Regjeringen tar grep om kraftsituasjonen i Sør-Norge

Olje- og energiminister Terje Aasland hadde dette innlegget publisert i en rekke lokalaviser i Sør-Norge 29. juli 2022.

Strømprisene og kraftsituasjonen i Norge får med god grunn mye oppmerksomhet. Situasjonen vi nå er inne i er svært uønsket. Vi har et væravhengig kraftsystem, der nedbør og vind påvirker hvor mye strøm vi kan produsere. Været påvirker også prisene.

I et normalår er strømprisene i Norge lavere om sommeren. Da er magasinene fulle etter vårens snøsmelting og de fleste av oss bruker langt mindre strøm til f. eks oppvarming av hjemmene våre.

Nå opplever vi den andre sommeren på rad med lite nedbør og tilsig til vannkraftmagasinene i deler av landet og der vi har en svært vanskelig energisituasjon i landene rundt oss. Dette påvirker strømprisene, og har stor betydning for økonomien til folk og industri. Det skaper stor bekymring hos folk, og det skjønner jeg godt. Den spesielle situasjonen i Europa påvirker også oss. Betydelig usikkerhet knyttet til gassleveransene fra Russland til Europa har gjort energiprisene i Europa ekstremt høye.

For å motvirke noe av denne negative situasjonen har vi i Norge innført en ordning som gjør at husholdningene avlastes når prisen går over 70 øre/kWh. Staten betaler nå 80% av prisen over 70 øre/kWh og 90% fra 1.oktober til desember. Det at vi allerede har på plass en ordning som avlaster husholdninger og frivilligheten gir oss et helt annet og bedre utgangspunkt inn mot kommende vinter enn det vi hadde i fjor.

Flere frykter vi må rasjonere strømmen. Heldigvis er sannsynligheten for rasjonering i vinter liten. Likevel er det viktig at forsyningssikkerheten blir tatt på alvor, og energimyndighetene og Statnett følger derfor nøye med på utviklingen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har bedt Statnett om å utrede tiltak for svært anstrengte kraftsituasjoner og må nå gå gjennom beredskapsplanene sine. Mitt klare mål er at vi skal unngå strømrasjonering fram mot snøsmeltingen våren 2023.

Kraften vi eksporterer nå, er i hovedsak uregulerbar kraft fra elver, som ikke ville kunnet blitt utnyttet til vinteren. Det er altså vann som vi ikke kan lagre i dammer og produsere strøm av senere.

Vi har tatt grep for å hindre at eksporten av strøm fra Norge blir for stor. Vi har uttrykt klare forventninger til vannkraftprodusentene i Sør-Norge og innfører nå en ny rapporteringsordning med sikte på at produsentene sparer på vann til vinteren. Her har kraftprodusentene, som forvalter viktige naturressurser på vegne av fellesskapet, et stort samfunnsansvar som de må ivareta.

Fyllingsgraden i magasinene i Sør-Norge har nå over tid økt, selv om den ennå er på et for lavt nivå. Men det må også være vann å lagre. Tørt vær og mindre snøsmelting utover sommeren kan gi mindre tilsig, og variasjonen er stor i ulike regioner. Det er likevel viktig at selskapene nå holder tilbake vann i ukene og månedene framover der det er mulig, slik at fyllingsgraden kan komme ytterligere opp. Dersom situasjonen i tiden framover tilsier det vil regjeringen raskt iverksette ytterlige tiltak for å unngå en situasjon med strømrasjonering kommende vinte

Å begrense vannkraftproduksjonen nå gir høyere priser på kort sikt, men et godt lager av kraft i våre vannmagasiner kan gi lavere priser i vinter enn hva de ellers ville vært.

Det er krig i Europa. Høye energipriser i Europa og resten av verden påvirker også oss i Norge. Derfor må vi forberede oss på en høst med fortsatt høye strømpriser. I mellomtiden skal folk være trygge på at regjeringen vil stille opp for husholdningene med strømstøtte også hvis situasjonen vedvarer.