Historisk arkiv

Regjeringen vil ha mer mangfold i staten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Utenlandskklingende navn kan være en ulempe når en innvandrer søker jobb i Norge. - Det er kvalifikasjonene, og ikke navnet eller bakgrunnen, til en person som skal avgjøre om man får jobb i staten eller ikke, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister.

Regjeringen vil ta Norge ut av koronakrisen ved å skape mer og inkludere flere. Integreringsløftet (lenke) er et viktig bidrag for å få flere med innvandrerbakgrunn til å delta i arbeids- og samfunnsliv.

– Staten skal gå foran i integreringsarbeidet. Det er også viktig at de ansatte i staten speiler befolkningen. Derfor må vi tenke nytt og prøve ut nye virkemidler som kan gi mer mangfold blant de ansatte, sier Astrup.

Anonyme søknader

I 2019 tok regjeringen initiativ til et forsøk med anonyme søknader i staten. 14 statlige virksomheter har deltatt i forsøket som gikk ut på å anonymisere søknadene til kandidatene som har søkt jobb. Navnet på kandidatene ble anonymisert for halvparten av de utlyste stillingene, mens rekrutteringen ble gjennomført på vanlig måte for resten av stillingene. Hensikten var å lære mer om hvorvidt anonyme søknader kan bidra til å rekruttere flere med innvandrerbakgrunn til statlige stillinger.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har nå sett på resultatene av forsøket. Hovedfunnet er at anonymisering ikke fører til at flere søkere med innvandrerbakgrunn kommer til intervju. Årsaken er at innvandrergruppen allerede er litt overrepresentert på jobbintervjuene, og at arbeidsgiverne i staten allerede er nødt til å innkalle minst én kvalifisert søker som oppgir å ha innvandrerbakgrunn til intervju. Rapporten peker på at dette bidrar til at personer med innvandrerbakgrunn har gode sannsynligheter for å komme på jobbintervju i staten uavhengig av de anonyme søknadene.

– Regjeringen er opptatt av å teste ut et bredt spekter av virkemidler for å bidra til mer mangfold i staten. Anonyme søknader ser ikke ut til å være det viktigste tiltaket for å lykkes, men det er også flere statlige virksomheter i forsøket som mener det har vært bevisstgjørende. Fremover vil det være opp til de statlige virksomhetene selv om de vil benytte anonyme jobbsøknader eller ikke, sier Astrup.

Screening bør tas i bruk av flere

DFØ fremhever at såkalte screeningspørsmål bør brukes aktivt for å sikre at alle kvalifiserte kandidater blir vurdert. Det innebærer at søkerne besvarer spørsmål virksomheten selv har utarbeidet, blant annet om erfaring, utdanning, motivasjon, ferdigheter og skriftlig formuleringsevne. Kandidatene får en skår og blir vurdert som aktuelle eller ikke. Denne metoden reduserer risikoen for at kvalifiserte kandidater ikke blir vurdert.

– Vi vil nå spre kunnskapen om screeningsverktøyet blant statlige arbeidsgivere. I tillegg vil vi fortsette å stille krav om at de statlige virksomhetene må innkalle minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til intervju, sier Astrup.

Les rapporten: "Forsøk med anonyme søknader i staten - et egnet virkemiddel for integrering i arbeidslivet?"