Regelendringer fra 1. januar 2017

Aktivitetsplikt for unge mottakere av stønad til livsopphold

Det innføres plikt for kommunene om å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven til mottakere under 30 år. Det er gjort unntak for brukere som har tungtveiende grunner til ikke å kunne oppfylle aktivitetskravet. Ved brudd på aktivitetskravet vil stønaden bli redusert. 

Les mer om forslaget her.

Endringen skjer gjennom ny § 20 a) i sosialtjenesteloven  fra 1. januar 2017. Kommunene kan fremdeles stille aktivitetsvilkår også for stønadsmottakere over 30 år, med hjemmel i gjeldende § 20. 

• Sosialtjenesteloven

Overgangsordningen for barnetillegg i uføretrygden forlenges 

Fra 2016 er det innført et tak på samlet ytelse som innebærer at uføretrygd og barnetillegg til sammen ikke kan utgjøre mer enn 95 prosent av inntekt før uførhet.  

For uføretrygdede som mottok barnetillegg pr. 31.12.2015 ble det vedtatt en treårig overgangsordning. I budsjettforliket for 2017 ble det enighet om å forlenge overgangsperioden med to år, det vil si at overgangsperioden blir på fem år.

Endringen innebærer at taket på samlet ytelse i 2017 blir 107 prosent av inntekt før uførhet, og ikke 105 prosent som tidligere vedtatt. 

Forlengelsen skjer gjennom endringen av forskrift 23. september 2015 nr. 1095 om overgangsregler for personer som har rett til barnetillegg til uføretrygd per 31. desember 2015  fra 1. januar 2017.  

Utvidelse av retten til tolke- og ledsagerhjelp til døvblinde

Folketrygden gir rett til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde i situasjoner der dette er nødvendig for å bedre funksjonsevnen i arbeidslivet eller dagliglivet. Utvidelsen innebærer at døvblinde også kan få rett til ledsager med tolkekompetanse ved deltagelse i fritidsaktiviteter. Dette vil blant annet omfatte ledsaging i forbindelse med fysisk aktivitet, handleturer, kafébesøk og kulturelle begivenheter. 

Utvidelsen skjer gjennom endring i folketrygdloven §§ 10-6 og 10-8  fra 1. januar 2017.

Nye regler mot vold og trusler om vold i arbeidslivet

For å forebygge vold og trusler om vold på arbeidsplassen innføres det nye bestemmelser om dette i arbeidsmiljøforskriftene. De nye reglene stiller blant annet krav om:

• at virksomhetene skal kartlegge hvilken risiko det er for at arbeidstakerne kan bli utsette for vold eller trusler,
• at arbeidstakerne får nødvendig opplæring i forebygging og håndtering av vold- og trusselsituasjoner,
• at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte får nødvendig informasjon, blant annet om hvilke rutiner som er satt i verk for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner,
• at virksomhetene gjennomfører de tiltakene som må til, og at ansatte som blir utsatt for vold og trusler blir fulgt opp på en god måte i etterkant. 

De nye bestemmelsene trer i kraft 1. januar 2017.

Konkurranseklausuler

Nye regler om konkurransebegrensende avtaler (konkurranse- kunde og rekrutteringsavtaler) i arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar 2016. For avtaler som var inngått før 1. januar 2016, vil imidlertid reglene først få virkning 1. januar 2017. Formålet med reguleringen er å begrense unødvendig bruk av konkurransebergensende avtaler, for å sikre mobilitet i arbeidsmarkedet.

Rekrutteringsavtaler er som hovedregel forbudt. Konkurranse- og kundeklausuler skal forbeholdes tilfeller hvor det er et konkret og reelt behov for slike begrensninger i arbeidstakers handlefrihet. Virksomhetene må derfor gjøre en individuell vurdering, og ikke rutinemessig inngå slike avtaler med alle sine ansatte. Lovlig karantenetid er dessuten begrenset til maksimalt ett år. Arbeidstakere som blir ilagt konkurranseklausul, skal dessuten, etter nærmere regler, få økonomisk kompensasjon for den reduserte handlefriheten under karantenetiden.

Les mer om reglene her.