Historisk arkiv

Siste plenumssesjon i Europaparlamentet før valget

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

<p>Europaparlamentets siste plenumssesjon før valget på nytt parlament fant sted i Strasbourg 4.-7. mai. EU-delegasjonen rapporterer.</p>

Europaparlamentets siste plenumssesjon i denne femårsperioden før valget 4.-7. juni var preget av:

En omfattende dagsorden med mange saker som skulle avsluttes før oppløsningen av EP. Mange representanter som stiller til gjenvalg benyttet anledningen til å markere seg, mens andre benyttet anledningen til å takke for seg.
Mye oppmerksomhet om det tsjekkiske formannskapet både fordi plenum var midt under et regjeringsskifte og fordi senatet i Tsjekkia godkjente Lisboa-traktaten mens plenum foregikk. Den økonomiske krisen og den stigende arbeidsledigheten fikk mye oppmerksomhet og satte sitt preg på debatten og behandlingen av mange av sakene.
EP ga klart uttrykk for at de ønsket innflytelse på utnevnelsen av ny Kommisjonspresident som skal finne sted til sommeren. Selsaken fikk relativt stor oppmerksomhet. Inuitter fra Canada og Grønland i tradisjonelle klær, og dyrevelferdsorganisasjonen IFAW med bl.a. oppblåsbar kjempesel utenfor inngangen kjempet for sine standpunkter til det siste og satte sitt preg på plenumssesjonen.  

Nedenfor følger omtale av behandlingen av følgende saker:

• Forbud mot handel med selprodukter
• Forberedelsene til Det europeiske råd 18.-19. juni
• Debatt om Lisboatraktatens følger for Parlamentet - utnevning av ny kommisjonspresident i fokus
• Vedtak av finansieringspakken på fem milliarder euro
• Vedtak av tredje pakke om reform av Europaparlamentets interne prosedyrer
• Revisjon av regelverket for elektronisk kommunikasjon
• Nye sanksjonsregler i skipsforurensningsdirektivet
• Energimerking av varer
• Nye regler for asylpolitikken - behandling av første asylpakke

1. Forbud mot handel med selprodukter
Forbud mot handel med selprodukter ble vedtatt med et overveldende flertall. Dette var som forventet. De vedtatte reglene forbyr all handel med selprodukter fra kommersiell selfangst. Det skal være lov å importere selprodukter til personlig forbruk. Selprodukter som stammer fra inuittenes tradisjonelle fangst er unntatt fra forbudet. Unntatt er også selprodukter som stammer fra jakt som har som formål å regulere bestanden der hvor den er i overtall i forhold til ressursgrunnlaget.
 
En utførlig rapport om EPs behandling av denne saken ble hjemsendt fra EU-del 06.05.09.
 
Vedtatte tekster finnes på denne lenken: http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?pubRef=-//EP//TEXT+TA+P6-TA-2009-0342+0+DOC+XML+V0//EN&language=EN
 
2. Forberedelsene til Det europeiske råd 18.-19. juni.
 
Rådet, representert ved Tsjekkias visestatsminister for europasaker Alexandr Vondra, og Kommisjonspresident Barroso redegjorde for forberedelsene til toppmøtet 18.-19. juni.
 
Vondra tok først opp Lisboatraktaten og viktigheten av at den kunne tre i kraft fra årsskiftet. Han hadde forhåpninger om å komme i havn med en ordning for Irland som ivaretar det irske folkets interesser slik at landet kan ratifisere i løpet av høsten. Han forsikret deretter EP om at de ville bli konsultert på passende måte når det gjaldt utvelgelse av Kommisjonspresidenten. Vondra sa videre at toppmøtet ville drøfte håndteringen av den økonomiske krisen, bl.a. gjennom bedre overvåking og regulering av finansinstitusjonene. Forberedelsene til klimatoppmøtet i København vil bli drøftet. Vondra sa at EU i København var forberedt på å ta sin rettmessige del av byrdene. Østlig partnerskap, Den sørlige korridor og oppfølging av EUs toppmøte med hhv. Japan, Canada og Russland som alle finner sted denne måneden, vil stå på dagsordenen.
 
Barroso mente at to nøkkelområder måtte stå i fokus i diskusjonen om den økonomiske krisen på toppmøtet: Det ene var gjenoppbyggingen av et robust finansieringssystem som overvåkes på europeisk og ikke nasjonalt nivå. Det andre nøkkelområdet er sysselsetting der responsen ikke kan begrenses til tekniske løsninger, men må baseres på kjerneverdier som solidaritet og sosiale rettigheter. En  sosial markedsøkonomi måtte gjenoppbygges.
 
Etter redegjørelsen var det debatt, og Lisboatraktaten, utnevnelse av ny Kommisjonspresident og de sosiale konsekvensene av den økonomiske krisen var hovedsakene i debatten. Daul (EPP, konservative) mente at Kommisjonspresidenten burde være en person som representerte den største politiske gruppen i EP. Swoboda (PSE, sosialdemokratene) vil ha en Kommisjon som tar mer hensyn til sosiale aspekter enn den nåværende. EUs institusjoner og medlemsland må nå iverksette tiltak for å forhindre arbeidsledighet blant ungdom. Watson (ALDE, liberale) var opptatt av at det skulle være klarhet i det juridiske grunnlaget for utvelgelse av ny Kommisjon. Derfor måtte den basere seg på enten bare Nice-traktaten eller bare Lisboa-traktaten.
 
3. Debatt om Lisboatraktatens følger for Parlamentet - utnevning av ny kommisjonspresident i fokus
 
Grunnlaget for debatten var fem rapporter om ulike aspekter av traktaten:
EPs nye rolle og ansvar ved gjennomføringen av Lisboatraktaten (Jo Leinen), 
Lisboatraktatens innvirkning på den institusjonelle balansen i EU (Jean-Luc Dehaene), 
Utviklingen av forbindelsene mellom EP og de nasjonale parlamentene under Lisboatraktaten (Elmar Brok),
De finansielle aspektene ved Lisboatraktaten (Catherine Guy-Quint),
Gjennomføringen av borgerinitiativet (Sylvia Kaufmann).
 
Rapportene ble vedtatt med stort flertall.
 
Før plenumssesjonen skapte rapportene høylytt diskusjon i EP på grunn av at enkelte grupperinger mente tre av rapportene tar den irske folkeavstemmingen for gitt. Rapportene ble i siste minutt vedtatt satt opp på dagsorden. Lisboatraktaten har vært behandlet i alle EPs komiteer.
 
Samtlige rapportører gratulerte det tsjekkiske Senatet som samme dag hadde sagt ja til traktaten (kun presidentens underskrift gjenstår i Tsjekkia). Det var optimisme blant rapportørene mht. ratifikasjon før årsskiftet, men samtidig ble det advart mot å ta Irland for gitt. Det ble fremhevet at Europaparlamentet blir en av vinnerne dersom traktaten trer i kraft, både med hensyn til lovgivningen og budsjettet. Den felles beslutningsprosedyren vil bli regelen, og gjør at EP likestilles med Rådet. Dehaene kalte dette "the union method", og påpekte også EPs økte myndighet i forhold til internasjonale traktater. Elmar Brok trakk særlig frem det faktum at 26 parlamenter nå har gitt grønt lys til traktaten, og kalte Lisboatraktaten for "the Treaty of Parliaments". Dette viser, mente han, at EU er demokratisk. Han avfeide dermed at EU lider av et demokratisk underskudd, og mente at prosessen med ratifiseringen av Lisboatraktaten gir demokratisk legitimitet til EU-systemet. I denne sammenheng påpekte Kaufmann at prosessen i Irland har vist at det er et gap mellom borgerne og EU, men at en rekke nyvinninger under Lisboatraktaten vil minske dette skillet, eksempelvis "borgerinitiativet".
 
Margot Wallström var også full av lovord etter Tsjekkias ja til traktaten, og mente at Irland etter toppmøtet i desember i fjor ville kunne få de nødvendige forsikringer for at traktaten også kan ratifiseres der.
 
Europaparlamentets ordstyrer under debatten ble så begeistret av innleggene fra rapportørene og Kommisjonens visepresident at han spontant foreslo at innleggene skal samles i en rapport og oversettes til EUs 22 språk og kunne fungere som informasjonsnotat om Lisboatraktaten til EUs borgere.
 
Et av hovedtemaene under debatten var ønsket fra EP om at Rådet uformelt følger Lisboatraktatens opplegg for utnevnelse av neste Kommisjonspresident. Lisboatraktaten legger opp til at presidenten blir valgt av EP etter forslag fra Rådet. Rådet må ta i betraktning resultatet av valget av nytt EP samt konsultere med EPs politiske grupperinger, jf. art. 17 i LT. Dette vil i praksis bety et nytt tidsskjema for utnevnelsen; EP trenger 2 uker etter valget for å konstituere seg. Konsultasjoner mellom presidentene i Rådet og EP vil da skje 3 uker etter valget. Deretter må det avholdes separate møter mellom presidenten i Rådet (formannskapet) og de politiske grupperingene i EP. Under det gjeldende regelverket er ikke medlemslandene forpliktet til å konsultere EP, eller ta valgresultatet i betraktning når de fremmer forslag til kandidat. Den nåværende prosessen skjer som regel bak lukkede dører og er preget av politisk tautrekking. Ny president for Kommisjonen vil etter EPs forslag kunne bli utnevnt 4 uker etter valget.   
 
De vedtatte rapportene kan leses her:
 
http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?pubRef=-//EP//TEXT+TA+P6-TA-2009-0373+0+DOC+XML+V0//EN&language=EN (Leinen)
http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?type=TA&reference=P6-TA-2009-0387&language=EN&ring=A6-2009-0142 (Dehaene)
http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?type=TA&reference=P6-TA-2009-0388&language=EN&ring=A6-2009-0133 (Brok)
http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?type=TA&reference=P6-TA-2009-0374&language=EN&ring=A6-2009-0183 (Guy-Quint)
http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?type=TA&reference=P6-TA-2009-0389&language=EN&ring=A6-2009-0043 (Kaufmann)
 
4. Vedtak av finansieringspakken på fem milliarder euro
Europaparlamentet stemte over kompromisset fra trilogforhandlingene om EUs økonomiske krisepakke. Pakken er på €5 mrd. Ca. € 4 mrd. går til offshore vindkraft, karbonfangst og -lagring og gass- og elektrisitetsinfrastruktur. Ca. € 1 mrd. går til utvikling av rurale områder, herunder utbygging av bredbåndsnett slik at også folk i rurale områder får god internettdekning, men også til tiltak i forbindelse med reform av den felles landbrukspolitikken. Pengene skal fordeles i 2009 og 2010.
 
Mange MEPs var opptatt av at prosjektene kom raskt i gang, og både energikommissær Piebalgs og landbrukskommissær Fischer Boel understreket at de ville gå raskt videre med iverksettelsen. Det var bred oppslutning i EP om de tre rapportene i pakken som finnes her:
 
Energiprosjekter: http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?pubRef=-//EP//TEXT+TA+P6-TA-2009-0366+0+DOC+XML+V0//EN&language=EN
Utvikling av landsbygda: http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?pubRef=-//EP//TEXT+TA+P6-TA-2009-0352+0+DOC+XML+V0//EN&language=EN
Endring av interinstitusjonell avtale om den finansielle rammen for 2007-2013: http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?pubRef=-//EP//TEXT+TA+P6-TA-2009-0354+0+DOC+XML+V0//EN&language=EN
 
5. Vedtak av tredje pakke om reform av Europaparlamentets interne prosedyrer
 
EP vedtok den tredje pakken med reform av interne prosedyrer. Blant reformene kan det være verdt å merke seg at det nå er den utgående presidenten som leder første plenum i det nyvalgte parlamentet inntil ny president er valgt. Dersom ikke den tidligere presidenten blir gjenvalgt til EP, er det en av visepresidentene som trer inn. Tidligere har det vært EPs eldste medlem som har hatt denne funksjonen. Årsaken til at man ville endre denne prosedyreregelen nå, var en utbredt frykt for at den eldste i det nyvalgte EP ville bli Jean-Marie Le Pen.
 
Med denne reformpakken er prosessen som startet for to år siden avsluttet. De to andre reformpakkene ble vedtatt høsten 2007 og høsten 2008.
De vedtatte rapportene finnes på denne siden: http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?type=TA&reference=20090506&secondRef=TOC&language=EN
 
6. Revisjon av regelverket for elektronisk kommunikasjon (eKom-pakken)
 
Annengangsbehandlingen til Europaparlamentet (EP) av revisjon av eKom-pakken ble mer dramatisk enn ventet, da EP med 407 stemmer valgte å stå ved en  bestemmelse (amendment 138) fra EPs første behandling, som presiserer at en brukers tilgang til Internett ikke kan begrenses uten en avgjørelse i domstolene. I praksis innebærer EPs posisjon at man ikke gir støtte til det uformelle kompromisset som var oppnådd i forkant mellom Det tsjekkiske formannskapet, Europakommisjonen og EP. For øvrig stemte EP for kompromisset på eKom-pakken, som inkluderer Catherine Trautmanns (PES, Frankrike) rapport, Malcolm Harbours, (Epp-ED, UK) USO-rapport og Pilar del Castillos (Epp-ED, Spania) BEREC-rapport.
 
eKom-pakken går nå trolig inn i forliksprosedyre, som følge av at hele regelverket henger så nært sammen, om ikke Rådet skulle akseptere EPs andre behandling. Det knytter det seg imidlertid stor usikkerhet til, fordi flere land ønsker diskresjon til å gi administrative myndigheter denne kompetansen. Land som Frankrike, UK, Nederland og Sverige er blant disse landene. Forutsatt at saken går til forliksprosedyre, vil den formelle prosessen trolig finne sted tidlig høst 2009, under ledelse av Det svenske formannskapet.
 
Under plenumsdebatten i EP var det dette elementet som i all hovedsak opptok representantene. Elementet må sees i lys av det kommende valget i EP. Piratpartiet, er nå på kort tid blitt det fjerde største partiet i Sverige i etterkant av Pirate Bay-dommen, og ligger an til å få en representant i EP. I etterkant av avstemmingen uttalte også en av de to franske forslagsstillerne bak amendment 138 at dette var et nederlag for President Sarkozy. Det tsjekkiske formannskapet har uttrykt skuffelse over EPs posisjon i saken, og knytter resultatet av behandlingen i EP opp til en del MEPs behov for å markere seg i forbindelse med det kommende valget.
 
Vedtatte tekster kan hentes på denne siden:
http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?language=EN&type=TA&reference=20090506&secondRef=TOC
 
7. Nye sanksjonsregler i skipsforurensningsdirektivet:
 
Parlamentet gikk med stort flertall inn for å godta førstebehandlingsavtalen med Rådet om endringene i skipsforurensningsdirektivet. Dette medfører at direktivet får nye regler om straff for overtredelse av direktivets handlingsnormer. Endringene av direktivet har prinsipiell betydning for Norges del, jf. diskusjonen om straffereglers EØS-relevans. Direktivendringene antas å tre i kraft i løpet av sommeren eller høsten 2009 med en gjennomføringsfrist på 12 måneder fra ikrafttredelsesdatoen. Resolusjonen og direktivteksten mv. ligger her:  http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?type=TA&reference=P6-TA-2009-0344&language=EN&ring=A6-2009-0080
 
8. Energimerking av varer
Saksordfører Anni Podimatas rapport på nytt direktiv om et rammeverk for merking av energirelaterte produkter ble vedtatt 05.05 under EPs siste plenumssesjon før valget 4-7. juni. EP krever her at en lukket A-G-skala for merking beholdes for alle produkter og oppdateres jevnlig, for å unngå at alle produkter på sikt blir merket A eller bedre. Kommisjonen har i sitt forslag ikke beskrevet den tekniske utformingen av merkingen, men henviser dette til komitologi som under det eksisterende direktivet.


Vedtatt tekst finnes på denne lenken: http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?pubRef=-//EP//TEXT+TA+P6-TA-2009-0345+0+DOC+XML+V0//EN&language=EN

EP vedtok også en resolusjon som blokkerer innføringen av ny merkeskala for TV-apparater under det eksisterende direktivet. EP bruker dermed for første gang siden innføringen i 2006 en slik prosedyre for å stoppe implementeringsvedtak fra komitologi.

Vedtatt tekst finnes på denne lenken: http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?pubRef=-//EP//TEXT+TA+P6-TA-2009-0357+0+DOC+XML+V0//EN&language=EN

 9. Nye regler for asylpolitikken - behandling av første asylpakke

Europaparlamentet vedtok 7. mai forslagene tilhørende den såkalte første asylpakken, dvs. forslag om endringer i mottaksdirektivet, Dublin-forordningen, Eurodac-forordningen og forslag om opprettelsen av et europeisk støttekontor for asyl. Dette er første behandling i EP. Forslagene er fortsatt til behandling i Rådet.
EP uttrykte generell støtte til samtlige forslag (som ble vedtatt med stort flertall, inkludert mindre endringsforslag fra EPs side). Det viktigste endringsforslaget fra EP var innføringen av en obligatorisk solidaritetsmekanisme gjennom omfordeling av personer med krav på beskyttelse internt i Europa. Hovedbegrunnelsen for dette er å avhjelpe situasjonen i land på EUs yttergrense, som har et særlig migrasjonspress. EP ser dette nødvendig for å sikre beskyttelse til de som trenger det i EU.

Dublin- og Eurodac-forordningene er av direkte relevans for Norge gjennom våre samarbeidsavtaler.

En mer utfyllende rapport om EPs behandling er hjemsendt 11.05.09.

Vedtatte tekster kan hentes på denne siden: http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?type=TA&reference=20090507&secondRef=TOC&language=EN