Rapport: Eurotoppmøtet - foreløpig avtale om Hellas

Av finansråd Bjarne Stakkestad, EU-delegasjonen

Eurotoppmøtet kom mandag morgen frem til en prinsippavtale som skal legge grunnlaget for forhandlinger om et nytt stabiliseringsprogram for Hellas. Den greske nasjonalforsamlingen må først vedta hele pakken som sådan og en rekke konkrete tiltak, herunder de mest omstridte om pensjons- og momsreform, innen onsdag. Deretter må samtlige øvrige euroland akseptere forhandlinger om et nytt program. I noen land må forslaget forelegges nasjonalforsamlingen. Samlet kan den treårige redningspakken for Hellas dreie seg om 86-87 milliarder euro. Finansråd Bjarne Stakkestad rapporterer.

Eurogruppens president, Jeroen Dijsselbloem, på pressekonferansen etter Europtoppmøtet 13. juli. Foto: European Union 2015

Eurotoppmøtet avsluttet like før kl. 9 mandag morgen – etter maratonmøter i Eurogruppen lørdag og søndag med påfølgende sammenhengende eurotoppmøte fra søndag ettermiddag – til sammen 31 timer. De gjenstående punktene ble avklart mellom Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, Frankrikes president, Francois Hollande, og den greske statsministeren, Alexis Tsipras, og fikk deretter støtte fra de øvrige stats-/regjeringslederne.

I løpet av Eurogruppens møter ble det etablert et utkast til avtale med en del åpne, meget vanskelige punkter. I løpet av toppmøtet kom man til enighet om de siste punktene.

Som følge av fullstendig mangel på tillit til statsminister Tsipras har en gruppe land (Tyskland, Finland, de baltiske landene og Slovakia i særdeleshet) presset på og fått gjennomslag for at den greske nasjonalforsamlingen må vedta en rekke tiltak innen onsdag 15. juli. Dette omfatter de mest omstridte sakene hittil i forhandlingene: Strakstiltak for å gjøre pensjonssystemet økonomisk holdbart, strømlinjeforme momssatsene og utvide skattegrunnlaget. Innen samme tidspunkt må den greske nasjonalforsamlingen sikre juridisk uavhengighet for det greske statistikkbyrået og gjennomføre relevante deler av den såkalte «Fiscal Compact» fra 2012 om uavhengige finanspolitiske råd og gjennomføring av automatiske utgiftskutt dersom den økonomiske utviklingen blir bedre enn lagt til grunn. Innen 22. juli må man vedta lov om endring i rettssystemet og gjennomføre krisehåndteringsdirektivet for banker (BRRD).

I tillegg kommer en del spesifiserte reformtiltak som må gjennomføres som en del av en MoU (Memorandum of Understanding) for et nytt stabiliseringsprogram, herunder blant annet ytterligere pensjonsreformer, ambisiøse reformer innen produkt- og arbeidsmarkedene, privatisering av overføringsnettet for strøm, gjennomføre tiltak for å styrke finanssektoren, herunder gjennomføring av tiltak mot ubetjente lån, modernisere og styrke den greske offentlige sektoren, herunder å avpolitisere det greske embetsverket, samt å la representanter fra Det internasjonale pengefondet (IMF), Europakommisjonen og Den europeiske sentralbanken komme tilbake til Aten for å overvåke gresk økonomi under et tredje stabiliseringsprogram.

Partene er også blitt enige om å etablere et uavhengig fond som skal overta verdifulle offentlige eiendeler til en verdi av 50 milliarder euro med sikte på å skaffe inntekter, enten ved å selge disse eller sørge for at de gir avkastning. Fondet skal bruke halvparten til å oppkapitalisere bankvesenet, mens de gjenværende 25 milliarder euro skal gå til gjeldsreduksjon og vekstfremmende tiltak (av regjeringen) med en halvpart hver. Fondet skal etableres i Hellas og håndteres av greske myndigheter under tilsyn av relevante EU-institusjoner.

Hellas trenger kortsiktige lån (brofinansiering) før forhandlinger om et nytt stabiliseringsprogram kan bli sluttført (anslagsvis 10 milliarder euro for å holde bankvesenet i live og 12 milliarder euro for tilbakebetaling av avdrag og lån til kreditorene i løpet av juli og august). Av denne grunn understreker eurotoppmøtet behovet for raskt å komme til enighet om en MoU. Brofinansiering vil bli drøftet i Eurogruppens ordinære møte senere i dag.

Kommentarer

Forhandlingene mellom Hellas og de øvrige eurolandene i helgen var harde og intense, særlig i Eurogruppen, som angivelig måtte ta pause fra lørdag kveld til søndag morgen for å roe gemyttene. Tiltakene partene ble enige om går klart lengre enn Hellas’ eget forslag til nytt stabiliseringsprogram, som et stort flertall i nasjonalforsamlingen har støttet. Dette gjelder også moms- og pensjonsreformene, som den greske regjeringen har kjempet beinhardt imot siden den tiltrådte.

Sluttforhandlingene dreide seg om IMF fortsatt skulle delta i overvåkingen av gresk økonomi og om etableringen av privatiseringsfondet. Tsipras ga opp motstanden mot sistnevnte – forståelig nok – aller sist.

I tillegg til å drøfte økonomiske reformer og budsjettiltak, har spørsmålet om hvordan den greske regjeringen skal kunne gjenvinne tillit hos kollegaene vært et svært sentral punkt. Kreditorenes tillit til den greske regjeringen har blitt stadig mer tynnslitt siden forhandlingene om mye reformtiltak startet i februar. Den siste rest av det som fortsatt måtte finnes av tillit forsvant under og like etter EU-toppmøtet i slutten av juni ved at statsminister brøt forhandlingene og utlyste folkeavstemning om kreditorenes forslag til reformpakke og samtidig oppfordret det greske folket til å stemme nei.

Statsminister Tsipras’ ettergivenhet i forhandlingene skyldes nok at bankvesenet kan bukke under når som helst – med de betydelige negative økonomiske konsekvenser det vil få.

Det er grunn til å tro at Tsipras vil få et flertall for strakstiltakene i nasjonalforsamlingen med støtte fra EU-vennlige opposisjonspartier. Resultatet kan imidlertid fort bli at Tsipras eget parti, Syriza, sprekker og at Tsipras må danne en samlingsregjering med høyresiden i Syriza og andre partier. Noen har hevdet at haukene i eurosonen med sitt hardkjør søker å fremprovosere akkurat et slikt utfall. Arbeidsministeren har allerede tvitret at resultatet er nedverdigende og ikke kan godtas.

President Hollande prøvde gjennom natten å spille en meglerrolle for å finne en løsning som ligger nærmere det Hellas selv foreslo. Som tidligere innberettet, har Frankrike og Europakommisjonen bistått den greske regjeringen i utformingen av forslag til tiltak for å få et tredje stabiliseringsprogram. I og med at et nytt stabiliseringsprogram krever enstemmighet blant eurolandene, har forhandlingsstyrken ligget hos «haukene» med Tyskland og Finland i spissen. Kravet om en femårig «time-out» fra eurosonen lå under hele forhandlingsløpet som et ris bakspeilet (som en parentes i utkastet til avtale). I tillegg til å drøfte økonomiske reformer og budsjettiltak, har spørsmålet om hvordan den greske regjeringen skal kunne gjenvinne tillit hos kollegaene vært et svært sentral punkt. Kreditorenes tillit til den greske regjeringen har blitt stadig mer tynnslitt siden forhandlingene om mye reformtiltak startet i februar. Den siste rest av det som måtte finnes av tillit forsvant under og like etter EU-toppmøtet i slutten av juni ved at statsminister Tsipras brøt forhandlingene og utlyste folkeavstemning om kreditorenes forslag til reformpakke og samtidig oppfordret det greske folk til å stemme nei.