Regjeringen satser på Svalbard

Regjeringen vil bevare Svalbards særegne villmarksnatur og videreutvikle øygruppen som plattform for klimaforskning. Samtidig vil regjeringen fortsette å utvikle et robust familiesamfunn i Longyearbyen, videreføre kulldriften og videreutvikle reiselivet – innenfor rammene av strenge miljøkrav. Dette er noen av hovedpunktene i St.mld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard.

Stø kurs. Stortingsmeldingen om Svalbard slår fast at forvaltningen av øygruppen skal være tydelig, forutsigbar og konsekvent. Svalbardpolitikken er vellykket – med bred politisk enighet over tid. I løpet av det siste tiåret har Longyearbyen blitt et moderne familiesamfunn, samtidig som man har klart å bevare den særegne villmarksnaturen.

– Regjeringen ser nordområdene som sitt viktigste strategiske satsingsområde. Svalbard er en sentral del av denne satsingen. En fortsatt effektiv og god norsk forvaltning på Svalbard vil bidra til å styrke og utdype vår tilstedeværelse i nordområdene, sier justisminister Knut Storberget.

Tydelig miljøprofil. Meldingen slår fast at bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur og beskyttelse av naturmiljøet fremdeles skal være ett av hovedmålene i svalbardpolitikken.

– Svalbard har helt unike kvaliteter som regjeringen føler et stort ansvar for å ta vare på, sier Storberget.

Fortsatt kulldrift. Kullvirksomheten vil fremdeles være viktig for opprettholdelsen av dagens longyearbysamfunn.

– Regjeringen vil videreføre kullvirksomheten innenfor de høye miljømålene som gjelder, og innenfor bedriftsøkonomiske og sikkerhetsmessige rammer, sier Storberget.

Longyearbyen skal videreutvikles som et robust familiesamfunn med et godt tjenestetilbud. Regjeringen viderefører prinsippet om at Longyearbyen ikke skal være et livsløpssamfunn. Samtidig blir Longyearbyen stadig likere samfunn på fastlandet, og derfor signaliserer regjeringen i meldingen at flere lover vil bli gjort gjeldende for Svalbard.

Forskningssatsing. Det er foretatt betydelige investeringer i tung forskningsinfrastruktur på Svalbard, spesielt det siste tiåret. Regjeringen vil fortsette å styrke Svalbard som plattform for norsk og internasjonal miljø- og klimaforskning. Klimaendringer synes først og mest i Arktis, og derfor er Svalbard blitt kalt en temperaturmåler for klimaendringene.

– Svalbard vil bli stadig viktigere som kilde til kunnskap om klimaprosesser og konsekvenser av klimaendringer. Dette er også en viktig del av nordområdestrategien – at vi skal være i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene, sier Storberget.

Reiseliv og annen næringsvirksomhet. Det er også viktig å videreutvikle andre virksomheter som grunnlag for et robust Longyearby-samfunn, slik som reiseliv, romvirksomhet og annen variert næringsvirksomhet. Utviklingen må skje innenfor rammen av de høye miljømålene.

Klimaendringer. Klimaendringene vil føre til flere utfordringer på Svalbard. Blant annet kan dyrelivet og miljøet påvirkes direkte ved at sårbare områder blir lettere tilgjengelig for ferdsel. Samtidig vil klimaendringene skape muligheter ved at det blir mindre havis og varmere hav, og at fisket forflytter seg nordover.

– Klimaendringene  kan føre til økt skipstrafikk og generelt økt aktivitet i området. Dermed vil Longyearbyen bli viktigere blant annet som base for redning og forurensningsberedskapen i området, sier Storberget.

Ferdsel på Svalbard. Ferdselen i form av skipstrafikk, turisme og forskningsvirksomhet øker. Det fører til fare for økt belastning på Svalbards naturmiljø. Derfor er det nødvendig å styre ferdselen. For å kunne velge de mest effektive virkemidlene er det viktig for regjeringen å fortsette arbeidet med å styrke kunnskapen om hvordan ferdselen påvirker miljøet. Regjeringen vil vurdere en rekke tiltak, blant annet å endre verneforskriftene og utarbeide forvaltningsplaner for ulike områder. Arbeidet med å styrke sjøsikkerheten ved Svalbard, vil fortsette.