Historisk arkiv

Regelendringer fra 1. januar 2005

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Oversikt over regelendringer fra 1. januar 2005 på Finansdepartementets ansvarsområde. (23.12.2004)

Regelendringer fra 1. januar 2005

Dette er en oversikt over regelendringer fra 1. januar 2005 på Finansdepartementets ansvarsområde. Oversikten er delt inn i områdene skatter, avgifter og finansmarkedene.

Skatter

Følgende endringer i reglene er ellers vedtatt for 2005:

Det er innført en prosentligningsmodell for beskatning av firmabil og yrkesbil. Se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kap. 4.

Skattefritaket for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg for sjøfolk mv. oppheves. Se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kap 9.

Særfradraget for forsørgelse oppheves. Se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 10.

Skatteendring for yrkesaktive som pendler mellom hjemmet og pendlerbolig ved arbeidsstedet, jf. Skatteloven § 6-13. Fradragsretten for merutgifter til kost ved pendling faller bort, og eventuell godtgjørelse fra arbeidsgiver til dekning av slike kostutgifter blir skattepliktig som lønn. Lovendringen gjelder ikke for arbeidstakere på tjenestereise eller yrkesreise. Endringen gjelder alle yrkesgrupper, også de som pendler over landegrensen. Dessuten omfattes stortingsrepresentanter og andre politikere som på grunn av sin tilknytning til hjemdistriktet mottar diettgodtgjørelse på grunn av sin skattemessige pendlerstatus. Se også Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 8.

Reglene for særfradrag for store sykdomsutgifter er endret, slik at en nå må dokumentere/sannsynliggjøre utgifter som minst tilsvarer størrelsen på særfradraget for å ha rett til fradrag. Samtidig innføres det en mer lempelig ordning for de som har tilsynskostnader på grunn av forsørget barns sykdom eller varige svakhet. I disse tilfellene skal ikke kravet til minste kostnads- og fradragsnivå gjelde fra og med inntektsåret 2005. For nærmere omtale se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 11.

Ordningen med prosentligning av egen bolig og fritidsbolig er opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2005 Fra da er det skattefritak for fordelen ved egen bruk av boligen. Skattefritaket skal ha samme rekkevidde som det tidligere prosentligningssystemet. Fradragsretten for vedlikeholdskostnader ved boligen er opphevet i samme utstrekning, da kostnadene ikke lenger har tilknytning til skattepliktig inntekt. Leieinntekter fra boligen skal være omfattet av skattefritaket i samme grad som de tidligere har vært ansett for å inngå i prosentligningen. Se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 3.

For boligbyggelagene oppheves særreglene om prosentligning av lagene, slik at disse skal lignes etter vanlige regler.

Skattereglene for aksjonærbidrag er opphevet. Etter lovendringen vil midler som aksjonæren skyter inn i selskapet behandles på vanlig måte som innbetaling av kapital eller overkurs, med senere fradragsrett ved realisering av tap på slike innskudd. Se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer kapittel 25.

Det maksimale inntektsfradraget for gaver til frivillige organisasjoner etter skatteloven § 6-50 økes til 12 000 kroner. Se Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) avsnitt 2.3.

Tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang som mottar offentlig støtte, skal omfattes av ordningen med inntektsfradrag for gaver til frivillige organisasjoner etter skatteloven § 6-50, hvis de er tilknyttet en registreringsenhet. Se Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 13.

Det blir innført skatteplikt for underkurs som långiver godtgjør låntaker ved førtidig innfrielse av fastrentelån utenfor næring. Se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 19.

Det gjennomføres enkelte lettelser i det særskilte rederiskattesystemet. Se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 15.

Ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak avvikles. Se Ot.prp. nr 1 (2004-2005) kapittel 16.

Det innføres reduksjon ved formuesverdsettelsen av alle børsnoterte aksjer samt verdipapirfondsandeler. Børsnoterte aksjer skal verdsettes til 65 prosent av kursverdien per 1. januar i ligningsåret, mens verdipapirfondsandeler skal verdsettes til 65 prosent av andelsverdien per 1. januar i ligningsåret. Se Ot.prp. nr 1 (2004-2005) kapittel 23.

Fra 2004:

Det er vedtatt en fritaksmetode for beskatning av aksjeinntekter som tilfaller aksjonærer som er selskaper (selskapsaksjonærer). Fritaksmetoden innebærer at selskapsaksjonærer i hovedregelen fritas fra beskatning av gevinst og utbytte på aksjer, samtidig som det ikke innrømmes fradragsrett for tilsvarende tap. For øvrig vil selskapene være løpende skattepliktige for sine inntekter som i dag. Fritaksmetoden får virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og for gevinst og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004. Det er vedtatt overgangsregler for virkningstidspunktet for fritaksmetoden, samt overgangsregler frem til aksjonærmodellen trer i kraft i 2006.
For nærmere omtale, se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 6 og Innst.O. nr.10 (2004-2005) avsnitt 6.1.2 og 6.11.2.

Endringer i skatteregler for landbruket

Det er vedtatt å avvikle en del av de særskilte skatteordningene for landbruket med virkning fra inntektsåret 2005.

Det vil ikke lenger gjelde et generelt gevinstfritak ved realisasjon av landbrukseiendom eiet i mer enn ti år, idet dette gevinstfritaket bare vil angå familieoverdragelser til underpris, det vil si vederlag som ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi, og da innen familien. For overdragelser som ikke omfattes av familieunntaket vil de alminnelige skatteregler for næringseiendom og boligeiendom gjelde.

Inntektsbeskatningen av fordel av våningshus faller bort fra 2005, slik at ordningen med regnskapsligning av slik bygning opphører. Derved bortfaller også fradragsretten for driftsutgifter (vedlikehold, forsikring og så videre) på huset.

Ordningen med gjennomsnittsligning av skogbruksinntekt er opphevet fra 2005. Begrunnelsen er at ordningen er administrativt krevende, og at behovet for utjevning av svingende inntekter, som ble lagt til grunn da ordningen ble opprettet, er sterkt redusert. Se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 20 og Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 20 for nærmere omtale.

Endringer i petroleumsbeskatningen

Det er vedtatt en frivillig ordning med årlig utbetaling fra staten av skatteverdien av undersøkelsesutgifter som er pådratt fra og med inntektsåret 2005 for selskaper med skattemessig underskudd. Se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) avsnitt 14.2 for en nærmere omtale.

Det er videre vedtatt en utbetalingsordning hvor staten utbetaler skatteverdien av udekket underskudd og overskytende friinntekt (oppstått fra og med 2002) i selskaper som opphører med virksomheten på sokkelen fra og med 1. januar 2005. For en videre omtale, se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) avsnitt 14.3.

Det er vedratt en raskere fradragsprofil for friinntekten (7,5 prosent i fire år). Samlet friinntekt skal fortsatt utgjøre til sammen 30 prosent av investeringen som gir grunnlag for særlige avskrivninger etter petroleumsskatteloven § 3 b. Lovendringen trer i kraft for utgifter pådratt fra og med 1. januar 2005. Se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) avsnitt 14.4. Som følge av forslaget om en raskere fradragsperiode for friinntekten, er det vedtatt endringer i reglene om beregning av friinntekt ved realisasjon av driftsmidler, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) avsnitt 14.5.

Det legges til rette for større fleksibilitet i avtaler mellom oljeselskap og leverandørindustrien ( incentivkontrakter) ved at særkrav til deltakerbegrepet i petroleumsskatteloven fjernes. Lovendringen gis virkning fra og med inntektsåret 2005. Se nærmere om forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) avsnitt 14.6.

Det er vedtatt at skattyter kan føre tap ved utrangering av driftsmiddel med kort levetid til umiddelbart fradrag i utrangeringsåret, det vil si at restverdi etter avskrivning av investeringen. Endringen skal bare gjelde for driftsmidler som mister sin bruksverdi i inntektsåret 2005 eller senere i forbindelse med at produksjonen fra feltet opphører. For en videre omtale, se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) avsnitt 14.7.

Avgifter

Den generelle merverdiavgiftssatsen økes fra 24 til 25 prosent fra 1. januar 2005. Samtidig reduseres satsen på mat fra 12 til 11 prosent. Den reduserte satsen på 6 prosent som blant annet gjelder persontransporttjenester økes til 7 prosent. Informasjon om periodisering mv i forbindelse med overgangen finner du på www.skatteetaten.no.

Andre større endringer:

  • Det innføres 7 prosent merverdiavgift på kinobilletter. Filmproduksjon mv. blir også merverdiavgiftspliktig. Samtidig får filmprodusenter, distributører og kinoer full fradragsrett for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser.
  • Det innføres 25 prosent merverdiavgift på infrastrukturtjenester for luftfart og jernbane. Samtidig får aktørene full fradragsrett for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser.
  • Det innføres vektårsavgift for busser i løyvedrift. Det er fastsatt særskilte regler om betaling av døgnavgift for såkalte reservebusser.
  • Salg av brukte varer fra bruktbutikker som drives av veldedige og allmennyttige institusjoner uten kommersiell drift, blir på nærmere vilkår unntatt for merverdiavgift.
  • Svovelfri bensin får en avgiftsreduksjon på 4 øre pr liter i forhold til ordinær bensin og svovelfri diesel en reduksjon på 5 øre i forhold til ordinær diesel.

Satsendringer:

Avgiftene på drikkevarer er uendret fra 2004 til 2005. Øvrige avgifter prisjusteres med om lag 2,2 prosent. Dokumentavgiften på 2,5 prosent og svovelavgiften på 7 øre for hver påbegynt 0,25 prosent vektandel svovel, endres ikke.

  • De høyeste tollsatsene på klær reduseres til 10,7 prosent. Herreklær unntas fra toll ved import fra GSP-land slik at disse blir behandlet likt med dameklær.
  • Miljødifferensieringen av vektårsavgiften for tyngre kjøretøy utvides til å omfatte EURO III, IV og V.
  • Foreldelsesfristen i kompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv forlenges. Kompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv presiseres slik at det fremgår at også tjenester kjøpt i utlandet og kjøpt fra Svalbard og Jan Mayen omfattes.
  • Det foretas enkelte årlige forskriftsjusteringer som følge av endring av avgiftssatser. Dette gjelder blant annet avgiften på teknisk sprit, refusjon av bensinavgift for veiløse strøk og refusjon av svovelavgift ved rensing.

Finansmarkedene

Regnskapsloven (Lov 10. desember 2004 nr. 81 om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v.) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.) trer med enkelte unntak i kraft 1. januar 2005 med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2005 eller senere. Det inkluderer lovregler som tillater anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder i konsernregnskapet til andre enn børsnoterte foretak (regnskapsloven § 3-9 fjerde ledd første punktum). Lovregler som gjennomfører forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder trådte i kraft 10. desember 2004. Forordningen krever at børsnoterte foretak utarbeider konsernregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder for regnskapsår som starter 1. januar 2005 eller senere. Lovregler som tillater anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder i selskapsregnskapet (regnskapsloven § 3-9 tredje ledd og fjerde ledd annet punktum) er ikke satt i kraft. Lovregler om økning av terskelverdiene for små foretak m.v. (regnskapsloven § 1-5 og § 1-6) trådte i kraft 10. desember 2004 med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2004 eller senere.

En endring i forsikringsvirksomhetsloven som lovfester dagens praksis med å foreta egnethetsvurdering av styre og ledelse i selskaper ved søknad om konsesjon til å drive forsikringsvirksomhet.

En endring i lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag som innebærer at områdebegrensningen knyttet til et fylke, evt. ti kommuner oppheves og erstattes av et krav om at vedtektene skal angi at virksomhetsområdet er "geografisk avgrenset".

En teknisk endring av tittelen på lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon som innebærer at loven får den offisielle kortversjonen "foretakspensjonsloven".

Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring ( bokføringsloven) og forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring trer i kraft 1. januar 2006.

Det er gitt overgangsregler som blant annet innebærer at bokføringspliktige til 1. januar 2006 kan velge å fortsette å benytte reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (bokføring) mv. i lov 13. mai 1977 nr. 35 med tilhørende forskrifter, eller reglene i lov 17. juli 1998 nr. 56 kapittel 2 med tilhørende forskrifter.

Forskrift 15. desember 2004 om renter ved forsinket betaling.

Forskrift 17. desember 2004 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder trer i kraft straks.

Lovendring i finansavtaleloven om gjennomføring av euroforordningen trer i kraft fra 1. januar 2005.

I forskrift 17. desember 2004 er det gjort unntak fra adgangen til å klage over skjønnsutøvelsen i vedtak fattet av Finansmarkedsfondet.

Forskrift 20. desember 2004 om endring av forskrift 17. januar 1994 nr. 30 Børsforskrift.

Forskrift 21. desember 2004 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner.

Til toppen