylsystemet, og vektlegger at fokus må være på å effektivisere asylsystemene og hindre misbruk. Videre må det planlagte støttekontoret brukes til å intensivere det praktiske samarbeidet når det gjelder det ordinære asyslstemet, og ikke utelukkende anvendes for å avhjelpe press mot sørlige yttergrenser. Det er viktig å håndtere presset på EUs sørgrenser,  men eventuelle tiltak må ikke øke pull-faktorene til EU. Tidligere har fire ministre fra Middelhavslandene (IT, CY, MT, EL) gitt uttrykk for sin bekymring for situasjonen og presset mot EUs sørgrenser. Middelhavslandene ønsker en større byrdefordeling internt i Europa for å avhjelpe strømmen av asylsøkere. Europaparlamentet ferdigstilte sin rapport 7. mai, og gav utstrakt støtte til Kommisjonens forslag. Det er ventet at det vil ta lang tid å ferdigbehandle forslagene i institusjonene. Norge er direkte bundet av endringer til Dublin- og Eurodac-forordningene, og det praktiske samarbeidet på asylområdet berøres også av disse diskusjonene.

Fri bevegelse av EU-borgere: Kommisjonen orienterte Rådet om arbeidet med å utforme retningslinjer for gjennomføring av unionsborgerskapsdirektivet (38/2004). Kommisjonen ventes å vedta retningslinjene 2. juli, som skal bidra til en mer effektiv gjennomføring av direktivet, og også gi veiledning til bestemmelsene som gjelder utvisning og misbruk av regelverket. Det er knyttet stor politisk oppmerksomhet til disse retningslinjene som utformes som en følge av den såkalte "Metock-dommen", og enkelte medlemsland er lite fornøyd med at Kommisjonen stadig utsetter fremleggelsen av retningjslinjene.

Ulovlig innvandring over Middelhavet: Kommisjonen la frem tiltak for å bekjempe den ulovlige innvandringen over Middelhavet. Planen kommer som et resultat av flere tragiske hendelser de siste månedene, og vise-president Barrots besøk til regionen nylig. Blant tiltakene er blant annet forslag om en frivillig byrdefordelingsmekanisme, samarbeid med UNHCR og Libya og økt aktivitet fra Frontex i området. Italia og Malta var sterkt kritiske til at byrdefordelingen skal være frivillig.

Visumliberalisering for Vest-Balkan: Kommisjonen presenterte en rapport om veikart for visumliberalisering for Vest-Balkan. Det går mot at man vil oppheve visumplikten for i første omgang tre land: fYROM, MN og SR. Når det gjelder de to siste landene vil man gjøre ikrafttredelsen betinget av oppfyllelsen av enkelte kriterier (som man mener vil kunne være oppfylt før endelig rådsbeslutning).

Se forøvrig lenke til Rådets pressemelding.