Regjeringen vil vurdere reglene for trygdeoppgjøret

Regjeringen vil gjennomgå prinsippene for den årlige reguleringen av pensjoner. Formålet er å unngå en utvikling over flere påfølgende år hvor pensjonistene får redusert kjøpekraft, samtidig som lønnsoppgjørene gir økt kjøpekraft til arbeidstagerne. En eventuell endring kan først tre i kraft i 2016.

– For regjeringen er det viktig å snu alle steiner slik at man kan finne frem til en løsning som hindrer at alderspensjonistene blir de store taperne i år etter år med moderate lønnsoppgjør. Samtidig er det viktig at en slik løsning ivaretar bærekraften i pensjonssystemet. Vi vil starte en gjennomgang av prinsippene som gjelder for regulering av løpende pensjoner, altså reglene for det som vanligvis omtales som trygdeoppgjøret. Gjennomgangen skal være ferdig i god tid før trygdeoppgjøret neste år, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. 

Gjennomgangen som Regjeringen nå starter opp vil ikke påvirke årets trygdeoppgjør, som sluttføres i dag (20.mai) etter de gjeldende reglene. 

– Vi vil imidlertid vurdere om eventuelle endringer skal gjelde fra og med 2016, eller om man ved trygdeoppgjøret i 2016 også skal ta hensyn til en eventuell redusert kjøpekraft i 2015. Det må vi komme tilbake til, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

Reglene for trygdeoppgjøret er lovbestemt, gjennom et bredt forlik i Stortinget mellom alle parti unntatt FrP. Det må derfor lovendring til dersom reglene for reguleringen skal endres. De nåværende reglene ble innført i 2011 som en del av pensjonsreformen. Reglene fastslår at pensjonene skal reguleres med utgangspunkt i forventet lønnsvekst, men fratrekkes 0,75 prosentpoeng. Det skal også justeres for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling de foregående to årene. 

Med dagens reguleringsregler vil pensjonistene normalt få en årlig kjøpekraftforbedring – men noe lavere enn for lønnstagerne. Problemet som Regjeringen nå vil se nærmere på oppstår dersom lønnsmottagere, som i år, får et svært moderat lønnsoppgjør som bare er litt høyere enn forventet prisvekst. Fratrekket på 0,75 prosent i pensjonistenes oppgjør kan da føre til at pensjonistene får en negativ kjøpekraftsutvikling.