Rådsmøte for fiskeriministrene

<p>EUs fiskeri-og landbruksministre møttes til rådsmøte 25. mai. Fiskeriråd Paul Oma rapporterer.</p>

 

EUs fiskeri-og landbruksministre møttes i går til Rådsmøte i Brussel. Møtet ble ledet av den tsjekkiske landbruksministeren Jakub Šebesta. Det var det første Rådsmøtet han ledet som følge av regjeringsskiftet i Tsjekkia tidligere i måneden. På pressekonferansen etter rådsmøtet var det kun landbrukskommissær Mariann Fischer Boel som deltok sammen med Šebesta. Fiskerikommissær Joe Borg deltok merkelig nok ikke, noe som betydde at Šebesta måtte svare på alle fiskerispørsmålene. Det var åpenbart at den tsjekkiske ministeren ikke var komfortabel med å svare på fiskerispørsmål, og at dette ikke var hans spesialfelt. Rådets pressemelding fra møtet kan leses her. For fiskeriministrene stod det en sak på saklisten, "grønnboken om reform av CFP",  i tillegg til at det var en fiskerisak under eventuelt, "utkast av fisk". Hovedpunktene fra fiskerisakene på dagsorden kan oppsummeres slik:

• Fokus på bærekraftige bestander og fiskerinæring
• Et flertall av medlemsland ønsker å beholde systemet med relativ stabilitet
• Støtte til økt satsning på akvakultur
• Effektivisere kvote- og fiskeflåtekapasiteten
• Utkast må bekjempes ved hjelp av selektive redskaper
• Mange medlemsland var positive til regionalisering av CFP
 
Meningsutveksling om grønnboken om reformen av EUs felles fiskeripolitikk (CFP)
Dette dagsordenpunktet tok det svært lang tid å komme gjennom fordi samtlige medlemsland holdt innlegg på dette punktet. På pressekonferansen vektla den tsjekkiske ministeren at dette kun var starten på en lang prosess, og at ingen delegasjoner hadde avklarte synspunkter på rådsmøtet. Som nevnt i forhåndsrapporten fra EU-del. av 18. mai, så er Danmark et av landene som har konkrete forslag på det nåværende stadium. EU-del. er kjent med at disse også ble fremført på møtet i går.
 
EUs fiskeriministre var enige om at en fremtidig felles fiskeripolitikk i EU må sikre bærekraft både med hensyn til miljø og økonomi. Ministrene vare stort sett enige i en dyster situasjonsbekrivelse for EUs fiskerier, med reduserte fiskebestander, reduserte fiskeflåte og dårlig lønnsomhet i fiskeindustrien. Systemet med kvoter og flåtekapasitet må derfor fornyes og effektiviseres, og en må sikre at flåtekapasiteten tilpasses ressursgrunnlaget. Dette vil i sin tur gi bedre lønnsomhet.
 
Mange medlemsland viste også til at utkast av fisk var et stort problem som må reduseres med tiltak i en ny CFP. Selektive redskaper ble nevnt av flere delegasjoner som et virkemiddel for å få bukt med utkast. Økt effektivisering av fiskerikontrollen, blant annet gjennom å styrke fiskerikontrollbyrået i Vigo, ble også nevnt på rådsmøtet. Det var også enighet om at EU måtte øke satsningen på akvakultur i den reviderte CFP.
 
Ellers så er EU-del. informert om at det var et stort flertall av delegasjonene som ga uttrykk for at systemet med relativ stabilitet ikke må endres. De søreuropeiske landene Portugal, Spania, Italia og Frankrike var blant de som uttalte seg klarest til forsvar for den relative stabiliteten. Litauen hadde også en klar posisjon i dette spørsmålet, og Litauen ville ikke tillate kjøp og salg av kvoter over landegrenser som forrykket de historiske opparbeidede kvoteandelene de ulike medlemslandene hadde. Det var også stor oppslutning om å ta vare på sårbare kystfiskesamfunn, og for å beholde 12 nautiske mil som medlemslandenes eksklusive fiskerisoner. De delegasjonene som tok ordet vedrørende regionalisering av CFP uttrykte seg positivt. Alle delegasjonene understreket viktigheten av å holde en tett dialog med berørte parter gjennom hele prosessen som skal lede frem til reformen av CFP i 2012.
 
Utkast av fisk
På dette dagsordenspunktet ga Fiskerikommissær Joe Borg en uttalelse til ministrene. Denne kan leses i sin helhet i under. Det var ikke mange medlemsland som tok ordet på dette dagsordenpunktet, men Storbritannia, Tyskland, Danmark og Sverige ga uttrykk for støtte til Kommisjonen. Sverige og Danmark tok dessuten til ordet for at det ble satt i gang forsøk med forbud mot utkast av fisk i enkelte fiskerier i Nordsjøen. Danmark ønsker som kjent et system med fangstkvoter og ikke landingskvoter.
 

Fiskerikommisær Joe Borgs uttalelse til ministrene:

"The practice of discarding marine organisms in Community fisheries is one of the biggest problems of European fisheries. While discarding affects many species, some of these discards are of good, marketable fish. This is a phenomenon that nobody can accept or support. This practice has to come to an end.
 
The Commission already indicated, in 2007, its intention to resolve the problem of discards. Although some significant initiatives are underway in this direction, much more still needs to be done. In this statement, I wish to stress that eradicating this wasteful practice is a fundamental objective of the Commission, and I intend to take all necessary measures to address and resolve this problem.

The problem of discards is very complex, since discards take place for a variety of reasons:

Some discards result from the implementation of the current regulatory system. The system of landing quotas by individual species under relative stability obliges fishermen to discard fish for which their vessel or Member State has no quota, or for which the quota has been exhausted. In addition, due to certain technical measures fishermen discard undersized fish, since they are unable to land such fish.

Certain national legislations also contribute to discarding, for example by allocating national quotas to their fishermen in a way that does not correspond to the real catches of their fleets.

 Finally, much of what is discarded is simply the result of economic considerations. Many species have low or no-commercial value. Furthermore fishermen discard commercial fish, while the respective quota hasn't been exhausted, to save space on board for bigger higher value fish of the same species. This is the so-called 'highgrading' phenomenon.

Since the causes are varied, the solutions also vary and require a concerted effort by all. Community legislation will certainly have to change to address this problem. But Member States will also need to revise certain national rules. And finally, fishermen's behaviour will have to change. No legislative framework will be effective unless fishermen incorporate the 'no discard policy' as a fundamental element of their behaviour. This will not be easy. But with the coordinated efforts of the concerned administrations and the industry, I am persuaded we can achieve this objective.
 
The different elements to resolve this problem require a step by step approach. This stepwise approach will focus in the short term on the most pressing issues and address regulated and other major commercial species. It may gradually extend to a wider scope as we develop the necessary instruments for effective implementation.

Several measures can be taken already today, under the current CFP rules. Measures such as banning highgrading, licensing vessels according to likely catches, improving the selectivity of fishing gear, using new instruments such as real-time closures, carrying out pilot projects, and last, but not least, reducing overall fishing effort. These are all contributions to resolve the problem that we can apply today. We cannot wait to use these instruments; there is no excuse.

However, while much of what is necessary can and should be done immediately, other changes (such as for example any fundamental change to the TAC and quota system under relative stability) can only be done as part of a major policy reform, which has been initiated by the Commission on 22 April 2009.

The question of how to implement these measures is also crucial. The Commission wishes to simplify and reduce the costs of control of the CFP. And controlling the necessary steps to eradicate discards does not necessarily come cheap. We therefore need to develop more creative ways of ensuring adequate implementation, for example through incentives. Here, the industry and industry organisations must play a key role. Commitment to contribute to this objective will be a test to fishermen's commitment to the principles of long-term sustainability of the fishing activity enshrined as the fundamental objective of the CFP.

Current aid schemes (the structural policy and the market policy) already provide mechanisms to promote more selective fishing practices. These mechanisms should be used to their full potential to accompany this process. In addition, we should also actively develop the future instruments that will allow us in the mid term to find practical solutions to the problems to be encountered when landing unwanted fish.

In sum, eradicating discards is an objective we all share. Even if it is a difficult objective, requiring a step-by-step process, there is absolutely no excuse not to tackle this problem head-on now."