Raskere i jobb med godt samarbeid

Et ekstra tett samarbeid mellom kommune, NAV og videregående skole gir flyktninger i Gloppen og Eid en unik mulighet til å ta fagbrev og komme seg raskt i jobb. – Dette vil vi at flere skal gjøre, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

– Det er ikke så lett å bli inkludert i storbyer. Det er lettere her. Her blir jeg bedre kjent med folk og det norske samfunnet, sier Hayat Bashari.

Den såkalte "Gloppenmodellen" gir flyktninger fagbrev samtidig som de er i praksis, møter andre kollegaer og lærer seg språket. Bonusen er at elevene får raskere et nettverk og mange får fast jobb når de er ferdige.

– Vi bestemte oss tidlig for at vi måtte hit. For dere gjør det vi vil at alle andre skal gjøre, sa kunnskaps- og integreringsministeren da han var på besøk i Gloppen kommune.

Synes det var vanskelig med dialekter

Modellen gjør at elevene blir økonomisk selvstendige samtidig som de får viktig arbeidserfaring. Det gir raske resultater for både elevene og kommunen. Elevene har blitt sentrale for å få vaktlistene til å gå opp, spesielt i feriene.

– Førsteåret måtte jeg ha en annen jobb som renholdsmedarbeider på et hotell. Nå har jeg fått flere vakter som helsefagarbeider. Det synes jeg er veldig bra, sier Samra Berhe som tar helsefag på Firda videregående skole.

Og underveis blir de flinkere og flinkere i norsk, og ikke minst i dialekter.

– Vi lærer språket når vi snakker, men jeg synes det er vanskelig med dialekter. Jeg trodde jeg kunne litt norsk da jeg kom ut i praksis, men jeg forsto ingenting. Men nå har jeg blitt vant med det, smiler Samra.

– Alle må gjøre som Gloppen

Det unikt nære samarbeidet med hverandre er nøkkelen, sier ordfører Leidulf Gloppestad. Han legger også til at elevene er godt likt og ettertraktet i kommunen.

Også elevene trives godt. På Gloppen omsorgssenter møtte integreringsministeren Suhail, George, Rute og Jaffer. Beskjeden fra dem var klar.

– Alle må gjøre som Gloppen, sa George.

– Det er ikke så lett å bli kjent med folk fra Norge, men når man kommer i jobb er det veldig lett, legger Suhail til.

 

Jan Tore Sanner på sykehjemsbesøk
Innvandrings- og integreringsministeren møter Elilta, George, Rute, Jaffer og Suhail på Gloppen omsorgssenter. De har blitt helsefagarbeidere ved hjelp av Gloppenmodellen. Foto: KD

 

Vil engasjere næringslivet

Helsevesenet er ikke de eneste som trenger folk. Også det private næringslivet trenger arbeidskraft og kan dermed bidra til bedre integreringen. I Gloppen har verftet Brødrene Aa ansatte mange med ulike nasjonaliteter. Der setter de opp vaktlistene og arbeidsgruppene slik at de ansatte kan lære av hverandre. Men fagkunnskapen er det viktigste.

– For oss er det viktig at de ansatte får tatt fagbrevet. Her er det flere veier til mål. Men de har mye de skal lære seg, både faget og språket, sier Synne Marie Oppheim i Brødene Aa.

Kunnskaps- og integreringsminister Sanner benyttet anledningen til å trekke frem det nylig lanserte opplegg for at ufaglærte kan ta fagbrev på jobb.

–  Å ta fagbrev er bra for den enkelte, og det er bra for samfunnet. Ofte er det sånn arbeidstakeren trenger en dytt fra arbeidsgiver. Nå har det blitt lettere for arbeidsgivere å gi dem den hjelpen de trenger for å komme i gang, sa Sanner. 

Fikk prøvd fotballferdighetene i Eid

I Eid kommune fikk kunnskaps- og integreringsministeren prøve seg på fotballbanen sammen med ordfører Alfred Bjørlo. Fritidsaktiviteter er viktig for å få flyktningene integrert i samfunnet, og Eid IL er en av de store bidragsyterne. De retter seg spesielt mot jenter.

– Eid gjør mye bra. De er opptatt av å senke terskelen, møte foreldre og tilrettelegger for at særlig jenter kan delta. Det er veldig bra! Vi trenger at lokalsamfunnet og frivilligheten er åpent, når de offentlige kontorene stenger klokken 16.00, sier Sanner.

Kampen endte for øvrig 0-1 i Sanners favør mot ordførernes lag.

 

Bilde av Jan Tore Sanner som takker for kampen
Sanner takker laget for en god kamp. Foto: KD

 

– Barna må gå i barnehage

I Lærings- og arbeidsbygget i Eid er det blanding mellom arbeidsrettede aktiviteter og oppæring i bedrift. Der møtte Sanner Warda som er klar på hva som må til for å få innvandrere i jobb.

– Det er viktig at barna mine går i barnehage. Alle barna jeg vet om går i barnehage. At barn og foreldre skal være hjemme, nei det går ikke!

Også Warda understreker at språket er viktig å lære seg.

– Jeg må kunne norsk fordi jeg må hjelpe ungene mine med å lære seg norsk. Jeg er med i strikkegruppa og går på tur. Det er viktig med fritidsaktiviteter for å lære seg språket, avslutter hun.

 

Fakta om Gloppenmodellen

Høsten 2012 startet Gloppen kommune, NAV Gloppen, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Firda Videregående skole opp en klasse i helsearbeiderfag for minoritetsspråklige arbeidssøkende. Opplæringen, som startet skoleåret 2013/2014, skulle lede fram til fagbrev i helsearbeiderfaget. Initiativet kom fra NAV Gloppen som har hatt utfordringer med å sysselsette innvandrere. Kommunen så også et behov for flere helsefagarbeidere. Den ordinære helsefagarbeiderutdanningen ved Firda Videregående skole sto da ovenfor planer om nedleggelse, noe som skapte en situasjon hvor både etablert utdanningskompetanse og rekruttering til helsesektoren kunne gå tapt for kommunen. NAV Gloppen sto overfor utfordringer med varig arbeidsintegrering av flyktninger og innvandrere i kommunen, samt at Gloppen kommune hadde utfordringer med manglende rekruttering til Helsefagarbeideryrket og en stadig økning av eldre i befolkningen.

 

Høsten 2012 samlet man midler fra Gloppen kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, samt fra NAV sitt driftsbudsjett, slik at en kunne starte opp med et kull på 11 elever høsten 2013. Erfaringene med dette første kullet var gode, og førte til at Gloppen kommune ønsket å utvide tiltaket slik at flere kunne få tilbud om deltakelse. Høsten 2015 inngikk man derfor et samarbeid med Eid kommune og opprettet et nytt kull hvor seks av deltakerne er bosatt i Gloppen kommune, og seks deltakere er bosatt i Eid kommune. Høsten 2016 etablerte man enda et kull med deltakere i tiltaket, denne gangen med elever fra flere kommuner i nærområdet i tillegg til Gloppen og Eid.

NAV Gloppen innehar fremdeles den koordinerende funksjonen som prosjektleder, men har etter 2015 også fått et utvidet ansvar med hensyn til at nye samarbeidsparter har knyttet seg til tiltaket.

 

Til toppen