Regionalt samarbeid om risikovurdering

Av Emma-Lise Berghei Gårdvik, EU-delegasjonen

Seniorrådgiver Tone D. Bergan i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap la vekt på regionalt samarbeid under en paneldiskusjon om katastroferesponsplanlegging på det fjerde europeiske forumet om sivil beskyttelse i Brussel 15. og 16. mai.

Bilde: Tone D. Bergan og Thomas Hansen var blant flere deltakere fra DSB på det fjerde europeiske forumet for sivil beskyttelse i Brussel. Foto: Emma-Lise Berghei Gårdvik, EU-delegasjonen

Seniorrådgiver Tone D. Bergan i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap la vekt på regionalt samarbeid under en paneldiskusjon om katastroferesponsplanlegging på det fjerde europeiske forumet om sivil beskyttelse i Brussel 15. og 16. mai.

Hovedtema for forumet var katastrofer og hvordan man kan samarbeide om å beskytte og respondere sammen. Bergan deltok i en paneldiskusjon om krisehåndtering og bedre forståelse av kriser på alle nivå sammen med aktører fra forskningsmiljøet og statlig administrasjon.

Det var enighet i panelet om at det er viktig å dele data og informasjon, og det ble diskutert hvordan man kan bygge ned barrierer for å lykkes med dette. Behovet for en felles tilnærming når det kommer til bruk av metoder og definisjoner ble også trukket frem. 

Bergan la vekt på at regionalt samarbeid er en god måte å bli bedre kjent på tvers av landegrensene, i tillegg til at det bidrar til å opparbeide tillit land imellom.

Flaggskipprosjekt i Østersjøregionen
Bergan deltok på møtet i kraft av å være prosjektleder for flaggskipprosjektet 14.3, som ligger under EUs strategi for Østersjøregionen (EUSBSR) - den første makro-regionale strategien i Europa.

Prosjektet ledes av sekretariatet for Østersjørådet (CBSS) og formålet er å samle nasjonale risikovurderinger.  Det er delfinansiert av Europakommisjonen gjennom EUs Civil Protection Financial Instrument.

– Ideen om et slikt samarbeid kom fra EU, som ønsket et enhetlig og sikkert Europa. Det ble satt opp retningslinjer som EUs medlemsland skulle følge for å lage nasjonale risikovurderinger innen 2012. Ved å samle disse kunne man sette opp en regional risikovurdering for Østersjøregionen, forklarer Bergan.

Katastrofescenarier
I løpet av prosjektet, som begynte i januar 2012 og skal vare i 18 måneder, har man jobbet frem seks ulike katastrofescenario. Disse er henholdsvis flom, stormer og ekstremvær, kjernefysiske ulykker, skogbrann, ulykker på havet og pandemier.

Bergan forteller videre at ikke alle landene hadde fullført sine risikovurderinger da prosjektet ble lansert. Grunnen til dette kan være at EU ikke har presisert hvordan dette skulle gjøres i retningslinjene.

– Norge er et av de landene som tidlig begynte å arbeide med sin risikovurdering. Siden ikke alle landene hadde kommet i havn med sine vurderinger ble det til at man sammen utformet metodikk og jobbet med definisjoner, sier hun.  

Bergan understreker at dette samarbeidet også er et løft for Norge og forteller at hver gang man møtes har man en diskusjon på høyt faglig nivå.

– Vi har fått på plass en felles plattform og håper å kunne fortsette arbeidet. EU er interessert i det vi gjør og ser til oss for hjelp, avslutter hun.