Regjeringens arbeid med mat- og måltidsglede for hjelpetrengende eldre

Landbruks- og matminister Bård Hoksrud sitt innlegg på inspirasjonsdagen om mat for eldre som ble avholdt i Hamar Kulturhus 20. november 2018.

  • Det er kjempehyggelig å se, at så mange har valgt å tilbringe en dag her i flotte Hamar kulturhus.
  • Jeg vet at det sitter deltagere i salen fra både Trondheim, Lærdal, Frogn kommune ved Drøbak, Asker kommune i Akerhus, flere fra Buskerud og selvfølgelig mange fra Hedmark og Oppland.
  • Alle vi som er her i dag vil få en bra dag sammen med mange andre som er opptatt av mat og matglede. Dere er kommet for å la dere inspirere, kanskje få noen nye ideer og nye kontakter.
  • Jeg vil starte med å si litt om hvorfor Regjeringen satser på mat og måltidsopplevelser for eldre?
  • Gode måltider er grunnleggende for god helse og livskvalitet hele livet, og kanskje ekstra viktig når man blir eldre.
  • Gode måltider er en viktig del av hverdagen – og jeg mener at gode måltider bør være en av dagens høydepunkterfor eldre.
  • Som politiker har jeg jobbet mye med mat- og måltidsengasjementet for eldre.
  • Jeg var med på det første pressearrangementet for å markere Gylne Måltidsøyeblikk konkurransen i 2015.
  • Da skulle daværende landbruks og matminister Listhaug, finansminister Jensen og jeg, som da var Frp`s talsperson for eldrepolitikk, presentere hver vår middagsrett. Målet var at de eldre på sykehjemmet skulle få økt matlyst.
  • Jeg satt også i Juryen for å Gylne Måltidsøyeblikk i 2016.
  • Vinneren i 2016 var Espen Sætha ved Sundheim på Vinstra. Der var jeg på besøk og fikk servert et godt måltid som Espen hadde tilberedt. Han er også her i dag. og det blir stas å hilse på han igjen.
  • Vi vet at god mat og gode og trivelige måltider bidrar til økt matlyst og økt matinntak. Og når problemet er småspisthet og manglende matlyst, vil både underernæring og nedstemthet kunne bli resultatet.
  • For å unngå dette, vil Regjeringen at alle eldre, skal gis større mulighet til å velge hva de vil spise, når de vil spise og få muligheten til å spise et godt måltid sammen med andre. Dette vet vi bidrar til bedre ernæring og helse.
  • For å få til dette må alle som arbeider med mat og matservering ha god kunnskap om beboernes helsemessige behov og matens innhold av næringsstoffer.
  • I tillegg trengs det interesse og forståelse for beboernes ønsker om hva som skal til for å øke matlysten. Det er også viktig med tid og lyst til å sette kunnskap ut i livet hver eneste dag og til alle måltider.
  • Aftenposten hadde en førsteside tidligere i høst, som viste til underernæringstall fra Oslo kommune. Slik kan vi ikke ha det i Norge i 2018.
  • Vi kan ikke tvinge folk til å spise mer, men vi kan stimulere og friste og vi kan tilby flere mellommåltider særlig før natta og tidlig på morgenen.
  • Hvordan kan vi legge til rette for at dette blir gjort i praksis ?
  • Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om en kvalitetsreform for eldre som vi har kalt "Leve hele livet".
  • Mens vi sitter her nå, diskuterer Stortinget "Leve Hele Livet" reformen. Det er derfor mine kollegaer fra Helse- og omsorgsdepartementet ikke kunne bli med hit i dag.
  • Reformen tar utgangspunkt i områder der det ofte er svikt i tilbudet til eldre.
  • Ett av disse områdene er mat og måltider.
  • Vi vet at ikke alle eldre får ivaretatt sine grunnleggende behov for mat, ernæring og gode måltidsopplevelser.
  • Vi vet også at mange kommuner arbeider systematisk og godt. De fleste er gode på noe, men det er få som er gode på alt. Vi ser imidlertid at de gode løsningene ikke alltid spres til andre eller settes i system.
  • Vi har derfor gjennomført en omfattende dialogprosess med brukere, ansatte og ledere i kommunene for å få innspill til gode eksempler og løsninger.
  • Reformen løfter fram 25 løsninger basert på de gode eksemplene vi har funnet, som kommunene kan iverksette gjennom lokale tilpasninger.
  • 5 av disse gode og utprøvde løsningene fra kommunene handler om mat og måltider. Målet er å redusere underernæring og skape gode mat- og måltidsopplevelser med større grad av valgfrihet:

Det gode måltidet:

  • Et godt måltid skal bestå av næringsrik mat som ser god ut, lukter godt og smaker godt. Og det skal serveres i hyggelige omgivelser og legges til rette for fellesskap ved måltidet for de som ønsker det.
  • Kai Victor Hansen som dere skal høre senere i dag er ekspert på nettopp dette.

Måltidstider:

  • Måltidene skal fordeles jevnt utover dagen og det skal ikke gå mer enn elleve timer mellom kvelds- og frokostmåltidet.

Valgfrihet og variasjon:

  • Den enkelte må i størst mulig grad få mulighet til å ivareta egne mattradisjoner og spisevaner når det gjelder meny, tidspunkt for måltidene og hvem de vil spise sammen med.

Systematisk ernæringsarbeid:

  • Følge opp den enkeltes ernæringsbehov for å unngå under- og feilernæring. Dette handler om å kartlegge, vurdere risiko og dokumentere ernæringsstatus, evaluere ernæringstilbudet og igangsette målrettede tiltak for den enkelte.

Kjøkken og kompetanse lokalt:

  • Alle kommuner bør ha kjøkken- og matfaglig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten uavhengig av hvor maten produseres.
  • Vi skal senere i dag få presentert noen gode lokale eksempler på hvordan det kan gjøres.
  • Regjeringen vil utrede utformingen av et eget tilskudd som skal legge til rette for etablering, reetablering og renovering av lokalkjøkken i sykehjem.
  • Vi inviterer nå alle kommunestyrene til å ta stilling til forslagene i reformen og beskrive hvordan de vil utforme og gjennomføre dette lokalt.
  • Regjeringen har også tidligere sendt brev til alle landets ordførere for å inspirere dem til å sette mat og måltidspolitikk på dagsorden i egen kommune.
  • Ordførerdebatten senere i dag vil fortelle hvordan tre kommuner vil løse sine utfordringer knyttet til mat og måltidshygge.
  • Regjeringen oppfordrer alle kommuner til også å involvere eldre og deres pårørende både i utvikling og gjennomføring av reformen lokalt.
  • Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen, vil prioriteres innenfor eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger.
  • Reformperioden vil starte 1. januar 2019 og vare i fem år med ulike faser for planlegging, gjennomføring og evaluering.
  • Det beste er at kommuner lærer av hverandre og inspirerer hverandre. For å gjøre det enda raskere og sikre at løsningene spres i hele landet og kan tas i bruk av alle kommuner, vil regjeringen etablere et nasjonalt og regionalt støtteapparat for reformperioden.
  • Også disse inspirasjonsdagene vi har seks steder i landet denne høsten, løfter fram gode lokale eksempler. Dette er gode eksempler som flere kan ta lærdom av, og ta gjerne kontakt med de kommunene som har gode erfaringer etter denne inspirasjonsdagen også.
  • Regjeringen har foreslått å bevilge 48 millioner kroner til støtteapparatet i statsbudsjettet for 2019.
  • Med Leve hele livet har en regjering for første gang samlet og systematisert arbeidet i noen av de kommunene som har funnet nye og bedre løsninger i tilbudet til eldre.
  • Sammen med allerede igangsatte og gjennomførte satsinger og tiltak, vil vi skape en ny og bærekraftig politikk som skal bidra til at alle innbyggere får en god og trygg alderdom.
  • Tidligere reformer har ofte handlet om systemer. Leve hele livet handler om mennesker. Det som er viktigst i livet:
    • Fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp.
    • God mat og matomsorg er en viktig del av reformen.
    • Men husk at mat og måltidsglede er mer enn middagsmaten.
    • På institusjoner serveres det minst fire måltider om dagen.
    • Mange har i tillegg innført fristetraller eller fristekurver med godsaker.
    • Der kan det tilbys smoothies, supper, puddinger, lefserull, frukt eller noe annet fristende som gir påfyll av smaker, energier og næringsstoffer.

  • I Leve hele Livet reformen står det noen setninger om Regjeringens arbeid med Matnasjonen Norge.
  • Ideen med Matnasjonen Norge er å samle og tydeliggjøre Norge som matnasjon med definerte matregioner. Vi snakker om regionene: Nord, Trøndelag, Fjord, Fjell, Sør og Osloregionen/Matviken.

Regjeringen har samlet seg om følgende visjon:

  • "I 2030 er mat en kilde til matglede, stolthet og fellesskap i hele befolkningen, og er et synlig element i turistlandet Norge. Norge er internasjonalt kjent for en spennende matkultur, sin store sjømateksport og mat- og drikkeopplevelser i verdensklasse."

  • Og i arbeidet med utvikling av Matnasjonen Norge står mat og drikke i offentlig sektor godt plassert. Det henger selvfølgelig sammen.

  • Som landbruks- og matminister vil jeg at Matnasjonen Norge skal bli vår felles ramme for næringsutvikling og verdiskaping med utgangspunkt i sunn og trygg norsk mat.

  • Samtidig er jeg opptatt av at matnasjonen Norge handler om mer enn det.

  • Det er en ramme for matglede og fellesskap. Det dreier seg om helse og trivsel. Mat og drikke både til hverdag og fest påvirker oss alle. Mat og måltider er kultur, tradisjon og et sosialt fellesskap som bidrar til måltidshygge og samhøringhet.

  • Når de på Åse sykhjem i Ålesund samler naboer og barnehager til pepperkakefest eller til grilling ute en sommerdag, viser det matens evne til å samle mennesker og skape gode relasjoner, opplevelser og fulle mager.

  • Og når sykehjemmet Sundheim på Vinstra lager byfest – da samler det hele befolkningen på tvers av generasjoner og profesjoner.

Matgledekorpset:

  • Før jeg skal avrunde her i i dag vil jeg komme med en veldig god nyhet.

  • I dag er jeg stolt av å kunne lansere Matgledekorpset! 

  • Matgledekorpset skal bestå av 5 dyktige og godt kvalifiserte matentusiaster med ulik bakgrunn.

  • Her er det kokkekompetanse, helsekompetanse og kompetanse fra hotell og service næringen.

  • Matgledekorpset skal reise rundt til institusjoner i ulike kommuner i Hedmark og Oppland det følgende året og inspirere til økt innsats for matglede blant eldre.

  • Hensikteen med besøkene er å bidra til at mat og måltider på institusjoner blir dagens høydepunkt. Institusjonene skal få hjelp til å strekke seg litt ekstra til beste for sine spisegjester.

  • Til dette pilotprosjektet har vi utviklet en "meny" med ulike områder der insitusjonene kan få veiledning, tips og inspsirasjon. Dette er områder som dekker:

    • Matfaglig del, om måltider og mellommåltider

    • Hygge og trivsel rundt måltider

    • Samhandling, inkludert brukerinvolvering og bevissthet rundt valg av råvarer og retter

    • Ernæring og kostholdsfaglig del.

  • Vi ønsker at offentlige institusjoner blir bevisst på valg og bruk av mat som serveres, bevisste på sammensetning og variasjon av måltider, bruk og ikke kast av mat, sesongvarer og sesongretter, det å bruke mat som aktvitet og ikke minst ha en god dialog med spisegjestene om hva de ønsker seg.

  • Jeg har stor tro på dette pilotprosjektet og håper og tror at dette tilbudet vil bli godt mottatt ute i kommunene. Dette er et viktig tiltak som skal bidra til å få enda mer fart på vår satsing på god mat, matglede og gode måltidsopplevelser for eldre. Det er også et svært godt tilbud til kommunene som vil satse på dette i sine institusjoner.  

  • I dag overføres pengene til pilotprosjektet fra Landbruks- og matdepartementet og det er fylkesmannen i Hedmark, fra januar Innlandet, som har fått i oppdrag å lede arbeidet.

  • De fem som skal gjøre den viktige jobben og som utgjør det nyutnevnte Matgledekorpset er til stede her i dag.

  • Jeg vil derfor be om at:
    • Charlotte Mohn Gaustad,
    • Hai Hang,
    • Hans Brimi,
    • Mona Smestad og
    • Marit Toverud

  • kommer hit for å motta et symbol på at de er med i Norges første Matgledekorps.  

  • Jeg vil også gjerne at Turid Windjusveen Olsen og Irene Hanssen fra Fylkesmannen kommer hit. Det er disse som skal dirigere korpset!

  • Noen av dere har kanskje lurt på hva jeg har på jakkeslaget. Det er merket som skal brukes for å synliggjøre Matgledekorpset fremover. Merket symboliserer en gyllen tallerken - fylt med matglede og hjertevarme.

  • Alle institusjoner som får besøk, vil få slike merker som et bevis på at de har hatt besøk av Matgledekorpset.

  • Kommunene som ønsker besøk, må være villige til å betale en mindre sum for at Matgledekorpset skal komme.

  • Matgledekorpset har helt sikkert gode råd, både til de som i dag selv føler de har "alt på stell", og de som helt klart trenger mer enn ett besøk for å løfte mat og måltidsopplevelsene til spisegjestene sine.

  • Vi har representanter fra mange kommunner tilstede her i dag og jeg kan jo utfordre noen på sparket her nå og spørre om noen er klare til å ta imot Matgledekorpset?

  • Til slutt vil jeg utfordre både de kommuner som er til stede, brukerrepresentanter, presse og alle matentusiaster til selv å komme med forslag til hvor Matgledekorpset bør reise.

  • Det er laget en egen e post hvor det kan sendes inn forslag og innspill til Matgledekorpset – den ser dere bak meg her

  • Jeg ønsker Matgledekorpset – og dirigenter - lykke til med oppdraget. Jeg er helt sikker på at en så dyktig og entusiastisk gjeng vil gjøre en forskjell ute i kommunene. Og jeg blir gjerne med som korpsdeltager ute i felt om den muligheten byr seg.

  • Så ønsker jeg dere fortsatt en riktig god dag og et godt seminar videre!

  • Takk for meg!
Til toppen