Regjeringens næringspolitikk

Innlegg Hardangerrådet, 11. november 2015

Kjære alle sammen,

Tusen takk for muligheten til å komme.

Hardanger tar seg godt ut, selv i grå november.

Og selv om frukttrærne kanskje ikke blomstrer, kan vi trygt si at næringslivet gjør det.

Her finner vi tradisjonelt næringsliv og nytenkning hånd i hånd:

  • Næringer som vannkraft og tungindustri er det som har bygd opp denne regionen.

En tungindustri som investerer for fremtiden:

  • Elkem lover økt produksjon i Ålvik.
  • I Tyssedal planlegger Ilmenitt- og jernfabrikken å øke både produksjon og antall ansatte etter at de har investert i en renere og mer effektiv produksjonsteknologi.
  • Og i Boliden i Odda skyter eierne inn nå 350 millioner kroner for å øke og modernisere produksjonen.

 

Reiseliv har vært og vil fortsatt være en viktig inntektskilde i Hardanger.

Godt hjulpet av en lav kronekurs var fjoråret et av de beste for reiselivsbedriftene i Hardanger, som også gir ringvirkninger for resten av næringslivet.

Bare i løpet av sommeren 2014 tjente næringslivet i Eidfjord 28 millioner kroner på cruiseturistene. 

 

  • Fiskeoppdrett er en voksende næring både her og ikke minst nasjonalt.

Ser vi bort fra Statoil er sjømatsselskapene like mye verdt som oljeselskapene på Oslo Børs.

Selv om det nok er mange år til fisk er like stort som olje, viser dette en klar trend – en trend som Hardanger er fullt klar over og med på.

Vi ser også nytenkning innenfor tradisjonelle næringer.

  • Fjellstrand Verft er et fremtidsrettet verft, som har mottatt velfortjent heder både i Norge og utlandet med sin batteridrevne ferge "Ampere".
  • Og la oss ikke glemme fruktdyrkerne. Etterspørselen etter epler fra Hardanger er mye større enn produksjonen – dette har ført til blant annet automatisering av fruktproduksjonen.

Disse eksemplene viser at Hardanger både ser muligheter og utnytter de fortrinnene regionen har. En region med vekst, optimisme og framtidstro ifølge det siste næringsbarometeret, som Jostein Ryssevik skal snakke mer om etter meg.

Det at vi skal utnytte fortrinn og muligheter er også det regjeringens næringspolitikk skal legge opp til.

Dette er kanskje særlig relevant i disse tider.

Statusen i norsk økonomi er at utsiktene er annerledes enn det vi har vært vant med de siste 10-15 årene:

Det er utfordringer på lang sikt:

  • Etterspørselen fra oljenæringen vil avta.
  • Vi har en aldrende befolkning.
  • Og veksten i produktiviteten er lavere enn før.

Og det er utfordringer på kort sikt:

  • Ledigheten stiger
  • Industrien melder om nedgang.
  • Og folk bruker mindre penger.

 

Så er bildet helsvart?

Nei, bildet er ikke helsvart, men utfordrende.

For det er flere lyspunkter:

  • Den lave kronekursen er en fordel for fastlandsindustrien vår, og ikke minst sjømatnæringene.
  • Vi ser at andre næringer kan ta i bruk kompetansen fra oljenæringen. Bare i IT-sektoren er det ifølge IKT-Norge 6300 ledige stillinger for ingeniører – perfekte jobber for omstilte oljeingeniører.
  • Og til slutt, vi skal fortsatt utvikle oljenæringen vår. Vi skal leve av oljen i mange tiår fremover, men vi må være klar over det relative bidraget til økonomien som oljevirksomheten gir, ser ut til å være nedadgående.

Vi ser at det foregår mye positivt i næringslivet både i Norge og i regionen. Vi må altså snu et nedgangsbilde til å bli et vekstbilde.

På spørsmålet om hvordan vi skal styrke norsk næringslivs konkurransekraft i fremtiden – finner vi noen av svarene i det forslaget til statsbudsjett som vi nylig la frem.

Vi har svart på de kortsiktige utfordringene som å motvirke arbeidsledigheten. Derfor la vi frem en tiltakspakke for økt sysselsetting på 4 milliarder kroner.

lengre sikt må vi ruste næringslivet for fremtiden slik at vi får en mindre oljeavhengig økonomi. 

Dette gjør vi innenfor de hovedområdene vi identifiserte for næringspolitikken da vi gikk i regjering for to år siden.

 

  • Vi foreslår nye lettelser i skatter og avgifter på til sammen 6,9 milliarder kroner fordi det viktigste vi kan gjøre i en periode med omstilling er å stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv.

Det viktigste grepet i denne skattereformen er at vi reduserer selskapsskatten for å gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge.

I tillegg foreslår vi å redusere formueskatten i årene som kommer, en skatt som gir norske eiere en konkurranseulempe i forhold til utenlandske eiere i Norge. Slik kan vi ikke ha det.

 

  • Uansett hvor vi er i landet når vi møter næringslivet er samferdsel et tema. Beskjeden er at varer, tjenester og mennesker må fortere frem.

Derfor satser vi kraftig på et godt utbygd veinett og effektiv kollektivtransport, fordi samferdsel er jevnt over den viktigste saken for næringslivet over hele landet.

 

  • Vi skal fortsatt forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor – slik at det blir enklere å drive virksomheter i Norge.
  • Sist, men kanskje viktigst, er satsing på kunnskap og innovasjon – og det jeg skal bruke mest tid på her i dag.

I statsbudsjett for 2016, vil 1,1 prosent av BNP gå til forskning og utvikling.

Dette er det største forskningsbudsjettet noensinne – målt i både antall kroner og som andel av BNP.

I mitt departement går nærmere 60 prosent til næringsrettet forskning og innovasjon.

Det er selvsagt ikke tilfeldig.

Analyser viser at hver krone som gis til forskning og utvikling gjennom Forskningsrådets programmer utløser to kroner hos bedriftene selv, som igjen skaper verdier for syv kroner.

Derfor styrker vi ordninger som bidrar til forskning og kunnskap hos næringslivet.

Det som er felles for disse forskningsprogrammene er at de har gitt konkrete resultater, produkter og bedrifter.

De er også brede og landsdekkende, det vil si at de ikke er tematisk og geografisk avgrenset. Det handler om å invitere flest mulig gode ideer, prosjekter inn, ikke om at vi politisk skal peke på geografi og tema for å begrense bruken.   

Vi kan ikke sette fingeren på én næring som skal ta oss inn i fremtiden.

Det viktigste vi kan gjøre nå er å stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv. Og for å få til det snakkes det ofte og mye om innovasjon.

 

Men hvor viktig er egentlig innovasjon for økonomisk vekst?

Mitt svar er at jeg tror det er livsviktig. Hvis en bedrift ikke satser på innovasjon, vil den bli utdatert og utkonkurrert. Og hvis et samfunn ikke satser på innovasjon, så risikerer man svekket konkurransekraft og lavere verdiskaping.

Jeg tror det er viktig å huske på at innovasjon faktisk er noe veldig konkret:

  • Innovasjon er de nye og forbedrede produktene vi skal selge.
  • Innovasjon er nye prosesser vi går igjennom når vi forbedrer produktene våre.
  • Innovasjon er alt næringslivet gjør for å bedre egen organisasjon, selge produkter og finne nye markedsmuligheter.

Og særlig viktig er innovasjon i den omstillingsfasen vi nå er inne i.

Og her har vi noen utfordringer i Norge:

  • For det første ligger vi midt på treet internasjonalt når det kommer til innovasjonsevne.[3]
  • For det andre sier stadig færre norske bedrifter at de driver med innovasjon som er rettet mot å utvikle nye varer og tjenester.[4] Det er ikke bra når vi vet at bedrifter som driver med innovasjon oppnår økt omsetning.

I gründerplanen presenterer vi tre satsingsområder i gründerpolitikken som til sammen skal skape og forsterke en kultur for gründerskap i Norge: 

  • Det første er bedre tilgang på kapital.

De 400 millioner kronene ekstra som ligger i denne planen vil gå til en rekke programmer som støtter gründere som har nye ideer og stort vekstpotensial.  Blant annet gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

  • Det andre er økt tilgang på kompetanse.

Det er den god idéen gründeren har. Det er lover, regler, forretningsplan, markedet. Nettverk, møteplasser, mentor. 

  • Det tredje er kultur for innovasjon og gründervirksomhet, det betyr å heie på gründerne; både de som lykkes, og de som ikke gjør det.

Samlet gründerpolitikk handler om å sørge for at Norge får flere gründere med vekstambisjoner.

Levebrødsetableringer er kjempebra, men vi trenger nye selskaper med vekstambisjoner: Det er disse som skal være vekstmotorer i næringslivet og økonomien vår.

Er planen komplett? Overhodet ikke. Den gjenspeiler det enhver gründerplan gjør, den skal være i endring, kontinuerlig og utvikles etter hvert som vi utvikler oss[5].

Det viktigste med denne planen, er at vi har fått en begynnelse på en omforent nasjonal satsning. Vi har satt det på agendaen, slik forgjengerne våre gjorde i 1971, for oljen. Det handler om å lære en ny kultur. Det handler om at Norge skal bli en innovasjonsnasjon av dimensjoner. 

På bunnlinjen handler det om sysselsetting, verdiskaping og vår fremtidige velferd. 

 

Kjære alle sammen,

Inntrykket mitt etter å kommet hit til Hardanger og snakket med flere av dere er at dette er en region med sine spesielle forutsetninger, sine sterke sider og sine muligheter.

Derfor mener jeg det beste vi kan gjøre gjennom næringspolitikken er å bidra til gode, generelle ordninger som skal styrke konkurransekraften til hele det norske næringsliv i hele landet.

En konkurransekraft som er fundert i omstillingsevne, innovasjon og nyskaping.

I Hardanger ser vi alt dette, og det gjør meg optimistisk for framtiden.

Takk for oppmerksomheten!