Regjeringen klargjør og styrker studentenes rettigheter

Stortinget har 30. mai 2022 fattet vedtak til lov om endringer i opplæringsloven, universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven (endring av NOKUTs oppgaver, studentrettigheter mv). Endringene trer i kraft 1. august 2022, med unntak av endringene som gjelder NOKUTs oppgaver knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning. De trer i kraft 1. januar 2023, samtidig med at oppgavene flyttes ut av NOKUT.

Lovendringene kommer som en følge av omorganiseringen av Kunnskapsdepartementets underliggende etater og oppfølging av forslag i NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler.

Samtidig som disse endringene trer i kraft, jobber Kunnskapsdepartementet videre med den helhetlige gjennomgangen av universitets- og høyskoleloven med sikte på å fremme et forslag til ny lov om universiteter og høyskoler for Stortinget i 2023. I løpet av kort tid sendes det på høring forslag til flere endringer som følger opp Hurdals-plattformen og som vil være med å danne grunnlaget for ny lov.

Her er oversikten over endringene som nå kommer:

• Tilrettelegging ved graviditet og etter fødsel
  Studenter som har barn kan ha rett på individuell tilrettelegging, i tillegg til rett til permisjon og utsatt eksamen.
  
  
• Nasjonale regler for permisjon
  Nå blir det en overordnet nasjonal regel om rett til permisjon ved militærtjeneste, verv i studentpolitiske organer og når andre særlige grunner foreligger. Det kan for eksempel være toppidrettsutøveres behov for permisjon for å delta på arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå. I tillegg skal institusjonene fastsette egne forskrifter om permisjon der institusjonene kan gi studentene videre rettigheter enn det som følger av loven. En student i permisjon skal fortsatt skal ha studie- og eksamensrett.
  
  
• NOKUT sine oppgaver endres
  Oppgavene knyttet til godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning flyttes fra NOKUT til departementet, som etter planen vil delegere oppgavene til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Lovendringer i opplæringsloven, universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven som legger til rette for å flytte disse oppgavene fra NOKUT trer i kraft samtidig.
• Valgfritt skriftspråk på eksamensoppgaver også ved private institusjoner
  Både statlige og private institusjoner blir nå pliktige til å tilby eksamen på det norske skriftspråket studenten ønsker. Frem til nå har ikke dette vært en plikt for private institusjoner.
  
  
• Utdanningsplan
  Nå blir det lovfestet at formålet med utdanningsplanen er å være et virkemiddel for at studenten gjennomfører studiet. Dette skal tydeliggjøre at utdanningsplanen først og fremst er et virkemiddel for oppfølging av studieprogresjon og gjennomføring. Institusjonen skal i samarbeid med studenten utarbeide en utdanningsplan for studier av 60 studiepoengs omfang eller mer.
  
  
• Universell utforming
  Bestemmelsen om universell utforming blir oppdatert i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven §§ 17 og 18. Dette innebærer at styret skal sørge for at institusjonenes alminnelige funksjoner er universelt utformet, og at plikten til universell utforming omfatter institusjonens fysiske omgivelser, informasjon- og kommunikasjonsteknologien (IKT) og det digitale læringsmiljøet.
  
  
• Individuell tilrettelegging
  Alle som fullfører og består en utdanning, må ha oppnådd det fastsatte læringsutbyttet. Denne presiseringen i loven skal underbygge begrensningen som også gjelder i dag; at individuell tilrettelegging ikke må føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanning.
  
  
• Institusjonens læringsmiljøutvalg
  Institusjonen kan opprette flere læringsmiljøutvalg, eller opprette underutvalg til læringsmiljøutvalget.
  
  
• Klage over godkjenningsvedtak
  Klagebehandling over godkjenningsvedtak bør følge forvaltningslovens alminnelige regler om klage. Derfor er universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven nå endret, slik at  klageorganet kan prøve alle sider av vedtaket når det behandler av klage over vedtak om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. I dag har klageorganet ikke adgang til å overprøve vurderingen av utdanningens nivå og omfang. Det skal etableres en felles nasjonal klagenemnd for alle godkjenningsordningene innenfor utenlandsk utdanning og opplæring.
  
  
• Institusjonens klagenemnd
  Institusjonene kan  opprette to eller flere nemnder ved institusjonen, istedenfor bare én klagenemnd, slik det er i dag. Institusjonene kan velge å ha én nemnd som behandler saker i førsteinstans og én nemnd som behandler klagesaker hvis de ønsker det. Begrepet "klagenemnd" endres til "nemnd for studentsaker".
  
  
• Klage over formelle feil
  Bestemmelsene om klage over formelle feil ved eksamen blir presisert, slik at klageinstansen ikke på eget initiativ kan treffe vedtak som gjelder andre enn for den som har klaget – for eksempel å annullere eksamen for et helt kull. Hvis klageinstansen er i tvil om en eksamen skal annulleres for alle studentene må den sende saken tilbake til institusjonen for ny vurdering.

Lenke til proposisjonen: Prop. 74 L (2021–2022) - regjeringen.no

Lenke til innstillingen: Innst. 287 L (2021-2022) - stortinget.no