Rapport viser kontroll med norske pengestrømmer

Norge har som første, og så langt eneste OECD-land, iverksatt implementering av de såkalte EITI-kriteriene. Åpenhet om betalingsstrømmer har vært integrert i petroleumsforvaltningen helt fra starten av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. De såkalte EITI kriteriene er globale og hensikten er at ved å implementere systemet vil Norge kunne være en pådriver overfor andre land.  

-Kontroll med pengestrømmer i petroleumsvirksomheten er viktig fordi disse ressursene er avgjørende for norsk sysselsetting og velferd. Jeg er glad for at rapporten bekrefter at vi har gode kontroll- og revisjonssystemer på plass og har åpenhet om pengestrømmene. Når man ser hvilke verdier dette dreier seg om forstår man at kontroll og åpenhet er viktig, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Rettighetshaverne på norsk sokkel har innrapportert alle sine petroleumsrelaterte innbetalinger til staten i 2008. Tilsvarende har de ulike statlige organene rapportert hva de har mottatt fra de enkelte selskapene. Deloitte har som administrator og uavhengig organ mottatt innrapporteringene og avstemt de enkelte betalingsstrømmene. Selskapene har innrapportert innbetalinger på til sammen vel 400 milliarder kroner. Beløpene som er rapportert innbetalt stemmer overens med det de ulike myndighetsorganene har rapportert å ha mottatt. Summen av de innrapporterte beløp er også i overensstemmelse med informasjon presentert i Statsregnskapet for 2008 (St.meld nr 3 (2008-2009)) som Netto kontantstrøm som overføres til Statens Pensjonsfond Utland (Petroleumsfondet). Rapporten gir en detaljert oversikt over hvert enkelt selskaps innbetaling av henholdsvis petroleumskatt, CO2 avgift, arealavgift og NOx-avgift.

Les rapporten ”Sammenstilling og avstemming av pengestrømmer fra petroleumsvirksomheten i Norge” i norsk eller engelsk versjon.

Bakgrunn:

Utvinning av naturressurser med tilhørende inntekter blir i mange land sett på som svært krevende snarere enn en kilde til velstandsutvikling. 3,5 milliarder mennesker bor i land som utvinner olje, gass og verdifulle mineraler, men mange ser lite til denne rikdommen. Fattigdom, korrupsjon og borgerkrig er for mange en del av hverdagen, mens skole, utdanning og helsetilbud ikke er tilgjengelig for store grupper. Dette ønsker deltakerne i EITI, inkludert Norge, å gjøre noe med.

Initiativet er frivillig. Land som slutter seg til plikter imidlertid å vise full åpenhet om pengestrømmer mellom selskaper og myndigheter. Et sentralt element er at berørte parter, inklusiv det sivile samfunn, involveres for å bestemme hvordan informasjon om pengestrømmene skal gjøres tilgjenglig for landets innbyggere. Det skal opprettes en interessentgruppe eller stakeholdergruppe.

Interessentgruppen i Norge ble oppnevnt ved Kongelig resolusjon og består av følgende medlemmer og varamedlemmer:

Oluf Bjørndal, Oljeindustriens Landsforening
Frode Bøhm (vara)
Håkon Nordang, StatoilHydro ASA,
Siv Helen Rygh Torstensen, StatoilHydro ASA, (varamedlem)
Aksel Luhr, ENI Norge AS
Karl B. Myhre, Norske Shell (varamedlem)
Jon Jerre, Det Norske Veritas
Beate Bentzen, Finansdepartementet
Stig Sollund (varamedlem)
Willy Olsen, uavhengig
Guro Slettmark, Transparency International
Gro Skaren-Fystro, Transparency International
Mona Thowsen, Publish What you Pay
Per Bondevik, Kirkens Nødhjelp (varamedlem)
Ola Mestad, UiO
Atle Midttun, BI, Senter for samfunnsansvar(varamedlem)
Amalie Tofte, Industri Energi
Liv Undheim, (varamedlem)
Fanny Voldnes, Landsorganisasjonen
Camilla Houeland (varamedlem)

Inntektene knyttet til utvinning av naturressurser er formidable. Rapportering og offentliggjøring av betalingsstrømmer fra denne virksomheten antas å skape større bevissthet om hvilke inntekter den genererer og dermed legge til rette for at krav stilles til anvendelsen av inntektene. Videre vil større åpenhet kunne bidra til å redusere korrupsjon.

Initiativet ble initiert av tidligere britisk statsminister Tony Blair i 2002. Norske myndigheter og selskaper har vært aktive støttespillere. Norge er representert i styret både fra myndighetssiden og selskapssiden. Organisasjonens internasjonale sekretariat har siden 2007 vært etablert i Oslo.

Etter hvert har initiativet fått stor oppslutning og i dag er det et trettitalls land som implementerer eller har uttrykt at de vil gå i gang med å implementere de ulike kriteriene for åpenhet om betalingsstrømmer. Hvorvidt man oppfyller kriteriene på en tilfredsstillende måte vil bli vurdert av en såkalt validator. Validatoren vil gi sin anbefaling til styret om godkjennelse eller ikke. Hittil har bare to land gjennomført hele prosessen og blitt godkjent. En rekke land har frist denne våren for å tilfredsstille kriteriene. Norges frist er februar neste år. Vi regner å være ferdig i god tid før fristen. Neste skritt i vår prosess er valg av validator. Vi har utlyst anbudet og mottatt tilbud. Vi vil nå i samarbeid med interessentgruppen velge hvem som skal få oppdraget. Det skjer i løpet av kort tid og arbeidet med validering kan gå i gang. Valideringen er anslått å ta to til fire måneder.