Nytt regelverk om plantevernmidler

Etter plenumsdiskusjon 12. januar 2009, godkjente Parlamentets flertall kompromissteksten til nytt pesticidregelverk 13. januar. Det gjenstår bare en formell godkjennelse i Rådet før regelverket er endelig vedtatt. Matråd Harald Ribe og miljøråd Henrik Eriksen rapporterer.

Juli 2006 presenterte Kommisjonen et todelt forslag til nytt pesticidregelverk:

  1. en ny forordning som regulerer bruk og godkjenning av pesticider i EU
  2. et rammedirektiv som nedfeller felles sett av mål og forutsetninger for bærekraftig bruk

Forordningen og direktivet behandles etter medbestemmelsesprosedyren (co-decision). Debatten rundt forslaget til nytt regelverk har spesielt vært  knyttet til forslag om å innføre  strengere regler for å godkjenne plantevernmidler med innhold av de mest helsefarlige stoffene og miljøgiftene, basert på kriterier for stoffenes farlige egenskaper, et forslag som Parlamentet har ønsket å styrke ytterligere. Fra industriens side spesielt har det vært reist kritikk mot kommisjonen for mangelfull konsekvensutredning i foranlednigen til forslag til nytt regelverk. Kommisjonen på sin side har senest desember 2008 gått sterkt i rette med denne kritikken. Ut fra daværende kunnskap, var konsekvensutredningen den beste den kunne fremskaffe og er også gyldig idag. Kritikken fra industrien, sies det, er sterkest fra de som var lite aktive i å fremskaffe etterspurte data til kommisjonens konsekvensutredning.

Kriteriene i godkjenningsordningen for miljøgifter og de mest helsefarlige stoffene samsvarer i stor grad med tilsvarende kriterier i det generelle kjemikalieregelverket (REACH) for godkjenning av bruk av de mest bekymringsfulle kjemiske stoffene. Endringen bidrar derfor til bedre konsistens mellom reglene på plantevernmiddelområdet og reglene for bruk og markedsføring av kjemikalier ellers.

Status for behandling i Råd og Parlament:
I andre gangs behandling  kom Parlament og Råd 17. desember 2008 frem til et  kompromiss.  Fremforhandlet avtale imøtekommer langt på vei parlamentsmedlemmenes innsigelser under første lesning. Etter plenumsdiskusjondiskusjon 12. januar 2009, godkjente Parlamentets flertall kompromissteksten 13. januar d.å..  Det gjenstår bare en formell godkjennelse i Rådet før det er endelig vedtatt.

Godkjenningsordningen
Det reviderte regelverket innfører strengere hindre for å bruke farlige stoffer i plantevernmidler, med et skifte vekk fra en ren risikobasert tilnærming over mot en mer farebasert tilnærming basert på stoffenes iboende egenskaper. De mest helsefarlige stoffene (dvs. stoffer som kan påvirke arvestoffet, være kreftfremkallende eller påvirkre forplantningen),samt miljøgiftene (giftige, bioakkumulerbare og lite nedbrytbare stoffer) forbys  i plantevernmidler med mindre deres effekt er neglisjerbar. Plantevernmidler med alvorlig effekt på nervesystemet, det immunologiske- og hormonelle systemet forbys hvis de ikke er absolutt avgjørende for å bekjempe trusler mot plantehelsen. Det er innført en substitusjonsplikt, som innebærer at der mindre farlige alternativer finnes, skal disse erstatte farlige substanser i plantevernmidlene. Etter påtrykk fra Parlamentet, er frist for utskifting redusert fra 5 til 3 år.

Kommisjonen  vil sette opp en posisitivliste for EU over samtlige godkjente kjemiske substanser i plantevernmidler. Listen skal brukes av medlemslandene i licensering  på nasjonalt nivå av pesticider, eventuelt for gjensidig godkjenning av andre lands godkjenninger. EU  skal deles i 3 soner med gjensidig godkjenning innen hver sone av plantevernmidler.  Etter markant påtrykk fra Parlamentet gir regelverket åpning for enkeltland å forby et produkt hvis helt spesielle forhold foreligger.

Nytt regelverk vil gradvis erstatte eksisterende lovgivning. Plantevernmidler på markedet som er godkjent under nåværende regelverk, vil kunne omsettes inntil godkjenningen går ut.

Direktivet om bærekraftig bruk
Avtalen mellom Råd og Parlament forplikter medlemslandene å ha godkjente, nasjonale tiltaksplaner. Overordnet mål er å redusere risiki og påvirkningen som bruk av plantevernmilder har på human helse og miljø. All håndtering og kunnskap rundt bruk av plantevernmidler ned på brukernivå, skal styrkes. Arbeidet med utvikling av alternative metoder til kjemikalier til skadedyrsbekjempelse, skal trappes vesentlig opp. Tiltaksplanene skal ha kvantitative og kvalitative reduksjonsmål sammen med timetabell for måloppnåelse.

I utkast til regelverk er omsynet til bevaring av bier sterkt vektlagt.

For uttesting av plantevernmidler skal metoder andre enn bruk av forsøksdyr, være regelen. Forsøksdyr skal være et absolutt sistevalg. Dobbelttesting skal ikke forekomme. Eksisternede kunnskap oppnådd gjennom bruk av forsøksdyr, skal være åpen for bruk i utvikling av nye midler.

Sprøyting fra fly og helikopter forbys. Unntak kan innvilges av nasjonal myndighet. Akvatiske områder og drikkevann vies spesiell oppmeksomhet. Det skal opprettes buffersoner i akvatiske områder. Det skal iverksettes sikringstiltak for drikkevannskilder, overflatevann og grunnvanns-forekomster. Heller ikke lagring av kjemikalier vil være tilltatt i utsatte områder.

Se vedlagte pressemeldinger fra kommisjonen; orientering om Parlamentets vedtak samt svar på de vanligste spørsmål knyttet opp til "pakken".

Etter plenumsdiskusjon 12. januar 2009, godkjente Parlamentets flertall kompromissteksten til nytt pesticidregelverk 13. januar. Det gjenstår bare en formell godkjennelse i Rådet før regelverket er endelig vedtatt. Matråd Harald Ribe og miljøråd Henrik Eriksen rapporterer.

Juli 2006 presenterte Kommisjonen et todelt forslag til nytt pesticidregelverk:

  1. en ny forordning som regulerer bruk og godkjenning av pesticider i EU
  2. et rammedirektiv som nedfeller felles sett av mål og forutsetninger for bærekraftig bruk

Forordningen og direktivet behandles etter medbestemmelsesprosedyren (co-decision). Debatten rundt forslaget til nytt regelverk har spesielt vært  knyttet til forslag om å innføre  strengere regler for å godkjenne plantevernmidler med innhold av de mest helsefarlige stoffene og miljøgiftene, basert på kriterier for stoffenes farlige egenskaper, et forslag som Parlamentet har ønsket å styrke ytterligere. Fra industriens side spesielt har det vært reist kritikk mot kommisjonen for mangelfull konsekvensutredning i foranlednigen til forslag til nytt regelverk. Kommisjonen på sin side har senest desember 2008 gått sterkt i rette med denne kritikken. Ut fra daværende kunnskap, var konsekvensutredningen den beste den kunne fremskaffe og er også gyldig idag. Kritikken fra industrien, sies det, er sterkest fra de som var lite aktive i å fremskaffe etterspurte data til kommisjonens konsekvensutredning.

Kriteriene i godkjenningsordningen for miljøgifter og de mest helsefarlige stoffene samsvarer i stor grad med tilsvarende kriterier i det generelle kjemikalieregelverket (REACH) for godkjenning av bruk av de mest bekymringsfulle kjemiske stoffene. Endringen bidrar derfor til bedre konsistens mellom reglene på plantevernmiddelområdet og reglene for bruk og markedsføring av kjemikalier ellers.

Status for behandling i Råd og Parlament:
I andre gangs behandling  kom Parlament og Råd 17. desember 2008 frem til et  kompromiss.  Fremforhandlet avtale imøtekommer langt på vei parlamentsmedlemmenes innsigelser under første lesning. Etter plenumsdiskusjondiskusjon 12. januar 2009, godkjente Parlamentets flertall kompromissteksten 13. januar d.å..  Det gjenstår bare en formell godkjennelse i Rådet før det er endelig vedtatt.

Godkjenningsordningen
Det reviderte regelverket innfører strengere hindre for å bruke farlige stoffer i plantevernmidler, med et skifte vekk fra en ren risikobasert tilnærming over mot en mer farebasert tilnærming basert på stoffenes iboende egenskaper. De mest helsefarlige stoffene (dvs. stoffer som kan påvirke arvestoffet, være kreftfremkallende eller påvirkre forplantningen),samt miljøgiftene (giftige, bioakkumulerbare og lite nedbrytbare stoffer) forbys  i plantevernmidler med mindre deres effekt er neglisjerbar. Plantevernmidler med alvorlig effekt på nervesystemet, det immunologiske- og hormonelle systemet forbys hvis de ikke er absolutt avgjørende for å bekjempe trusler mot plantehelsen. Det er innført en substitusjonsplikt, som innebærer at der mindre farlige alternativer finnes, skal disse erstatte farlige substanser i plantevernmidlene. Etter påtrykk fra Parlamentet, er frist for utskifting redusert fra 5 til 3 år.

Kommisjonen  vil sette opp en posisitivliste for EU over samtlige godkjente kjemiske substanser i plantevernmidler. Listen skal brukes av medlemslandene i licensering  på nasjonalt nivå av pesticider, eventuelt for gjensidig godkjenning av andre lands godkjenninger. EU  skal deles i 3 soner med gjensidig godkjenning innen hver sone av plantevernmidler.  Etter markant påtrykk fra Parlamentet gir regelverket åpning for enkeltland å forby et produkt hvis helt spesielle forhold foreligger.

Nytt regelverk vil gradvis erstatte eksisterende lovgivning. Plantevernmidler på markedet som er godkjent under nåværende regelverk, vil kunne omsettes inntil godkjenningen går ut.

Direktivet om bærekraftig bruk
Avtalen mellom Råd og Parlament forplikter medlemslandene å ha godkjente, nasjonale tiltaksplaner. Overordnet mål er å redusere risiki og påvirkningen som bruk av plantevernmilder har på human helse og miljø. All håndtering og kunnskap rundt bruk av plantevernmidler ned på brukernivå, skal styrkes. Arbeidet med utvikling av alternative metoder til kjemikalier til skadedyrsbekjempelse, skal trappes vesentlig opp. Tiltaksplanene skal ha kvantitative og kvalitative reduksjonsmål sammen med timetabell for måloppnåelse.

I utkast til regelverk er omsynet til bevaring av bier sterkt vektlagt.

For uttesting av plantevernmidler skal metoder andre enn bruk av forsøksdyr, være regelen. Forsøksdyr skal være et absolutt sistevalg. Dobbelttesting skal ikke forekomme. Eksisternede kunnskap oppnådd gjennom bruk av forsøksdyr, skal være åpen for bruk i utvikling av nye midler.

Sprøyting fra fly og helikopter forbys. Unntak kan innvilges av nasjonal myndighet. Akvatiske områder og drikkevann vies spesiell oppmeksomhet. Det skal opprettes buffersoner i akvatiske områder. Det skal iverksettes sikringstiltak for drikkevannskilder, overflatevann og grunnvanns-forekomster. Heller ikke lagring av kjemikalier vil være tilltatt i utsatte områder.

Se vedlagte pressemeldinger fra kommisjonen; orientering om Parlamentets vedtak samt svar på de vanligste spørsmål knyttet opp til "pakken".