Historisk arkiv

Regelendringer fra 1. januar

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Oversikt over viktige endringer som trer i kraft 1. januar 2017 på Justis- og beredskapsdepartementets område.

Presisering av regelverket for oppføring av ny bolig

Etter bustadoppføringslova § 12 skal en entreprenør som inngår avtale med en forbruker om oppføring av ny bolig, som hovedregel stille garanti for oppfyllelse av avtalen. Fra 1. januar 2017 endres denne bestemmelsen slik at tidspunktet for når entreprenøren plikter å stille garantien, klargjøres. Hovedregelen vil være at garantien skal stilles straks etter avtaleinngåelsen. Dersom entreprenøren har tatt visse bestemte forbehold i kontrakten om igangsetting av byggeprosjektet, inntrer plikten til å stille garanti først når disse forbeholdene er bortfalt.

Sakskostnader for Utmarksdomstolen

Statens ansvar for å dekke partenes kostnader i saker for Utmarksdomstolen for Finnmark er presisert og noe redusert ved lov 16. desember 2016 nr. 93 om endringer i finnmarksloven (sakskostnader for Utmarksdomstolen). Endringen trer i kraft 1. januar 2017.

Inkassosatsen

Inkassosatsen endres fra 1. januar 2017 til 700 kroner.

Raskere rettskraftige dommer for tiltalte som ikke møter

Fra 1. januar sørger endringer i domstolloven at tid og sted for forkynnelse av straffedom kan fastsettes forut for hoved- eller ankeforhandling. Siktede forhåndsinnkalles av påtalemyndigheten.

Det er i tillegg vedtatt endringer i straffeprosessloven, slik at ankefristen skal løpe fra det varslede forkynnelsestidspunktet selv om siktede ikke møter. Det gir ankefristreglene, som gjelder for rettens innkalling til forkynnelse av dom, lik anvendelse for påtalemyndighetens forhåndsinnkalling. Lovendringene i domstolloven og straffeprosessloven fører således til at det kan oppnås rettskraftig dom selv om siktede verken møter til domstolens behandling av saken eller forkynnelse av dommen.

Rettsgebyret: Hjemmel for justering og sats for 2017

Rettsgebyrloven § 1 annet ledd er endret til en forskriftshjemmel, slik at departementet i forskrift om rettsgebyr kan regulere størrelsen på gebyret, i tråd med Stortingets budsjettvedtak.

Rettsgebyret i 2017

Justering av egenandel og retten til fri sakførsel

Med bakgrunn i endringer i rettshjelpsloven, vil taket for egenandelens størrelse ved fri sakførsel heves fra fem til åtte ganger den offentlige salærsatsen. I tillegg er det vedtatt å unnta saker om felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør etter husstandsfellesskapsloven som prioritert sakstype på sakførselstadiet.

Lovendringene er ment å gi rettshjelpsmottakere et større incitament til å løse saken utenfor rettsapparatet samt begrense de totale rettshjelpsutgiftene, og slik sett bidra til en mer hensiktsmessig bruk av fellesskapets ressurser.

Endringer i salærforskriften

Det er vedtatt endringer i salærforskriften ved at størrelsen på fraværsgodtgjørelse halveres. Bakgrunnen for endringen er den teknologiske utviklingen som muliggjør arbeid under reise i langt større grad enn tidligere. Formålet med endringen er å gi et større incitament til å arbeide under reise ved å differensiere godtgjørelsens størrelse ut fra om godtgjørelsen er en kompensasjon for utført arbeid eller fraværsgodtgjørelse

Videre er det vedtatt det å redusere godtgjørelsen til sakkyndige i offentlige stillinger til 4/5 av salærsatsen, med mindre vedkommende kan dokumentere utgifter til kontorhold og selvpensjonering tilsvarende 1/3 av inntekten. Formålet med forslaget er å unngå at det betales full salærsats til sakkyndige som ikke har de utgiftene salærsatsen er ment å dekke.

Advokatsalæret og stykkprissatser for medisinsk sakkyndige

Neste år øker advokatalæret økes med 25 kroner, fra 995 til 1020 kroner. Stykkprissatsene for visse medisinsk sakkyndige som utfører arbeid for domstoler og politiet heves tilsvarende, 2,5 prosent.

Permanent landsdekkende narkotikaprogram

Ordningen rettet mot rusmiddelmisbrukere som begår kriminalitet knyttet til sitt misbruk blir en permanent ordning fra 1. januar. Den er allerede gjort landsdekkende. Fra neste år vil narkomane over hele landet med programmet kunne dømmes til behandling, som alternativ straffereaksjon til ubetinget fengsel. Erfaringer fra forsøksordningene i Oslo og Bergen var gode.

Endringer i straffegjennomføringsloven

En endring i straffegjennomføringsloven § 30 gir kriminalomsorgen hjemmel til å stille krav om at innsattes korrespondanse skal føres på et språk de tilsatte behersker også i fengsel med høy sikkerhet. Et slikt pålegg om bestemt språkform kan bare gis unntaksvis og etter en individuell vurdering. Hovedregelen bør derfor være at brev av «normalt omfang» fortsatt bør oversettes. Endringen bygger i hovedsak på en avveining av hensynet til respekt for innsattes korrespondanse, folks interesse for økt trygghet og samfunnssikkerhet og forsvarlig bruk av tolketjenester.

I tillegg er bestemmelsen i første ledd tredje punktum tilpasset straffelovens maksimalstraff på fengsel i 30 år. Endringen innebærer at domfelte som er dømt i utlandet til fengsel i mer enn 30 år, og som er overført til gjennomføring av straffen i Norge, kan løslates på prøve etter å ha vært fengslet i minst 20 år.

Forsøkshjemmel i introduksjonsloven

Det åpnes for at kommuner som vil prøve ut organisatoriske eller pedagogiske modeller som krever unntak fra bestemmelser i lov eller forskrift, kan søke departementet om adgang til slike unntak (i en avgrenset periode) for å kunne gjennomføre lokale forsøk. Formålet er å legge til rette for utvikling av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og større fleksibilitet for kommunene.

Samordning med andre offentlige ytelser

Introduksjonsloven § 12 andre ledd oppheves på punktet om samordning med andre offentlige ytelser. Annet ledd oppheves fordi det som en del av budsjettet gjøres en endring mht. midler for tiltakspenger for deltakere i introduksjonsprogrammet som deltar i arbeidsmarkedstiltak som en del av sitt program. Penger skal ikke lenger overføres til kommunen. Formålet er å oppheve en ordning som er ressurskrevende, byråkratisk og uhensiktsmessig.

Krav om norskkunnskaper og samfunnskunnskap 

Fra 1. januar trer vedtatte endringer i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav f, jf. § 8, samt utfyllende bestemmelser i statsborgerforskriften, i kraft. Det innføres krav om å beherske et minimum av norsk muntlig og ha bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk, for rett til norsk statsborgerskap.

Fra 1. januar trer vedtatte endringer i utlendingsloven § 62 første ledd bokstav d og e, samt samt utfyllende bestemmelser i utlendingsforskriften, i kraft. Det innføres krav om norskkunnskaper og samfunnskunnskap for rett til permanent oppholdstillatelse.

24-årskrav ved familieetablering

Med endringer i utlendingsloven § 41 a innføres det et 24-års krav for begge parter ved familieetablering. Endingene skal bidra til å bekjempe tvangsekteskap.

Justering av behandlingsgebyr

Utlendingsforskriften § 17-10 endres slik at  

  • gebyr for behandling av førstegangssøknad om opphold til familiemedlemmer økes fra 5900 kr til 8000 kroner.
  • gebyr for behandling av søknad om fornyelse av oppholdstillatelse til familiemedlemmer senkes fra 3200 kr til 2 200 kroner.