Rådsmøte for landbruk og fisk

<p>25. mai var det rådsmøte for landbruks- og fiskeriministrene, med mellom annet&nbsp;forslaget om forenkling av regelverket for den felles landbrukspolitikken på dagsordenen. Landbruksråd Bjørn&nbsp;Eidem rapporterer.&nbsp;</p>

Rådsmøtet (jordbruk og fiskeri) fant sted mandag 25. mai i Brussel. På forhånd var det ventet at behandlingen av forslaget om forenkling av CAP-regelverket ville bli den viktigste saken. Under "any other business sto også situasjonen i markedene for hhv melk og svinekjøtt og mer generelt matvareprisutviklingen. Finland har dessuten reist spørsmålet om kompensasjon for tap av husdyr som følge av rovdyrangrep (ulv, gaupe, bjørn).

Forenkling av det landbrukspolitiske regelverket
”Simplification” var hovedsaken på jordbruksagendaen denne gangen. Det er samtidig en profil-sak for det tsjekkiske formannskapet. Rådets nye formann, Jakub Sebesta, som  overtok som tsjekkisk landbruksminister tidligere i mai kunne lose forslaget inn til enstemmig vedtakelse. Selv om det ikke noe endelig gjennombrudd er det et viktig vedtak og kommer etter grundig diskusjon på forrige rådsmøte og i spesialkomiteen (SCA).

Vedtaket innebærer bl.a. at sjefene for de iverksettende og utbetalende etatene i CAP-systemet løpende skal presenter forslag til rådet om forenkling, målet på kort sikt er 25 % reduksjon i administrativ byrde, men det legges også en plan for videre arbeid med regelverket under ”cross compliance”. Det er også etablert en liste av 39 konkrete tiltak som er spilt inn fra ulike medlemsland, som nå skal vurderes av Kommisjonen. Det svenske formannskapet kommer med andre ord til å få saken som en av sine betydelige oppgaver i andre halvår.

Markedet for melk og meieriprodukter
Før og under møtet foregikk det høylydte demonstrasjoner på plassen utenfor rådsbygningen. Demonstrasjonene samlet bønder fra mange EU-land, men med vekt på Tyskland og Frankrike. Demonstrantenes krav gikk i første rekke på situasjonen i markedet for melk, ett av kravene var revurdering av økningen av produksjonskvotene for melk som ble vedtatt som et ledd i helsejekken. 

Samtidig med at demonstrasjonene pågikk, uttalte Mariann Fischer Boel at det ikke var noen sammenheng mellom de økte kvotene og fallet i melkepriser. Hun viste til at det faktisk er et fall i melkeproduksjonen og at kvotene pt ikke fylles. Det kommer av at etterspørselen i markedet har falt og svaret på det er redusert produksjon, konstaterte hun lakonisk.

Talsmann Michael Mann i DG Agri gjennomgikk på en pressebriefing de tiltakene som er gjennomført med sikte på å stabilisere melkemarkedet som omfatter eksportrestitusjon, støtte til privat laring og intervensjonskjøp. Dessuten ble det frigjort midler i helsesjekken til tiltak for meieribruksregioner, endelig er det satt av en mrd € til regionalutvikling i bygder i EUs økonomiske krisepakke. Mann understreket også at det er igangsatt granskning av verdikjedens funksjon og hvilke ledd som tjener penger.

Frankrikes Michel Barnier gjorde seg også sterkt gjeldende i mediebildet i forkant av rådsmøtet på mandag. Han ønsket sterkere virkemiddelbruk for melk, men også mer generelt for grasbaserte produksjoner. Demonstrasjonene og medieoppstyret blir sett mye i sammenheng med det forestående parlamentsvalget.

Til selve rådsmøtet hadde Frankrike sammen med Tyskland og Østerrike lagt fram et mer konkret dokument, med bl.a. krav om høyere intervensjonsnivå, mer eksportrestitusjon og gjeninnføring av SMP til fôr. Det ble en debatt hvor nesten alle ministrene tok ordet og drøftet landbrukspolitiske tiltak så vel som mer markeds- og dagligvareorienterete tiltak.

Mange av kravene var tidligere avvist av kommisjonær Fischer Boel, men hun overrasket med å gå inn for å forskuttere utbetalingen av enkeltbruksstøtte til alle bønder. Dette vil midlertidig redde likviditeten for mange bønder i påvente av bedre inntektsstrøm på høsten. Hun lovet også å se på mulighetene av å forlenge perioden med intervensjonstiltak etter 15. august. Hun avviste imidlertid SMP til fôr og skal også ha avvist forslag om å utvide listen av produkter som inngår i skolemelkordningen,

Markedet for svinekjøtt
På initiativ av Frankrike ble det ny debatt om problemene i svinekjøttmarkedet. Dette har vært en gjenganger på de siste rådsmøtene. Det som er nytt nå er influensaen som urettmessig har blitt forbundet med svineproduksjon og ført til frykt i markedet. Bl.a. Italia og Hellas kunne melde om fall i forbruket.  Kommisjonær Fischer Boel mente imidlertid at markedssituasjonen fortsatt er i bedring og vil nøye seg med å overvåke situasjonen.

Matvarepriser
På initiativ av Polen ble det også en diskusjon om prisdannelse og matvarekjedens funksjon. Landbruksminister Sawicki holdt ett innlegg hvor han bl.a. pekte på den sterkt økende konsentrasjon og andel av fortjenesten som går til handelsleddet. Fischer Boel møtte kritikken fra Polen med å peke på Kommisjonens arbeid med en overvåkningsordning og framriftsplanen hvor DG Agri har forpliktet seg til å legge fram forslag til konkrete tiltak i desember. Hun understreket, som hun alltid gjør, at det er det enkelte lands konkurransemyndigheter som må ta action overfor kjeder som misbruker sin posisjon. Hun oppfordret til at det skjer.  

Rovdyrkompensasjon
Finland har reist spørsmålet om kompensasjon for tap av husdyr som følge av rovdyrangrep (ulv, gaupe, bjørn).  Kommisjonæren var ikke avvisende til å se på tiltak i forhold til dette og pekte på Romatraktatens art 87(3c), som gir mulighet for unntak fra statstøttergelverket når det ikke påvirker handel. Det ble også pekt på muligheten av fellingsjakt og bygdeutviklingstiltak. Mange nye medlemsland ga støtte til videre arbeid med dette. Blant dem var Romania med sin bjørnestamme på 6000 individer.