Regjeringen vil videreføre et stort virkeområde for investeringsstøtte i Distrikts-Norge

Felles europeiske retningslinjer for regionalstøtte setter rammer for norsk regionalpolitikk. Virkeområdet bestemmer blant annet hvilke kommuner i Distrikts-Norge som kan få offentlig støtte til investeringer i bedrifter, som investeringer i bygninger eller ny teknologi.

- Spredt bosetting og store avstander gir utfordringer for næringslivet i enkelte regioner. Offentlig støtte til bedrifter innenfor virkeområdet bidrar til å stimulere til økt innovasjon, kunnskap og teknologi i de områdene i Norge som har lav befolkningstetthet. Dette er nødvendige satsingsområder for at bedriftene i distriktene skal møte morgendagens konkurranse, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Støtten går både til eksisterende og nye bedrifter. I mange tilfeller vil støtten være en nødvendig stimulans for å sikre nye, fremtidsrettede etableringer av bedrifter som ellers ville valgt en mer sentral lokalisering.

Norge har brukt alle muligheter som ligger i retningslinjene for å sikre best mulig rammebetingelser for næringslivet i Distrikts-Norge. Vi utnytter handlingsrommet både når det gjelder støttesatser, det vil si hvor mye støtte bedriftene kan få, og befolkningsdekning, altså hvor stor del av Norges innbyggere som kan bo i virkeområdet.

Fordi de nye retningslinjene har litt lavere befolkningsdekning for perioden 2014-2020 enn forrige syvårsperiode, må noen kommuner ut av virkeområdet. Reduksjonen av virkeområdet er imidlertid betydelig mindre enn i våre naboland Sverige og Finland.

Et viktig verktøy i vurderingen av hvilke kommuner som skal være med i det nye virkeområdet har vært distriktsindeksen, som er et uttrykk for hvor store distriktsutfordringer en kommune har. Vi har sett på hvordan faktorer som befolkningsstruktur og befolkningsutvikling, arbeidsmarked og inntektsnivå har forandret seg over tid. Når situasjonen endrer seg, er det naturlig at vi justerer hvilke kommuner som skal være innenfor virkeområdet.

Med forbehold om godkjenning fra ESA, vil antallet kommuner i virkeområdet gå ned fra 284 til 281 kommuner. Flesberg (Buskerud), Finnøy, Vindafjord (Rogaland), Austevoll (Hordaland), Kristiansund, Aukra og Herøy (Møre og Romsdal) går ut av virkeområdet, mens innlandskommunene Øyer, Vestre Toten, Nord-Odal og Sør-Odal blir tatt inn i virkeområdet.

De kommunene som foreslås tatt ut av virkeområdet, har samlet sett en betydelig sterkere økonomisk utvikling målt med distriktsindeksen enn de kommunene som foreslås tatt inn. Det samme gjelder befolkningsutviklingen og utviklingen i sysselsettingen. Endringene vil gi oss et virkeområde der kommuner som står overfor samme typer utfordringer, i størst mulig grad behandles likt.

- Endringene i virkeområdet støtter opp under bildet av todelingen av norsk næringsliv, der den tradisjonelle industrien og primærnæringene, som bl.a. dominerer Innlandet, sliter, mens de kystnære regionene på Sør- og Vestlandet som preget av eksportrettete, ressursbaserte næringer, som olje og gass og sjømat, er i vekst. Sånn sett får vi et virkeområde der kart og terreng stemmer bedre overens, sier statsråd Sanner.

De nye retningslinjene setter visse begrensninger til å gi regionalstøtte til bl.a. energisektoren, finans og forsikring, samt transportsektoren.

Det nye virkeområdet trer i kraft fra 1. juli 2014 og skal gjelde frem til 31. desember 2020.

Virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte omfatter ikke differensiert arbeidsgiveravgift. Denne ordningen er en egen sak, som blir behandlet av ESA ut fra andre kriterier i retningslinjene for regionalstøtte. Regjeringen legger opp til å sende notifiseringen av denne ordningen innen utgangen av første kvartal 2014.

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementets pressetelefon: 22 24 25 00