Forslag til ambisiøs klimaavtale

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Kommisjonen la 28. januar frem forslag til elementer i en ny ambisiøs klimaavtale.  Blant forslagene er at utviklede land bør redusere sine utslipp med 30% i forhold til 1990-nivå innen 2020. Miljøråd Henrik Eriksen rapporterer.

Kommisjonen la 28. januar frem sitt forslag til elementer i en ny ambisiøs klimaavtale. Kommisjonen foreslår tiltak for både EU og resten av verden med sikte på å nå målet om å begrense den globale oppvarming under 2 grader:

• utviklede land bør ha mål om 30% utslippskutt fra 1990
• utviklingsland skal samlet redusere utslippene med 15-30% innen 2020
• internasjonal finansiering av klimatiltak må økes kraftig, men uten å ta klar stilling til ny internasjonal finansieringsmekanisme
• etablere felles karbonmarked i OECD-området innen 2015

EU-Kommisjonen la onsdag 28. januar frem et kommuniké (Communication - Towards a comprehensive climate change agreement in Copenhagen) som grunnlag for diskusjon i EUs politiske organer om EU-posisjonene til klimakonferansen i København i desember 2009. På pressekonferansen uttalte miljøkommisær Stavros Dimas at  enighet i København er siste sjanse for å få kontroll på den globale oppvarmingen. Han understreket at det er viktig at USA igjen vil delta konstruktivt i det internasjonale klimaarbeidet, og viste til viktigheten av å involvere land som Kina og India. Han la særlig vekt meldingens fokus på finansiering - det årlige investeringsbehov til utslippsreduserende tiltak vil øke med 175 mrd. euro i 2020, hvorav halvparten i utviklingsland. Behovet for finansiering av tilpasninger til uunngåelige klimaendringer i utviklingsland vil i 2030 beløpe seg til mellom 23 og 54 mrd. euro per år. Dimas understreket at å finne løsninger for finansieringen derfor vil være helt avgjørende for å få enighet i på klimakonferansen i København.
 
Hva foreslår Kommisjonen?
Elementene i meldingen er de samme som har vært kjent før, men omtalen av finansieringsforpliktelser fra utviklede land og EU er mindre detaljert enn i tidligere utkast. Det er fortsatt EUs hovedmål å begrense global oppvarming til under 2 grader over førindustriell tid, det samme målet som Norge har. Hovedelementene i meldingen/kommunikeet er:
 
• Utviklede land skal skal fortsatt være ledende i det internasjonale arbeidet med å bekjempe klimaendringer. Kommisjonen foreslår at målet for alle utviklede land må være at de reduserer 1990-utslippene med 30% innen 2020
• Utviklingsland bør som gruppe redusere sine utslipp med 15-30% sammenlignet med et business as usual-scenario. Utviklingsland skal ikke ha spesifikke mål, men oppnå dette gjennom nasjonale lavkarbon utviklingsstrategier som skal legges frem før utgangen av 2001 (gjelder ikke de fattigste landene)
• Det foreslås konkrete kriterier for å for å vurdere om ulike nasjonal mål tilsvarer en sammenlignbar innsats (BNP/capita, klimagassutslipp/BNP, utslipps- og befolkningstrender 1990-200)
• Internasjonal luftfart og skipsfart bør inkluderes i ny avtale
• Ny avtale må hjelpe land å tilpasse seg uunngåelige klimaeenringer. Alle land bør lage nasjonale tilpasningsstrategier, og de sårbare utviklingsland skal få fiansiell og teknologisk støtte
• En kraftig økning i forskning, utvikling og demonstrasjon av lavkarbon- og tilpasningsteknologi
• Ivesteringer for å redusere klimagassutslipp må økes, anslagsvis med rundt 175 mrd. euro i 2020 der halvparten investeres i utviklingsland, inkl. skogssektoren
• Innovative addisjonelle finansieringsmekanismer, der både årlige faste bidrag (meksikansk forslag) og øremerking av inntekter fra internasjonale klimakvoter (norsk forslag) beskrives som mulige.
• Innen 2015, etablere et OECD-dekkende karbonmarked gjennom å koble sammen EUs kvotehandelsmarked med sammenlignbare markeder. Utviklingsland bør kunne kobles på innen 2020.
• Forbedre CDM-systemet, der dette fases ut for relativt avanserte utviklingsland og erstattes av sektorielle systemer for karbonkreditter.

Kommisjonen bidrar særlig til å sette fokus på behovet for å finne gode løsninger for å finansiere internasjonale klimatiltak, både utslippsreduserende tiltak og tiltak for å tilpasse seg klimaendringene. Ut fra et norsk perspektiv er det bra at det norske forslag til finansiering av klimatiltak i utviklingsland er beskrevet som en av opsjonene (nevnes ikke konkret som norsk forslag i meldingen, men hadde denne betegnelsen i en presentasjon av Kommisjonen).
 
Forslaget får referansen COM (2009) 39. Vedlagt finner du en preliminær versjon.
 
Veien videre
Kommunikeet er adressert til Rådet og Parlamentet. Det skal behandles på miljørådsmøtet, i ECOFIN i mars. Det vil også være tema på vårens toppmøte. Det tas sikte på at rådskonklusjoner kan vedtas på miljørådsmøtet i juni. Den vil også bli debattert i Europaparlamentet så raskt som mulig, men tid for dette er avklart ennå.

Kommisjonen la 28. januar frem forslag til elementer i en ny ambisiøs klimaavtale.  Blant forslagene er at utviklede land bør redusere sine utslipp med 30% i forhold til 1990-nivå innen 2020. Miljøråd Henrik Eriksen rapporterer.

Kommisjonen la 28. januar frem sitt forslag til elementer i en ny ambisiøs klimaavtale. Kommisjonen foreslår tiltak for både EU og resten av verden med sikte på å nå målet om å begrense den globale oppvarming under 2 grader:

• utviklede land bør ha mål om 30% utslippskutt fra 1990
• utviklingsland skal samlet redusere utslippene med 15-30% innen 2020
• internasjonal finansiering av klimatiltak må økes kraftig, men uten å ta klar stilling til ny internasjonal finansieringsmekanisme
• etablere felles karbonmarked i OECD-området innen 2015

EU-Kommisjonen la onsdag 28. januar frem et kommuniké (Communication - Towards a comprehensive climate change agreement in Copenhagen) som grunnlag for diskusjon i EUs politiske organer om EU-posisjonene til klimakonferansen i København i desember 2009. På pressekonferansen uttalte miljøkommisær Stavros Dimas at  enighet i København er siste sjanse for å få kontroll på den globale oppvarmingen. Han understreket at det er viktig at USA igjen vil delta konstruktivt i det internasjonale klimaarbeidet, og viste til viktigheten av å involvere land som Kina og India. Han la særlig vekt meldingens fokus på finansiering - det årlige investeringsbehov til utslippsreduserende tiltak vil øke med 175 mrd. euro i 2020, hvorav halvparten i utviklingsland. Behovet for finansiering av tilpasninger til uunngåelige klimaendringer i utviklingsland vil i 2030 beløpe seg til mellom 23 og 54 mrd. euro per år. Dimas understreket at å finne løsninger for finansieringen derfor vil være helt avgjørende for å få enighet i på klimakonferansen i København.
 
Hva foreslår Kommisjonen?
Elementene i meldingen er de samme som har vært kjent før, men omtalen av finansieringsforpliktelser fra utviklede land og EU er mindre detaljert enn i tidligere utkast. Det er fortsatt EUs hovedmål å begrense global oppvarming til under 2 grader over førindustriell tid, det samme målet som Norge har. Hovedelementene i meldingen/kommunikeet er:
 
• Utviklede land skal skal fortsatt være ledende i det internasjonale arbeidet med å bekjempe klimaendringer. Kommisjonen foreslår at målet for alle utviklede land må være at de reduserer 1990-utslippene med 30% innen 2020
• Utviklingsland bør som gruppe redusere sine utslipp med 15-30% sammenlignet med et business as usual-scenario. Utviklingsland skal ikke ha spesifikke mål, men oppnå dette gjennom nasjonale lavkarbon utviklingsstrategier som skal legges frem før utgangen av 2001 (gjelder ikke de fattigste landene)
• Det foreslås konkrete kriterier for å for å vurdere om ulike nasjonal mål tilsvarer en sammenlignbar innsats (BNP/capita, klimagassutslipp/BNP, utslipps- og befolkningstrender 1990-200)
• Internasjonal luftfart og skipsfart bør inkluderes i ny avtale
• Ny avtale må hjelpe land å tilpasse seg uunngåelige klimaeenringer. Alle land bør lage nasjonale tilpasningsstrategier, og de sårbare utviklingsland skal få fiansiell og teknologisk støtte
• En kraftig økning i forskning, utvikling og demonstrasjon av lavkarbon- og tilpasningsteknologi
• Ivesteringer for å redusere klimagassutslipp må økes, anslagsvis med rundt 175 mrd. euro i 2020 der halvparten investeres i utviklingsland, inkl. skogssektoren
• Innovative addisjonelle finansieringsmekanismer, der både årlige faste bidrag (meksikansk forslag) og øremerking av inntekter fra internasjonale klimakvoter (norsk forslag) beskrives som mulige.
• Innen 2015, etablere et OECD-dekkende karbonmarked gjennom å koble sammen EUs kvotehandelsmarked med sammenlignbare markeder. Utviklingsland bør kunne kobles på innen 2020.
• Forbedre CDM-systemet, der dette fases ut for relativt avanserte utviklingsland og erstattes av sektorielle systemer for karbonkreditter.

Kommisjonen bidrar særlig til å sette fokus på behovet for å finne gode løsninger for å finansiere internasjonale klimatiltak, både utslippsreduserende tiltak og tiltak for å tilpasse seg klimaendringene. Ut fra et norsk perspektiv er det bra at det norske forslag til finansiering av klimatiltak i utviklingsland er beskrevet som en av opsjonene (nevnes ikke konkret som norsk forslag i meldingen, men hadde denne betegnelsen i en presentasjon av Kommisjonen).
 
Forslaget får referansen COM (2009) 39. Vedlagt finner du en preliminær versjon.
 
Veien videre
Kommunikeet er adressert til Rådet og Parlamentet. Det skal behandles på miljørådsmøtet, i ECOFIN i mars. Det vil også være tema på vårens toppmøte. Det tas sikte på at rådskonklusjoner kan vedtas på miljørådsmøtet i juni. Den vil også bli debattert i Europaparlamentet så raskt som mulig, men tid for dette er avklart ennå.