Raskere helsehjelp med fritt behandlingsvalg

Under den forrige regjeringen så vi økende helsekøer og ventetider, samtidig som de valgte å ikke utnytte ledig kapasitet hos private og ideelle aktører. Denne regjeringen innførte fritt behandlingsvalg for å snu den negative trenden.

I Stavanger Aftenblad 26. januar er Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter Ruth Grung og Tove Karoline Knutsen misfornøyde med mitt mål om å skape pasientenes helsetjeneste. En helsetjeneste der pasientene får rask behandling og valgfrihet til å velge det tilbudet som passer dem best.

Jeg må igjen fortelle Grung og Knutsen at det er bred enighet om å verne om vår løsning med en offentlig finansiert helsetjeneste. Befolkningen skal få rettferdig fordelt helsehjelp etter behov, mens de betaler etter evne over skatteseddelen.

Men i motsetning til Arbeiderpartiet, er det ikke avgjørende for regjeringen hvem som utfører helsehjelpen. Vi benytter gjerne private helseinstitusjoner dersom det gir pasienten mer valgfrihet og bedre og raskere behandling. Vi tar bruk hele mangfoldet av aktører i offentlig og privat sektor.

Ved å overføre makt fra systemet til pasienten, må sykehusene finne nye og bedre måter å gi god og rask behandling. Dette er ikke flytting av penger mellom offentlig og privat sektor, men tiltak som gir mer og raskere helsehjelp til pasientene.

Grung og Knutsen tar feil når de påstår at aktørene i fritt behandlingsvalg ikke behøver å forholde seg til rammer og prioriteringer som offentlige sykehus er forpliktet til. Pasientene må først rettighetsvurderes i offentlige sykehus eller hos private med myndighet til å tildele pasient- og brukerrettigheter. De samme prinsippene gjelder for de private leverandørene i fritt behandlingsvalg som spesialisthelsetjenesten.

1500 mennesker har hittil kommet raskere til behandling enn de ville ha gjort dersom Ap fikk bestemme. Det er ikke et mål at aktiviteten i fritt behandlingsvalg skal være størst mulig. Målet er å redusere ventetidene og gi økt valgfrihet. Reformen omfatter også de offentlige sykehusene, som har fått større frihet til å behandle flere pasienter.

Grung og Knutsen påstår at private helseforsikringer har skutt fart under denne regjeringen. Tall fra Finans Norge viser at om lag 481.000 personer hadde helseforsikring ved utgangen av andre kvartal 2016. Dette er en økning på om lag 80.000 siden utgangen av 2013, altså på tre år. Dette er i stor grad helseforsikringer betalt av arbeidsgivere. Under den rødgrønne regjeringen økte antall forsikrede med over 100.000 bare mellom 2010 og 2011.