Redegjørelse av landbruks- og matministeren om tiltak for å bedre dyrevelferden i norsk svineproduksjon

• Se hele behandlingen på stortinget.no

President,

Jeg vil takke for anledningen til å snakke om dyrevelferdsutfordringene i svinenæringen. Dyrevelferd er et svært viktig tema for denne regjeringen. Og et tema som jeg som landbruks- og matminister, tar på stort alvor. Vi har jobbet intenst med å rydde opp, og arbeidet pågår fremdeles. Jeg vet at vi ikke er i mål, og at det er bønder som henger etter. Samtidig mener jeg at bildene vi har sett i media den senere tiden, ikke er dekkende for norsk svineproduksjon. Mattilsynet mener det samme. Jeg har derfor bedt om å få redegjøre for saken her for Stortinget i dag. 

Landbruks- og matdepartementet ble først kjent med velferdsutfordringene i svinenæringen gjennom Mattilsynets tilsynskampanje på slaktegris i Rogaland i 2017/2018. Jeg hadde mitt første møte med næringen i juni 2019 og vi har siden hatt flere møter om hvordan vi skal løse disse utfordringene. Når problemer avdekkes, er det viktig at de ansvarlige møtes, for sammen å finne de beste løsningene.

I januar 2018 vedtok en samlet kjøttbransje å etablere et eget dyrevelferdsprogram for slaktegris. Fra 1. juli 2019 ble alle besetningstyper, også de som har purker, omfattet av programmet. I juni 2020 ble deltakelse i dyrevelferdsprogrammet tatt inn i forskriften om hold av svin, altså gjort obligatorisk. Programmet omfatter nå alle besetningstyper, og 99 prosent av all gris som slaktes er inkludert.

Dyrevelferdsprogrammer er forbedringsverktøy. Programmene er rammeverk for å jobbe systematisk med dokumentasjon og forbedring av dyrevelferden i husdyrbesetninger. Velferdsutfordringene som ble avdekket av Mattilsynet og forholdene som ble vist av NRK, viser ulike brudd på gjeldende regelverk. Dyrevelferdsprogrammer gjør det enklere å fange opp bønder som bryter regelverket. Det betyr at når regelverket blir fulgt, vil det som en logisk konsekvens heve dyrevelferden vesentlig fra forholdene som ble funnet.

Regelmessige besøk av veterinær er et viktig virkemiddel i dyrevelferdsprogrammet. Antall besøk avhenger av hvor mange dyr som leveres til slakt per år, eller hvor mange smågris man selger. Minimum én til tre ganger i året skal veterinær og produsent ha en omfattende gjennomgang av besetningen, hvor viktige parameter for dyrevelferden gjennomgås. Etter at dyrevelferdsprogrammet trådte i kraft, har det vært gjennomført ca. 7000 rådgivingsbesøk av veterinær. Dette kommer altså i tillegg til vanlige sykebesøk, de omfattende overvåkingsprogrammene myndighetene har mot smittsomme sykdommer i svinepopulasjonen og ordinære tilsynsbesøk fra Mattilsynet.

Dyrevelferdsprogrammet er fortsatt relativt nytt, og det er ikke full effekt av programmet i alle besetninger ennå. Programmet må få tid til å virke før vi kan trekke konklusjoner. Likevel så ser vi tegn på god effekt: For eksempel viser statistikk fra kjøttkontrollen en reduksjon i forekomst av halesår fra 9% i 2017 til 3% i dag. Dette er en anerkjent dyrevelferdsindikator som viser at vi er på god vei, selv om noen fortsatt henger etter.

President,

vi vet alle at det ikke er mulig å hindre at hendelser skjer. Hverken gjennom offentlig tilsyn eller bransjens overvåking. Derfor må vi jobbe for å få færrest mulig hendelser. Da må vi ha gode systemer og forebyggende tiltak. Det er der løsningen ligger. Dyrevelferdsprogrammet handler nettopp om systematisk forebygging. Men også om oppfølging av hendelser når de oppstår.

Det som ligger fast, er at hver gris har egenverdi. En gris som lider skal få riktig behandling til rett tid, eller avlives på en skikkelig måte. Sjuke, hjelpeløse griser som ikke kan forsvare seg mot andre, skal ikke være i binge med andre griser.

På samme måte som det forebyggende arbeidet, må oppfølgingsarbeidet også systematiseres. Dette gjør vi gjennom stadig bedre kontrollsystemer. Utvidet sykdomsregistrering i kjøttkontrollen, matkjedeinformasjon og helsegris er eksempler på dette. Systemene gjør at vi kan følge utviklingen tett. Mattilsynet vil kunne reagere med en gang registreringer beveger seg i feil retning. Samtidig er det et stort potensial for å dele mere data. Det kan bidra til økt kunnskap og økt regelverksetterlevelse i næringen, og dermed resultere i bedre dyrevelferd.

Kontrollsystemene gir også næringen selv mulighet til å stramme inn. Næringen har varslet at de fra 1. januar 2022 vil bruke utvidet sykdomsregistrering på slakteri som grunnlag for økonomisk trekk der forekomsten av utvalgte diagnoser er for høy i en besetning.

Vi ser at systemet virker. Det er avviklet flere problematiske dyrehold, både via slakteriene selv og som følge av Mattilsynet oppfølging. Det viser nettopp at en systematisk tilnærming, med felles engasjement, der alle drar i samme retning, er veien å gå.

Mattilsynet gjennomfører nå en nasjonal tilsynskampanje om dyrevelferd i alle typer grisebesetninger. Tilsynskampanjen omfatter uvarslede tilsyn i 600 besetninger. Det er faktisk et nødvendig antall for å kunne si noe representativt om dyrevelferd i en næring med stor bredde. Denne kartleggingen er den største som er blitt gjort av svinenæringen noen gang. Slik kan vi få et riktig bilde av tilstanden i næringen og effekten av tiltakene vi har satt inn. 

President,

skal vi løfte velferden for svin, så er vi avhengige av at alle tar sin del av ansvaret. Det er helt klart at hver enkelt bonde har ansvaret for dyrevelferden for egne dyr. Næringen må ta sitt ansvar for oppfølgingen av sine bønder, gjennom blant annet dyrevelferdsprogrammet. Mattilsynet har ansvar for å håndheve regelverket og føre tilsyn med at det følges. Dyrevelferdsarbeid er en kontinuerlig prosess, som alle ledd fortsatt må prioritere og forbedre.

Forskning viser at bonden er den viktigste enkeltfaktoren for velferden til dyrene, og det gjelder uavhengig av hvordan dyr er oppstallet. Så hvordan påvirker og endrer vi holdninger? Vi klarer det i alle fall ikke gjennom hyppigere tilsyn eller et økt antall paragrafer eller sanksjoner. Det at alle svineprodusenter deltar i dyrevelferdsprogrammet og gjennomfører kurs om dyrevelferd gir en systematisk mulighet til forbedring. Næringen har utviklet er e-læringskurs som gir basiskunnskap om dyrevelferd hos gris for alle produsenter og røktere. Mer enn 5000 kursavgifter er solgt siden 2019. Det neste som står på trappende er en kursserie for veterinærene som skal følge opp dyrevelferdsprogrammet. Veterinærkurset har oppstart nå til høsten.

Vi er altså i ferd med å heve kompetanse både hos bonden, revisjonsapparatet og veterinæren. Besøk av utenforstående kan forebygge husblindhet ved å se på dyreholdet med friske øyne. Samtidig vil det tilføre ny kompetanse og holdninger gjennom diskusjon mellom likemenn. Dette er kanskje den viktigste delen av arbeidet for den holdningsendringen som næringen går gjennom.

Så skal myndigheten selvfølgelig ta vårt ansvar. Noen vil alltid hevde at regelverket ikke er godt nok og at velferden derfor ikke kan bli god nok. Men vi må huske at Mattilsynet forvalter et av verdens strengeste dyrevelferdsregelverk, tilsynet er landsdekkende og de har vide fullmakter. Gjennom kjøttkontrollen får Mattilsynet informasjon fra slaktingen av hvert eneste dyr. Mattilsynet har de senere årene jobbet for å få på plass systemer som skal fange opp de mest alvorlige sakene. Dette er for å sikre at ressursene brukes der det er størst behov. Mattilsynet har også økt bruken av uvarslede tilsyn. Ferske tall fra årets første tertial viser at om lag 2/3 av tilsynene på gris nå er uvarslet.

Siden 2019 har Mattilsynet jobbet for en mer systematisk oppfølging av kronisk dårlige dyrehold, med mål om raskere å oppnå varig bedring eller avvikling. Men slike saker er krevende og understreker myndighetenes dilemma. Noen ganger kritiseres Mattilsynet for å være for strenge, andre ganger for ikke å være strenge nok. De kan sjelden, med loven i hånd, gå rett på de mest inngripende virkemidlene. Bonden må gis mulighet til å rette opp. Vi kan ikke bare stenge gårder uten videre. Noen ferske rettssaker, der Mattilsynet mente lovbruddene var svært alvorlige, har vist at

avvikling av dyrehold og forbud mot å holde dyr ikke alltid er «forholdsmessig» i rettens øyne.

Mattilsynet jobber for å få mest mulig ut av de rammene Stortinget setter, og de fokuserer derfor på å rette innsatsen mot de mest alvorlige sakene. Noe av kritikken som rettes mot Mattilsynet gjelder nedgangen i antall tilsyn de senere årene. I 2019 var det 574 tilsyn i svinebesetninger, mens det i 2020 var 393 tilsyn. Nedgangen skyldes hovedsakelig koronapandemien, men også en styrt utvikling fra Mattilsynets side hvor de har et system som skal sikre at de fanger opp de alvorligste sakene. Koronasituasjonen har samtidig ført til at utvikling av nye digitale tilsynskonsepter går raskere enn det ellers ville gjort.

Mattilsynet møter også stadig kritikk for kvaliteten på jobben de gjør. Så sent som i 2019 ble Mattilsynets tilsynsarbeid underlagt en uavhengig granskning. Det har siden vært satt i gang et omfattende forbedringsarbeid på flere områder av tilsynsforvaltningen. Men vi må huske at forbedrings- og endringsarbeid tar tid. Jeg har tett kontakt med Mattilsynets administrerende direktør om oppfølging av funnene fra granskningen.   

Jeg vet at noen har tatt til orde for å opprette et helt nytt tilsyn – såkalt dyretilsyn. I denne sammenhengen vil jeg å minne om at dyrevelferd er en viktig del av en større helhet. Det er sterk forbindelse mellom dyrevelferd, dyrehelse, mattrygghet og folkehelse. Begrepet ”One health, one medicine” er etter hvert tatt i bruk for å vise hvordan de ulike fagområder er vevd sammen i en biologisk enhet. "Én helse" - tilnærmingen har vist seg å være grunnleggende for å sikre dyr og menneskers helse, mattrygghet, og for å bekjempe den stadig mer globale trusselen med antimikrobiell resistens og zoonotiske pandemier.

Norsk og europeisk matforvaltning bygger på grunnsynet om at mattryggheten er et resultat av de samlede påvirkningene på reisen fra fjord og jord til bord. Mattilsynets oppgave er å se sammenhengene, overvåke og ha oversikt over tilstanden, være til stede langs hele matkjeden, og mest der risikoen er størst. Å bryte denne kjeden, ved å flytte ut et viktig ledd, kan få store konsekvenser for myndighetenes evne til å løse dette oppdraget. Jeg mener også at det vil være svært ressurskrevende og dermed et vesentlig samfunnsøkonomisk tilbakesteg å skille ut et eget dyretilsyn.

President,

dyrevelferd er et svært viktig tema for meg som landbruks- og matminister. Og dette er et tema jeg tar på stort alvor. Jeg er glad for at hele næringen står samlet og aktivt deltar i dette viktige arbeidet med å ta tak i velferdsutfordringene i svinenæringen. Jeg føler meg trygg på at vi sammen skal greie å rydde opp. Vi har mange flinke bønder som er glade i dyra sine og som jobber hardt for at dyra skal være friske og trives.

Så vil jeg avrunde med å si at utviklingen av dyrevelferd i Norge har pågått i lang tid. Vi snakker om årtier med forskning og utvikling som har gitt oss et kunnskapsbasert regelverk. Kunnskap har vært helt avgjørende og underveis har vi gjort forbedringer som blant annet forbud mot halekupering, krav om kastrering utført av veterinær og miljøberikelser. Ytterligere kunnskap har kommet til og regelverket er under utvikling.

Jeg mener tiden nå er moden for å starte et arbeid med en ny dyrevelferdsmelding. Forrige dyrevelferdsmelding ble lagt fram av Bondevik II-regjeringen for snart 20 år siden. Det har vært innført flere endringer i regelverk siden forrige melding, og jeg mener det er riktig at vi tar en ny grundig gjennomgang av alt dyrehold og dyrevelferd i Norge.