Regjeringen legger frem Kriminalomsorgsmeldingen: Vil vektlegge hensynet til ofre mer

Regjeringen legger fredag frem den nye stortingsmeldingen om kriminalomsorgen. I meldingen signaliseres en prinsipiell tenkning som sterkere vektlegger hensynet til ofrene for kriminalitet, det skal settes ned et offentlig utvalg som skal se på forholdene for innsatte med psykisk uhelse, og det skal utredes en egen yrkesskadeerstatning for ansatte i kriminalomsorgen.

– Etter endt straffegjennomføring kan domfelte vende tilbake til et liv i frihet, mens ofrene for kriminalitet må leve med uopprettelige konsekvenser av kriminelle handlinger livet ut. Derfor er det helt sentralt å styrke hensynet til ofre, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Det er behov for et nytt regelverk for kriminalomsorgens varsling som i større grad tar hensyn til fornærmedes og etterlattes ønsker og behov. I dag hviler varslingsreglene for mye på kriminalomsorgens egne skjønnsvurderinger.

Isolasjon og innsatte med psykiske lidelser

Mange innsatte i norske fengsler er mer isolert enn det som er ønskelig i seg selv, men også ut fra målet om rehabilitering og tilbakeføring til et liv uten kriminalitet. Isolasjon kan medføre skade, og personer som allerede har psykiske lidelser, er særlig sårbare for å utvikle slike isolasjonsskader. Samtidig opplever kriminalomsorgen at det er mange innsatte i fengsel som har psykiske lidelser som ikke i tilstrekkelig grad er utredet og behandlet av helsetjenesten. Regjeringen ser med stort alvor på forekomsten av isolasjon i fengsel.

–  Dagens situasjon er ikke bærekraftig, spesielt ikke for innsatte som vurderes ikke å være egnet for døgnbehandling i psykisk helsevern, men som det er krevende å integrere i aktivitet og fellesskap i fengsel. Det er behov for en grunnleggende gjennomtenkning av samarbeidet mellom kriminalomsorgen og psykisk helsevern, sier Monica Mæland.

Regjeringen vil derfor nedsette et offentlig utvalg for å utrede ulike modeller for samhandlingen mellom kriminalomsorgen og helse- og omsorgstjenesten om oppfølgingen av innsatte med helsemessige forhold som vanskeliggjør en normal straffegjennomføring med aktivitet og fellesskap. Utvalget skal innrettes som et ekspertutvalg.

I løpet av regjeringsperioden, har regjeringen gjort en rekke endringer i kriminalomsorgen for å tilpasse kapasiteten for straffegjennomføring til behovet, redusere soningskøen, styrke innholdet i straffegjennomføringen og redusere bruken av isolasjon i fengsel.

– En grunnleggende samfunnsoppgave for kriminalomsorgen er å redusere tilbakefall og forebygge ny kriminalitet. Vi vet at god kriminalomsorg er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ved å forebygge kriminalitet, sparer samfunnet penger, men vel så viktig er troen på mennesker og mulighetene det gir dem til å bidra i samfunnet og skape mening, sier Mæland.

Innsattepopulasjonen blir mer krevende

Et viktig kjennetegn på norsk kriminalomsorg har vært samarbeidet med velferdstjenestene – det som blir kalt importmodellen eller forvaltningssamarbeid. Samtidig kan de som gjennomfører straff i fengsel karakteriseres som en mer krevende gruppe innsatte enn tidligere. En større andel av innsatte er dømt for alvorlige lovbrudd, slik som seksuallovbrudd, vold og mishandling. I tillegg er det en bekymring for radikalisering i norske fengsler, både innsatte med høyreekstreme og ekstreme islamistiske sympatier:

– Dette medfører at vi må styrke forvaltningssamarbeidet for å sikre at innsatte får tilbud om utdanning, helsetjenester og støtte til å komme i arbeid. Straffens innhold er avgjørende for å sikre rehabilitering. I tillegg må vi utvikle forvaltningssamarbeidet på nye områder, blant annet for å hindre radikalisering. Vi ønsker å etablere et pilotprosjekt med bredt sammensatte livssynsteam. Erfaringer fra andre land tilsier at samarbeid mellom ulike trosretninger kan være en motvekt mot ekstremistisk ideologi og forebygge radikalisering i fengslene, sier Mæland.

Sammensatte utfordringer krever et sammensatt offentlig tilbud, men også frivillige og ideelle organisasjoner spiller en viktig rolle for innholdet under straffegjennomføringen og oppfølgingen etter løslatelse, som et supplement til det offentlige tilbudet.

– Dette kom også tydelig frem i innspillsmøtene som jeg hadde med organisasjoner, fagforeninger og andre relevante aktører. Innspillene har vært viktige inn i arbeidet med stortingsmeldingen, sier Mæland.

Ansatte i kriminalomsorgen har et behov for å trene realistisk og med bruk av fysisk makt. Stortinget har nylig behandlet forslag fra regjeringen som skal sikre ansatte i politiet rett til full erstatning for skader som skjer under pålagt operativ trening.

– På samme måte som for politiet vil vi utrede en egen yrkesskadeerstatning for ansatte i kriminalomsorgen, sier Mæland.

Meld. St. 39 (2020–2021) Kriminalomsorgsmeldingen – fremtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring