Historisk arkiv

Regjeringens tresatsing

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Innlegg på konferansen ”Den moderne trebyen - Nordisk trebykonferanse” i Bergen 30.05.06

Av: Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Regjeringens tresatsing

Innlegg på konferansen ”Den moderne trebyen - Nordisk trebykonferanse” i Bergen 30.05.06

Innledning

Nordiske trebyer – det er et spennende konsept!

Takk for invitasjonen til å delta på konferansen. Jeg må innledningsvis få berømme alle initiativtagerne til dette arrangementet. Jeg synes det er gledelig at Hordaland og Bergen by er vertskap for konferansen. Jeg merker meg det store engasjementet og det utviklingsarbeidet som initiativtagerne har gjort de siste årene.

Som landbruks- og matminister er jeg også skogminister. Dere har alle lagt merke til at WTO, fugleinfluensa, E.coli og jordbruksforhandlinger har vært viktige utfordringer for meg den siste tiden. Skogbruk, bruk av trevirke og de muligheter for miljøgevinster og verdiskaping som ligger i økt trebruk er også politikkområder jeg er glad for å kunne snakke om nettopp her i en av trebyene våre.

Denne konferansen og besøket her i Bergen gir meg mulighet til å få mer kunnskap om det regionale og lokale arbeidet med bruken av tre – det setter jeg pris på og det skal jeg ta med tilbake i den videre politikkutformingen.

Samtidig gir konferansen meg en god anledning til å ta frem noen elementer av regjeringens politikk på området – og det en glede å gjøre dette i Bergen by – som danner en fin ramme for arrangementet. Byen har lange trehustradisjoner og - etter det jeg forstår – nye, moderne byutviklingsprosjekter i tre.

Mitt hovedbidrag til konferansen i dag er å presentere regjeringens nye tresatsing. Den har til formål å legge til rette for trebasert innovasjon og produktutvikling.

Før jeg kommer konkret inn på de nye tresatsingstiltakene vil jeg gjerne dele noen tanker med dere om tre og trebruk.

Mitt utgangspunkt er:

  • Skogbruk og bruk og videreforedling av trevirke er viktige elementer i regjeringens distriktspolitikk, miljøpolitikk og energipolitikk.
  • Det er et stort potensial for økt verdiskaping og økte miljøgevinster om vi klarer å øke utnyttingen av skogressursene og øke bruken av tre.
  • Markedet, forbrukerne - du og jeg - kan i større grad enn i dag velge tre der tre har fortrinn framfor andre materialer.
  • I et samspill mellom skogbruk, industri og marked kan vi utvikle og understøtte solide, robuste verdikjeder fra skog til marked.

Jeg skal komme nærmere inn på disse forholdene etter hvert.

Hvorfor bør vi være opptatt av trebruk?

Men først – hvorfor bør vi være opptatt av trebruk – og ikke minst økt trebruk ?

Norge er et land med store skogressurser. Ca 1/3 av landet er kledd av skog.

Som landbruks- og matminister er det min oppgave å legge til rette for verdiskapning i landbruket. En positiv utvikling innenfor landbruket er viktig både for storsamfunnet, næringslivet og distriktene.

Argumentene for å satse på skog og treprodukter er for meg at:

  • Skog- og trebruk gir verdiskaping og arbeidsplasser. Dette bidrar til næringsutvikling i distriktene og utvikler livskraftige lokalsamfunn
  • Tre er miljøvennlig og fornybart og økt bruk av trevirke vil bidra til mer bærekraftig produksjon og forbruk. Økt bruk av treprodukter gir forlenget karbonbinding og det gir miljøgevinster når vi bruker tre framfor andre produkter med større klimagassutslipp .
  • Tre er et tradisjonsrikt materiale – men samtidig er det et moderne og anvendelig materiale til mange formål. Tre har en stor spennvidde i bruksmuligheter – fra konstruksjonselement til kledning – og ikke minst er det pent med tre.
  • Skog og trevirke gir mulighet for produksjon av bioenergi og kan være et viktig bidrag i regjeringens arbeid med energiomleggging.

Regjeringen har i Soria Moria erklæringen lagt inn ambisiøse målsettinger for utvikling av skog- og trenæringa. Nye tresatsingstitak, videreforedling av norske trevarer, videreutvikling den nasjonale skogpolitikken med forbedrede støtteordninger til skogbruket, tilrettelegging for nyskaping og næringsutvikling tiltak for å fremme bærekraftig bruk av naturressursene er noen av punktene.

Disse tiltakene kan bidra til å nå flere av våre målsettinger på områder som miljø, bosetting, næringsutvikling og i energisammenheng.

Tømmerstokken er første steg i en verdikjede som til slutt ender opp i flotte bygg, treprodukter, papir og energi.

Det er viktig å styrke koblingene mellom verdiskapingen som skjer på bygdene, hos den enkelte bonde i jord- og skogbruket – og videreforedlingen av naturressursene til produkter som er tilpasset markedets behov. Vi må løfte blikket ut over primærproduksjonen - mot markedet - og jobbe med produktutvikling og nyskaping som gjør ”liv laga” for bedriftene.

Hvilke utfordringer (trender) ser vi innenfor trebruk?

På mange områder snakker vi om trender når vi skal spå om videre utvikling. Kan vi gjøre det når det gjelder tre?

Slik jeg ser det er tre levende kulturhistorie. Solsvidde bygninger i malmfuru representerer identitet og kulturarv - med mine røtter i Telemark kan jeg skrive under på det. Heddal stavkirke er praktfull. Slike bygninger bygges det dessverre ikke så mange av lenger, men hvem vet – kanskje kan noen ivareta de gamle håndverkstradisjonene og gi oss flere slike praktbygg?

Samtidig er det fascinerende å se hvordan vi med moderne teknologi og ny kunnskap kan ta i bruk tre i nye moderne konstruksjoner – tilpasset dagens behov. Sametinget i Karasjok representerer en moderne form - med utstrakt bruk av tre.

Dette viser at trematerialet inviterer til et stort spenn av bruksmuligheter. Ikke minst – i motsetning til hva mange tror og mener – har tre sin åpenbare plass i byer og tettsteder, både i tradisjonelle og moderne bygninger.

Vi har mange byer i Norge som har bevart sin flotte trebebyggelse. Det er behov for å utvikle og ta vare på den kulturarven den gamle trehusbebyggelsen er ved riktig vedlikehold og restaurering.

I Midtbyen i Trondheim er helt nytt bykvartal bygd i tre. Hele kvartalet er en konstruksjon basert på limtre og betongelementer, kombinert med fasader i tre og glass. Dette er også et godt eksempel på bruk av tre i kombinasjon med andre materialer.

Her i Bergen skal en ny bydel reises i Damsgårdssundet ved Puddefjorden. En stor del av boligene i dette området vil kanskje bygges i tre . Vi har også mange andre gode eksempler på at det nå satses på tre.

Ny kunnskap om trematerialet åpner for et vell av nye bruksmuligheter, alene, men også i kombinasjon med andre materialer. Jeg mener vi trygt kan si at bruken av tre er på tur opp igjen – ny kunnskap og nye løsninger har bidratt til dette.

Mange mennesker bor i byer og tettsteder, og når vi vil opprettholde og øke bruken av tre er det viktig å utvikle bolig- og næringsbygg i tre som er tilpasset tettsteds- og bymiljøer.

Skal vi tro forbrukerundersøkelsene har vi alle odds på vår side. Ferske tall viser at folk har et positivt forhold til tre som bygningsmateriale.

Visste dere f. eks. at tall fra Norsk Monitor 2005 viser at hele 94 % oppfatter tre som et ekte og naturlig bygningsmateriale?

I et stadig mer teknologisk og sterilt samfunn trenger vi noe ekte å omgi oss med – materialer vi kan leve med og eldes med. Selv om treprodukter framstilles i industriell produksjon vil de framstå med ulike uttrykk fordi de kommer fra et naturmateriale. To trestykker er ikke like.

Som forbrukere legger mange av oss stadig større vekt på naturlige og miljøvennlige materialer. Her har tre mange gode egenskaper - tre puster, er varmeisolerende og er aldri ordentlig kaldt. Trehus gir et behagelig inneklima; – de er stort sett sunne å bo i fordi de tre gir fra seg lite avgass og kjemikalier. Med andre ord – tre er godt å bo i.

Faktisk er det slik at folk oppfatter tre som et miljøvennlig materiale. Tallene fra Norsk Monitor viser at hele 73 % mener dette.

Det er viktig at vi klarer å øke andelen av råstoff og produkter som er basert på fornybare ressurser - og samtidig begrense bruken av fossile og ikke fornybare ressurser. Økt bruk av tre gir oss den muligheten.

Kanskje er dette overraskende for noen, men tallene fra Norsk Monitor viser også at tre er det bygningsmaterialet som flest oppfatter som tilpasset moderne byggeskikk, sammenlignet med andre bygningsmaterialer.

Erfaringer tyder på at folk foretrekker å bo i tre. Det har med følelser, estetikk og tradisjon å gjøre. Det er derfor viktig å videreutvikle ideer og kunnskap som gjør det mulig å lage hensiktsmessige løsninger med tre - tilpasset folks behov.

Byene er noen av våre viktige bruksområder - og utstillingsvinduer for tre. Her finnes det nå nye løsninger som gjør det mulig også å bygge i høyden slik det ofte er behov for der det er knapphet på arealene.

Samtidig vil kunnskap for å utvikle trehusbebyggelse i byene også komme distriktene til gode – også i mindre byer og tettsteder er det aktuelt å satse mer på tre ved nybygg.

Vi ser altså at det finnes muligheter og at folk gjerne kan tenke seg å bo i bygninger i tre.

Samlet sett er det mange gode argumenter for en tydelig innsats for økt trebruk.

Regjeringens politikk – tresatsing
Som nevnt tidligere legger Soria Moria erklæringen opp til en aktiv og ambisiøs satsing på skog- og trebruk.

I Landbruks- og matdepartementet arbeider vi nå på flere områder for å nå målene:

  1. Fra i dag setter jeg i gang et nytt trebasert innovasjonsprogram – jeg skulle i grunnen hatt en saks og et silkebånd, eller kanskje enda heller en motorsag og en trestokk som jeg kunne skåret over og erklært den nye tresatsingen for åpnet.
  2. Jeg har satt i gang arbeid med å utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning og tiltak for å styrke aktiviteten i primærskogbruket
  3. Det er høyt prioritert for Regjeringen å legge til rette for energiomlegging og økt satsing på bioenergi – nye tiltak er rett om hjørnet

Strategier for økt avvirkning og aktivitet i primærskogbruket
Vi har faktisk mer skogressurser enn noen gang før i Norge. Likevel hogger vi bare noe over tredjeparten av volumtilveksten i norske skoger årlig. Selv om vi ikke er i stand til å avvirke hele tilveksten hvert år har vi kanskje mulighetene til å øke avvirkningen med opp mot 50% om markedet kan ta i mot slike kvanta.

Det er mulig å utnytte disse ressursene mer og bedre. Produksjonsverdien – førstehåndsverdien - av det tømmeret som hogges er i størrelsesorden 2,2 mrd kr. Det vil gi gode bidrag til økonomien i mange lokalsamfunn om vi lykkes i å øke utnyttelsen av de norske skogressursene.

Tømmeret genererer gjennom verdikjeden fra skog til marked en verdiskaping som er flere ganger så stor – i mange tilfeller kan vi gange verdien fra skogen med 10-12 ganger ut til markedet.

Stortinget har bedt regjeringen utarbeide strategier for økt avvirkning av tømmer. I noen regioner i landet ser vi at treindustrien mangler råstoff. En høyere aktivitet i skogen kan bidra til økt tømmertilgang både på kort og lang sikt.

Vi er nå i område av landet hvor det har vært drevet aktiv skogreising i mange år – store arealer har blitt plantet til med skog som etter hvert kan høstes og som vil gi trevirke av meget god kvalitet.

En mer aktiv bruk av tømmerressursene vil kunne gi en langt større verdiskaping enn i dag — og være et bidrag til norsk økonomi, utvikling i distriktene og selvsagt også utvikling av skogeiendommene og velferd for den enkelte.

Regjeringen styrket derfor de økonomiske virkemidlene knyttet til skogbruk og landbruksbasert bioenergi noe i statsbudsjettet for 2006. I årets jordbruksoppgjør er virkemidlene styrket med ytterligere 20 mill til tiltak i skogbruket.

Jeg legger opp til å presentere en strategi for økt hogst av tømmer i statsbudsjettet for 2007.

Det er likevel viktig å understreke at regjeringen ikke får gjennomført alle løfter fra Soria Moria-erklæringen i løpet av et år. Jeg vil jobbe systematisk med dette i tiden som kommer og i hele den fireårsperioden vi skal regjere.

Jeg legger vekt på at utnyttelsen av skogressursene skjer innenfor miljømessig forsvarlige rammer, og vi har også gjennom den nye skogbruksloven et oppdatert regelverk som skal bidra til dette.

Bioenergi
Bioenergi er et annet område hvor trevirke kan spille en viktig rolle. Vi har store utfordringer når det gjelder å sikre energiforsyningen framover. Satsing på landbruksbasert fornybar energi er et Columbi egg på mange måter – det gir både miljøgevinster og verdiskaping for lokalsamfunnene og den enkelte bonde og skogeier. Jeg vil derfor videreføre et høyt ambisjonsnivå på dette.

Når tema i dag er trebygg i byer må vi også innom miljøgevinsten vedbruk avbioenergi til oppvarming av boliger. Bygg boliger i tre med biobrensel som energikilde ! – det er helt i tråd med regjeringens politikk der vi både satser på å legge til rette for økt bruk av vannbåren varme og økt bruk av bioenergi!

Et nytt trebasert innovasjonsprogram
Det er gjort mye bra utviklingsarbeid i tresektoren de siste årene, som har fått bedrifter i større grad enn tidligere til å tenke innovasjon og nettverk.

Evaluering og erfaringer fra dette utviklingsarbeidet viser gode resultater, bl. a.:

  • Økt bevissthet om tre
  • Utvikling av flere gode prosjekter, ideer og løsninger.
  • Større interesse blant viktige aktører for å realisere økt trebruk – arkitekter, byggherrer og andre.
  • Ny kunnskap om trebruk som det er viktig å bearbeide videre og ta i bruk.

Fortsatt ligger den trebaserte industrien likevel lavt på den offentlige innovasjonsstatistikken. Det er behov for å bringe satsingen på tre inn i en ny fase, og å ta i bruk kunnskapen og løsningene.

Jeg vil derfor – faktisk fra i dag - sette i gang en ny tresatsing – et trebasert innovasjonsprogram. Vi har satt av ca 35 mill kroner til programmet i årets budsjett – så her er det bare å melde seg på med gode ideer og prosjekter.

De nye tresatsingstiltakene tar utgangspunkt i det tidligere programmet. Jeg ser det som viktig at det er en viss kontinuitet i den norske satsingen på tre. Visjonen fra det tidligere treprogrammet føres derfor videre:

”Norge skal være et forbilde i verdiskapende foredling og ny anvendelse av trevirke”

Jeg legger vekt på at satsingen skal bidra til en mer robust primærnæring ved at økt trebruk bidrar til økt verdi for skogeierne. I den grad skogeierne også selv deltar i videreforedling av tømmeret vil programmet kunne spille en rolle i utviklingsprosjekter knyttet til dette .

Satsingen vil også være viktig for arbeidsplasser i trelast- og trevareindustrien, som i utstrakt grad er distriktsbasert. I tillegg kommer de ringvirkninger som økt trebruk gir i hele verdikjeden. Og sist, men ikke minst, denne tresatsingen skal selvsagt også gjøre det lettere for bl.a. Bergen by å realisere sine trebyvisjoner

Målsetting for programmet er å få til nyskaping og markedsretting i trenæringen – regjeringen legger nå 35 mill på bordet til dette tiltaket – og jeg utfordrer skogsektoren til å bidra både med engasjement og utviklingsmidler slik at vi samlet sett kan få til et felles løft mellom myndighetene og skogsektoren.

Våre naboland ligger langt framme når det gjelder trebruk per innbygger. For eksempel bruker våre finske venner 1,2 kubikkmeter trevirke per innbygger per år – det er det dobbelte av hva vi i Norge forbruker per innbygger.

Vår norske tresatsing skal derfor også støtte opp under skognæringens mål om å øke trebruken fra 0,55 kubikkmeter pr år pr innbygger til 0,75 kubikkmeter pr år pr innbygger.

Hovedfokus og tiltaksområder
Det nye trebaserte innovasjonsprogrammet er i stor grad rettet mot innovasjon i bedrifter og har fokus på samarbeidsforhold mellom aktørene i verdikjeden.

I satsingen skal fokusere på tre konkrete tiltaksområder:

  • Industrielt byggeri.

Vi ser at Norge må henge med i utviklingen av mer effektive byggløsninger. Skal vi opperettholde bruken av tre som byggmateriale må vi utvikle nye konsepter for trebygg, og ikke minst implementere teknologien i nye prosjekter.

Det er behov for å utvikle leverandører og systemer innenfor byggsektoren som også utvider bruken av tre kombinert med andre materialer. Det er viktig å utvikle verdikjeden i alle ledd fra industri til entreprenør. Kompetanse og IKT er viktige stikkord her. Vi vil og at satsingen skal bidra til dokumentasjon av treprodukters miljøegenskaper

  • Treprodukter og tradisjonstre.

Jeg har snakket mye om husbygging og bygninger i tre. Innenfor satsingsområdet Treprodukter og tradisjonstre ønsker vi at satsingen skal bidra til å utvikle nye produkter og konsepter til forbrukermarkedet. Nye treprodukter basert på tradisjonskunnskap er et viktig område her. Det er behov for aktiv bruk av design i produktutvikling.

Lauvtresegmentet er et annet utviklingsområde med potensial. Lauvtrevirke kan gi vakre løsninger både når det gjelder innredninger og når det gjelder utvendig kledning av hus og hytter. De få pionerene som foredler lauvtrevirke opplever stor etterspørsel og gode priser på sine produkter. Vi har mye kvalitetsvirke av lauvtrær i de norske skogene og det ligger store muligheter her for dem som vil satse.

  • Innovasjonssystemer.

Det siste tiltaksområdet omfatter tiltak som bidrar til innovasjon i bedrifter, forskning og utvikling og kompetanseheving.

Opplæring og kompetansehevende tiltak vil også være viktige verktøy.

Det nye programmet vil dessuten bli koordinert i forhold til forskningsinnsats på skog og tre – i et samarbeid mellom Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

Satsingen vil ha et bredt nedslagsfelt og de som kan bidra til målsettingene i den nye satsingen er potensielle søkere til programmet.

Jeg vil nevne blant andre:

  • Bedrifter som driver med produksjon eller utvikling av treprodukter alene eller i samvirke med andre materialer.
    Det er viktig for meg at vi nå får bedriftene på banen – det er her kunnskapen skal omsettes til innovasjon i praksis. Analyser viser at positiv utvikling i den tremekaniske verdikjeden er avgjørende for framtidige avvirkningsmuligheter – noe som igjen vil bidra til å øke aktiviteten i primærskogbruket.
  • Beslutningstakere (utbyggere og byggherrer), samt brukere av trebaserte produkter og systemer (arkitekter, designere, entreprenører, byggmestere).
  • Det må være et marked for tre for at vi skal kunne øke trebruken. Aktørene i slutten av verdikjeden – byggevarekjeder, butikker o.a. – er avgjørende for at vi får til dette - vi ønsker å bidra til en tettere samhandling der markedets behov kommuniseres tilbake i verdikjeden.
  • Ulike støttefunksjoner til bedrifter som driver skog- og trebasert virksomhet er (nasjonale organisasjoner, bransjeorganisasjoner mv.)
  • FoU-miljøer (i ulike samarbeidsrelasjoner med næringsaktører)

Det trebaserte innovasjonsprogrammet er operativt fra og med i dag. Innovasjon Norge skal forvalte midlene. Med det første vil det blir lagt ut mer informasjon om programmet og søknadsmulighetene på Innovasjon Norges nettsider.

Forholdet til EØS-regelverket
Mange har kanskje merket seg at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, den 17. mai (av alle dager….) offentliggjorde at ESA vil starte en formell undersøkelse av det tidligere treprogrammet. Vi sitter nå i departementet og arbeider med henvendelsen fra ESA og skal respondere på brevet derfra i løpet av en måneds tid.

Jeg legger stor vekt på å føre en ryddig linje for støtte fra det nye programmet. Retningslinjene for tilskudd er basert på at reglene for statsstøtte overholdes.

Grip mulighetene innenfor trebruk!
Jeg setter mye inn på at de nye tresatsingstiltakene skal virke godt og bidra til mye godt utviklingsarbeid i bedriftene. Samtidig er det åpenbart at programmet i seg selv ikke løser alt – her er det behov for en felles innsats som spenner fra skogbruk til bedrifter, arkitekter og byggherrer – og ikke minst kommuner og annen offentlig virksomhet.

Jeg vil oppfordre dere til å gripe mulighetene trevirket gir…………..

Regionale ulikheter
Det er ulike regionale utfordringer når det gjelder utnytting av tømmerressursene. For eksempel vil skogreisingsstrøkene ha andre utfordringer enn de mer tradisjonelle skogstrøk. Og ikke bare utfordringer, men også muligheter.

Jeg vil gi honnør til den nytenking vi har sett, ikke minst her i Hordaland når det gjelder både satsing på trebyen og når det gjelder for eksempel den Trefestivalen dere gjennomførte for bare noen dager siden. Verdiskapingstiltakene må tilpasses ulike regionale problemstillinger. På regionalt nivå er det viktig å se mulighetene for utvikling av skog- og tresektoren basert på regionale fortrinn og egenskaper. Samarbeid og kunnskapsdeling er viktig i denne sammenheng.

Det er behov for at regionene selv starter et sted og prioriterer ressurser til dette, så kan IN komme inn og bidra i konkrete prosjekter.

Jeg vil utfordre forvaltningsapparat og trenæringen til samarbeid i de ulike regioner for å jobbe fram tiltak for økt verdiskaping – dette krever at regionene også trår til sjøl og prioriterer ressurser til den type arbeid - den nye tresatsingen vil komme inn i bildet med tilskuddsmuligheter i forhold til prosjekter knyttet til trebaserte bedrifter.

Engasjement
Idealisme og engasjement er viktig – og mange av eksemplene vi ser når det gjelder trebruk så langt er et resultat av engasjement hos enkeltpersoner som har jobbet hardt for det de har trodd på. Norges framtredende posisjon når det gjelder både utvikling og bruk av trebruer er et eksempel på dette. Vi trenger gründere og ildsjeler!

Ny kunnskap gir nye muligheter
Vi har kunnskap som gjør det mulig å bygge trekonstruksjoner i høyden og lengden! Viktig forsknings- og utviklingsarbeid er utført de siste årene og som styrker treets rolle som byggemateriale.

Dette er dokumentasjon som bl.a. styrker trematerialets plass når det gjelder egenskaper som styrke, brannsikkerhet, lydisolasjon etc. Jeg vil komme med noen eksempler.

Det ligger mange muligheter i utvikling av treprodukter framover, og særlig til boligformål både i bygg og interiør. Når det gjelder boligutvikling er det potensial for utvikling av trebygg som fleretasjes hus, sykehus og helsebygg, skolebygg etc. Her er et eksempel fra Viken senter for psykiatri og sjelesorg i Bardu. Næringsanlegg knyttet til for eksempel fiskeri/havbruk er et annet bruksområde.

Massivtre er planker eller bjelker som sammenføyes ved spikring eller liming. Det har allsidige bruksområder og er på full fart inn i byggemarkedet. Produktet har meget gode branntekniske egenskaper. Videre har det gode styrkeegenskaper.

Jeg skal senere på dagen besøke et massivtreprosjekt i Wernerholmvei, her i Bergen. Det blir spennende å være med på åpningen av dette prosjektet og jeg gleder meg til dette!

Tre i høyden: I byene er det behov for arealeffektive bygg som kan vokse i høyden. Med den kunnskapen og erfaringen vi nå har, er dette mulig, 5- etasjes boligblokk på Svartlamoen i Trondheim er et mye brukt eksempel – fagfolkene mener at en kan plusse på to etasjer til ved bruk av denne teknikken.

Tre og brann.
Moderne trebyggeri er brannsikre bygg. - i motsetning til andre konstruksjonsmaterialer vil trevirket beholde sin bæreevne selv etter at temperaturen er blitt meget høy. Dette bidrar til at trebyggene kan reise seg i høyden, helt i tråd med moderne, strenge byggeforskrifter. (Kvartalet i Trondheim – gjenoppbygd etter brann).

Det er et stort potensial i utvikling av trefasader til nærings- og institusjonsbygg, gjerne kombinert med andre materialer i selve fasadene.

Norge er ledende på trebruer og dette må vi bygge videre på. Her ser dere hvordan midtspennet heises på plass over Rena elv.

Det er potensial for bruk av tre i det offentlige rom i forbindelse med alle former for infrastruktur som møblering, avgrensninger, skilt og leskur. Parker og hageanlegg er andre muligheter for trebruk.

Trebruer/Styrkekonstruksjoner. Norge er langt framme i internasjonal sammenheng når det gjelder utvikling av trebruer. jf for eksempel utviklingen av trebruer med lange spenn. Verdens mest trafikkerte trebru sies å være Måsørbrua i Steinkjer som er første trebru med Europaveistandard. Og på Rena ligger verdens sterkeste trebru.

Videreutvikling av tre til interiørformål som panel og gulv er et annet område. Her ser dere inngangspartiet til Skogbrands lokaler, hvor mye lauvtre er tatt bruk.

Innenfor impregnering skjer det mye spennende. Jeg var i mars på besøk til Wood Polymer Technologies, som holder til i nærheten av min hjemby, Skien. Disse har utviklet en ny, miljøvennlig impregneringsmetode. Ved denne metoden kan en også få fram nytt fargemønster som etterligner tropiske treslag. Dette er nok et godt eksempel på den nytenkinga som vi trenger innenfor trenæringa.

Når det gjelder bruk av tre med gamle byggemetoder – tradisjonstre – er det potensial knyttet til bruk av gamle byggeteknikker - kombinert med moderne arkitektoniske former og andre materialer. Gammel lafteteknikk kan for eksempel kombineres med glass og stål i boliger på nye måter. Øverbygg Laft er et godt eksempel på dette.

Fritidsmarkedet. Nordmenn bruker stadig mer penger på fritidsaktiviteter. Salg av fritidsboliger har eksplodert de siste årene. I hyttemarkedet har bruken av tre stått sterkt, og som regel med tradisjonell byggemåte. Det er viktig å utvikle nye produkter og metoder for å opprettholde den sterke stillingen tre til fritidsbolig har. Spennende hytteløsninger med ny trebruk vil vi gjerne se mer av.

Avslutning
Hvis trematerialet skal få en styrket posisjon i framtida må vi være utålmodige og engasjerte etter å komme videre. Det er et stort potensial for verdiskaping og miljøgevinster av økt utnytting av skogressursene og økt bruk av tre.

Vi må være åpne for ny kunnskap og samarbeide på tvers av sektorer. Innovasjon og ny teknologi baner vei for nye løsninger vi ikke har sett tidligere. Denne kunnskapen må vi bygge videre på. Dette er helt nødvendig for å komme ut til forbrukerne og markedet.

Regjeringen skal gjøre vårt for å bidra til dette. Det nye trebaserte innovasjonsprogrammet vil være et sentralt verktøy for dette. Resultatet skal bli flotte miljøvennlige bygg, redusert utslipp av klimagasser og ikke minst regional og lokal verdiskaping og arbeidsplasser!

Min versjon er at skog og tre blir en vekstnæring i distriktene og bidrar til et varmere og mer miljøvennlig samfunn i bygd og by.

Jeg håper dere får en interessant og inspirerende konferanse – jeg ønsker dere lykke til med arrangementet og den videre satsingen!

Takk for oppmerksomheten

Til toppen