Historisk arkiv

Årsmøtet i Fiskebåt 2018

Tale - regjeringas fiskeripolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Regjeringa startet året med å justere kursen. Ikke det at vi på noen som helst måte har vært fortapt ute på det åpne hav. Men, når vi nå er på stø kurs inn i 2018, er jeg svært tilfreds med at havet er så sentralt i Jeløy-plattformen.

                                                                                                Sjekk mot fremføring

Det er havet som er fremtiden, kjære forsamling. Det er her verdiene skal skapes. Det er her vi skal finne kilden til et bærekraftig velferdssamfunn. Havet står øverst på den politiske dagsorden. Det blir et godt år.

Fiske har alltid vært viktig for Norge. Og kommer til være det i overskuelig fremtid. Ja, det ble ny eksportrekord i fjor også. Vi bikka riktignok ikke det magiske tallet. Men 94,5 milliarder, folkens! Ganske imponerende for vårt lille land. Det betyr at sjømatnæringa er og blir en av Norges viktigste eksportnæringer. Og at vi beholder posisjonen som verdens nest største sjømateksportør. Jeg er stolt av dere. Vi kan beholde ledertrøya på.

Regjeringa har, som dere vet, store ambisjoner for denne næringa. Vi skal skape bærekraftig vekst og trygge arbeidsplasser i hele landet. Jeg håper og tror at flere unge etter hvert vil oppdage hvor viktig denne næringa er for landet vårt. Og hvor mange muligheter som ligger nettopp her.

For vi er et land i omstilling. Det merkes på flere områder. Arbeidsplasser forsvinner og nye oppstår. 

Også verden endrer seg. Vi blir flere. Mulighetene til å produsere mer mat på land er begrenset. Så de reelle mulighetene – de ligger i havet. Vi vil aldri kunne mette hele verdens befolkning. Men, Norge kan bidra et stykke på vei.

Norge er en stor havforskningsnasjon. Vi har sterke institusjoner som høster stor anerkjennelse i hele verden. Jeg ser på kunnskap som en nøkkel til å åpne nye dører. Til å skape nye muligheter.

Kunnskapen vi allerede har om havet og kunnskapen hver og en av oss tilegner oss hver eneste dag skal vi bruke på kløktig vis. Slik at vi sammen kan utvikle næringa i riktig retning.I fremtiden må vi høste mer fra havet på en bærekraftig måte.Vi må få mer ut av råstoffet vi høster. Samtidig som vi sørger for at våre barn og barnebarn og generasjoner etter dem også kan leve av havet. Utfordringene er mange. Men, løsningene – de er flere.

I dag vil jeg fremheve tre områder som det arbeides intensivt med. Kvotesystemet, pliktene og ressurskontroll. Dagens kvotesystem har utviklet seg parallelt med utviklinga i næringa. Hensynet til rettferdighet har vunnet frem i forhold til forenkling. Nye utfordringer er blitt møtt med tilpassinger. Dette har gitt et kvotesystemet som i dag fremstår som unødvendig komplisert, rigid og uoversiktlig - både for næring og forvaltning. Det er derfor et stort potensiale for å forenkle kvotesystemet. Dette handler altså om utforme et fremtidsrettet kvotesystem.

Hvordan dette skal se ut, til det beste for næringa, samtidig som legitimiteten styrkes, blir en balansegang. Jeg ønsker derfor å legge til rette for en åpen prosess fremover, der jeg ønsker å få gode innspill. I dette arbeidet må en stille seg spørsmålet: Hvilke krav må en sette til et nytt kvotesystem?

Et nytt kvotesystem må bli enklere. Ikke på bekostning av rettferdighet og rimelighet for fiskerne, men det må bli enklere. Jeg ser derfor på en rekke tiltak som vil virke nøytralt i forhold til kvotefordelingen.

Et nytt kvotesystem må bli mer fleksibelt.Hverken samfunnet eller fiskerinæringen opptrer i et vakuum. Som andre arbeidstakere vil også fiskere ha behov for å innrette sin hverdag på en mer fleksibel måte. Dette er nødvendig for at den enkelte næringsutøver skal kunne gjøre driftsmessige og individuelle tilpassinger for å sikre bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Dette skal gi økt konkurransekraft.

Et nytt kvotesystem må bli mer effektivt. Kvotesystemet skal bidra til at fiskeressursene forvaltes og høstes på en effektiv måte, til beste for samfunnet. Jeg er derfor opptatt av at kvotesystem er innrettet slik at inntektspotensialet fra de marine ressursene utnyttes, uten at ressursene overbeskattes. Fiskerne må kunne effektivisere, uten at det går på bekostning av kvalitet og lavere verdi for foredlingsindustrien. Et for ensidig fokus på effektivitet, vil også kunne ha konsekvenser for bosetting og sysselsetting langs kysten. Disse effektene må derfor balanseres opp mot hverandre.

I arbeidet med å utforme et nytt kvotesystem, ønsker jeg altså å få et enklere kvotesystem som er mer fleksibelt og effektivt og som står seg over tid. Dette får jeg ikke til om ikke et nytt kvotesystem også oppfattes som legitimt. Et kvotesystem må derfor gi rom for et reelt politisk handlingsrom. Jeg mener dette faktisk er en forutsetning for at kvotesystemet skal gi næringen gode og forutsigbare rammebetingelser.

Et kvotesystem er rettet mot fiskeflåten, men fiskerinæringen er en del av samfunnet. Det er behov for endringer av dagens kvotesystem, og det er behov for å tydeliggjøre fiskerinæringens plass i samfunnet. Det er derfor jeg vil legge opp til en prosess for at vi sammen skal finne det kompromiss som kan gi flåteleddet et mer fremtidsrettet kvotesystem.

Vi dere være med på det? I så fall handler det om mer enn å slåss for primærstandpunkt.

Jeg mener vi nå må ta stilling til det jeg mener er et kunstig skille mellom grunnkvoter og strukturkvoter. Men, det innebærer at vi må tørre å ta debatten om strukturgevinsten ensidig skal omfordeles innen de ulike fartøygruppene.

Jeg mener det er riktig at fiskeflåten får rammebetingelser som legger til rette for at kostnader kan kuttes gjennom å effektivisere driften på færre fartøy. Jeg mener likevel at selv om dette bidrar til å utvikle virksomheten og skape bedre arbeidsplasser, så må det være riktig å se på fiskeflåtens bidrag til kystsamfunnene og Norge. Er bidragene store nok?

Som dere skjønner har dette arbeidet høy prioritet hos meg. Jeg vil være lyttende og "skynde meg langsomt". Mest til de det angår, men også til alle andre som mener at kvotesystemet må ses opp mot utviklingen av kysten, og som en viktigere og viktigere del av norsk økonomi.

Jeg vil ikke la meg stanse av etablerte sannheter med sviktende begrunnelse. Vi trenger et nytt og fremtidsrettet kvotesystem. Målet er å fornye og forenkle.

Så arbeider vi med pliktsystemet. Den forrige meldinga ble som dere vet trukket. Jeg mener fortsatt, som dere også vet, at det er helt nødvendig å gjøre noe med dette systemet. Det er komplisert og fungerer ikke slikt det er i dag. Pliktsystemet ble innført i en tid med helt andre betingelser for å drive fiskeindustri i Norge. Det som er viktigst for meg også i dette arbeidet, er å legge til rette for stabile og forutsigbare rammebetingelser for denne delen av næringa som dette gjelder. Det er min plikt å gjøre noe med pliktsystemet. Og det skal denne regjeringa få til. Så håper jeg at Stortinget klarer å samle seg om en løsning på dette systemet som ingen mener fungerer.

Ulovlig fiske og omsetning undergraver bærekraften i fiskeriene og truer miljøet. Og som om ikke det var nok: Lovbrudd ødelegger konkurranseforholdene i næringa. For hvem kan vel konkurrere på pris mot dem som unndrar seg skatter og avgifter? Selv om Norge har gått foran i kampen mot ulovlig fiske internasjonalt, kan vi ikke se bort fra at ulovlig omsetning også forekommer her hjemme. Få alvorlige lovbrudd avdekkes under de tradisjonelle kontrollene på kaikanten. Derfor ønsker jeg å oppnevne et offentlig utvalg som skal se nærmere på hvorfor ikke kontrollen fungerer slik den er organisert i dag. Og hva vi bør gjøre for at ressurskontrollen skal fungere i framtida. Viktige markeder stiller stadig nye krav til at fisken er bærekraftig fisket.God ressurskontroll er med andre ord en viktig premiss for å eksportere sjømat. Tenk om vi hadde klart å gjøre god ressurskontroll til et markedsfortrinn for norsk fiskerinæring? Det vil være en vinn-vinn-situasjon for næringa, miljøet og samfunnet for øvrig. Vi har, slik jeg ser det, alt å vinne på et transparent system. Et system som garanterer for at fisken som selges er høstet på en bærekraftig måte og på lovlig vis.

Jeg har besluttet at lasteromsgrensene for kystflåten ikke skal endres. Begrensningen skal fortsatt være 500 kubikkmeter, og definisjonen skal ikke endres. Det er imidlertid viktig at vi har likebehandling i forvaltningen. Vi vil derfor, i samarbeid med Fiskeridirektoratet, presisere tolkning av regelverket innenfor dagens begrensninger.

Det globale markedet er voksende. Og vår kunnskap og kompetanse om sjømat er et konkurransefortrinn som vi skal bygge videre på. Det er helt elementært å ha god adgang til viktige sjømatmarkeder. Som dere vet er de viktigste forhandlingene de vi har med EU og Russland. Nå kommer Brexit i tillegg. Det blir en tilleggsdimensjon i tiden fremover.

Storbritannia har vært medlem i EU i over 40 år. De har således aldri opptrådt som en egen kyststat med egne fiskeriforhandlinger. Når de nå går ut av EU, blir de en betydelig fiskerinasjon og forhandlingspart i så måte. Vi er opptatt av å opprettholde et best mulig samarbeid med både EU og Storbritannia. Dette gjelder spesielt forvaltningen av fellesbestandene i Nordsjøen og kyststatsforhandlingene på de pelagiske fiskeslagene. Vi har arbeidet med dette internt, og vi har invitert ulike næringsorganisasjoner til å delta i en referansegruppe for å få faglige innspill. For meg er det viktig med tett dialog med næringen.

Jeg har hatt møter med både kommisær Vella og den britiske fiskeriministeren. Og vi har etablert god dialog med både EU- kommisjonen og embetsverket i London. Vi har luftet våre tanker med begge parter om hvordan vi ser for oss et fremtidig samarbeid med begge arter. Så langt har vi bare fått positive tilbakemeldinger på dette.

Jeg mener vi er inne i en god prosess med både EU og Storbritannia og kommer til å sette dette høyt på prioriteringslista fremover. Målet er å ha på plass et nytt forvaltningsregime i god tid før overgangsperioden for Storbritannias uttreden av EU er over.

Så vet jeg at dere har etterlyst hvordan vi ligger an med arbeidet med dette utvalget som skal nærmere på klimatiltak. Der kan jeg informere dere om at vi nå endelig nærmer oss startskuddet på dette arbeidet. Jeg skal innrømme at vi har vært litt uenige om hvem som bør lede dette utvalget. Men, nå har vi altså kommet til enighet. Vi har fått på plass en liste over potensielle kandidater. Så får vi se hvem vi lander på. Det skal nok holde hardt å holde tidsfristene. En ting er i hvert fall helt sikkert. Vi skal ha et godt sammensatt utvalg bestående av representanter fra både dere, Norges Kystfiskarlag og Sjømat Norge. Også ønsker vi å ha med noen eksterne eksperter. Som har en annen innfallsvinkel enn dere fra næringa.

Kjære forsamling, Fremtida vedtas verken av Storting eller regjering. Den skapes av dere. Regjeringas oppgave er å legge til rette. Og gjøre de riktig grepene slik at generasjoner etter oss også kan leve av havet. For fremtida. Den er her nå. Den ligger her rett utenfor vår langstrakte kyst. Utfordringene er mange, ja. Men, løsningene er flere. De utfordringene vi står ovenfor i dag, må løses gjennom kloke valg. Vi er blant de fremste på kunnskap om havet.

 Jeg skal avslutte nå. Men, jeg tror vi kan være enige om en ting: Det ligger et stort uutnyttet potensial i havet.Denne næringa kommer til å bli enda viktigere for Norge når andre næringer møter motgang. Norge trenger sterke næringer som kan trygge fremtidens velferdsstat. Gjør vi en felles innsats lykkes vi.

Takk for oppmerksomheten!

Til toppen