Regjeringen foreslår endringer i universitets- og høyskoleloven

Regjeringen foreslår at myndigheten til å legge ned studiesteder skal være under politisk kontroll, og ikke være noe hvert enkelt styre ved universiteter og høyskoler kan bestemme alene.

Det kommer frem i en høring om endringer i universitets- og høyskolenloven som går ut 22. juni.

– Det å legge ned et studiested eller avvikler et sentralt profesjonsfag, kan få stor betydning både for arbeidsplasser og befolkningen i området. Jeg mener det er helt naturlig at slike store avgjørelser skal tas politisk. Derfor foreslår vi å flytte myndigheten til å legge ned studiesteder og avvikle sentrale profesjonsfag med stor regional betydning til Kongen i statsråd, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Vil gjøre det vanskeligere å ansette midlertidig

I høringen foreslår departementet også flere innstramminger i reglene om midlertidige ansettelser. Forslagene er en oppfølging av regjeringens politiske plattform og skal bidra til å få ned bruken av midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren.

– I universitets- og høyskolesektoren er bruken av midlertidige ansettelser langt høyere enn i norsk arbeidsliv ellers. Det gapet er for stort, og kan bidra til at sektoren taper i konkurransen om gode talenter. Stabile og forutsigbare ansettelsesforhold er viktig for ansattes personlige trygghet og økonomi, men også for sektoren som helhet, sier Borten Moe.

Departementet foreslår blant annet å:

  • oppheve særregelen om at søkere kan ansettes midlertidig i inntil tre år i stillingen eller en lavere stilling dersom det ikke er noen andre? kvalifiserte søkere (§ 6-5 første og andre ledd). Forslaget innebærer at institusjonen må følge de ordinære reglene om midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven. Det kan etter disse reglene ansettes midlertidig i en periode dersom behovet er midlertidig. Hvis behovet er fast, skal det ansettes i fast stilling.

  • endre § 6-5 fjerde ledd slik at åremålsperioden for vikarer for ledere i åremål begrenses til én åremålsperiode, dvs. 4 år. Forslaget skal hindre at vikarer blir værende lenge (opp til 12 år) i midlertidig stilling, for deretter å måtte fratre stillingen uten oppsigelse.

  • oppheve § 6-6 om særregler for visse typer bistillinger. Forslaget innebærer at institusjonen må følge de ordinære reglene om deltidsstillinger i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven.

Foreslår endringer i tosensorordningen

I tillegg vil regjeringen gjøre endringer i tosensorordningen. Ordningen innebærer i utgangspunktet et krav om at to sensorer skal brukes på alle vurderinger hvor det gis bokstavkarakter, og at minst én av sensorene skal være ekstern.

– Det er stor motstand blant universitetene og høyskolene mot kravet om to sensorer ved alle eksamener, som ble vedtatt i 2021. Kritikken har blant annet gått på at det vil bli ressurskrevende. Derfor foreslår vi nå en mellomløsning, hvor vi beholder kravet om to sensorer på de eksamnenene som betyr mest for studentenes karakterer, men fjerner det for mindre eksamener, sier Borten Moe.

Endringene skulle opprinnelig tre i kraft 1. august 2022. I påvente av høringsrunden og arbeidet med en ny universitets- og høyskolelov har regjeringen besluttet å utsette innføring av kravet om to sensorer frem til 1. august 2024.

I høringen foreslås blant annet:

  • Å lovfeste et krav om at det skal være to sensorer ved vurdering av bacheloroppgaver eller lignende oppgaver, det vil si større arbeider der det stilles krav til fordypning og selvstendighet
  • At det stilles krav om to sensorer ved alle eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer og ved alle ikke-etterprøvbare eksamener
  • At kravet om at én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor, oppheves.

Ny lov om universiteter og høyskoler

Forslagene i høringen er både begrunnet i regjeringens politiske plattform og i erfaringer med dagens lov. Dessuten inneholder høringen flere forslag som er ment å gjøre regelverket tydeligere og mer oppdatert. Departementet inviterer også høringsinstansene til å gi innspill til flere spørsmål slik at departementet kan få et best mulig grunnlag for en ny universitets- og høyskolelov. Høringsfristen er 14. oktober.

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon med forslag om ny lov om universiteter og høyskoler for Stortinget i 2023.