Regler for fiskerikontroll samlet i én forordning

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

For første gang har EU samlet alle fiskerikontrollreglene i en forordning. Det er en forordning med 116 paragrafer, og den erstatter bestemmelsene i 12 eldre forordninger.

EUs nye kontrollforordning - kort gjennomgang
 
Kontrollforordningen ble vedtatt under ministerrådsmøtet 19. - 20. oktober 2009. Forordningen er enda ikke offentlig, men den vil sannsynligvis bli publisert i EU Tidende (OJ) i løpet av november 2009. Forordningen refereres til som Fellesskapets kontrollsystem eller "Community control system".
 
Fiskeriråd Paul Oma ved EU-delegasjonen peker her på noen utvalgte punkter i forordningen, som omfatter 116 paragrafer, og erstatter bestemmelsene i 12 eldre forordninger:
  • Ikrafttredelse for forordningen er 1. januar 2010, men det er senere ikrafttredelse for en rekke paragrafer. §116 omhandler ikrafttredelsen, og som en ser vil deler av forordningen (ca. 20 paragrafer) tre i kraft først 1. januar 2011 og andre deler vil tre i kraft samtidig som det er vedtatt spesielle gjennomførelsesregler for dem. Slilkt gjennomførelsesregelverk vil bli behandlet i Kommisjonens forvaltningskomite, hvor medlemslandene forhandler med Kommisjonen. Det skal lages gjennomførelsesregelverk for 5 av paragrafene.
  • Satellittsporing (VMS): I § 9 er det krav om at alle fartøy over 12 meter skal være utstyrt med VMS. Kommisjonens forslag var at alle fartøy over 10 meter skulle ha slikt utstyr, men kompromisset ble 12 meter. Som en del av kompromisset ble det i tillegg gjort unntak for fartøy mellom 12 og 15 meter som kun fisker innenfor territorialfarvannet til sin egen medlemsstat, og som også kun foretar fisketurer som varer mindre en 24 timer.
  • Fangstdagbok: Alle fartøy over 10 meter skal føre fangstdagbok. § 14 redegjør for kravene til innholdet. Som en ser er kravet til feilmargin senket fra 20 % til 10 %. Kommisjonen hadde foreslått 8 % tillatt feilestimering, men kompromisset ble altså 10 %. Fra enkelte hold blir dette framstilt som at muligheten for "lovlig juksing" er redusert. Alle fartøy over 12 meter skal føre elektronisk fangstdagbok fra og med 1. januar 2012. Elektronisk fangstdagbok innføres for fartøy over 24 meter fra 1. januar 2010, og for fartøy mellom 15 og 24 meter innføres dette kravet fra 1. juli 2011. For fartøy mellom 12 og 15 meter gjelder samme unntaket for dette kravet som for VMS. Denne paragrafen vil ikke tre i kraft før det er vedtatt et eget gjennomførelsesregelverk.
  • Omlasting til havs forbys i EU-farvann, jfr. § 19. Unntak fra forbudet gjelder i havner og med spesielle rapporteringsprosedyrer. Denne paragrafen trer i kraft etter at et eget gjennomførelsesregelverk er vedtatt.
  • Elektronisk rapportering av landingsmeling er beskrevet i §§ 21 og 22. § 21 trer i kraft etter at det er utarbeidet et gjennomførelsesregelverk.
  • Registrering og utveksling av fangst- og innsatsstatistikk er omtalt i §§ 23 - 25. Reglene knyttet til forskningskvoter og fangst trer i kraft 1. januar 2011.
  • Kontroll av det tekniske regelverket er omtalt i kapittel IV. § 37a gir bestemmelser om å søke etter tapte redskaper og å rapporter at en har mistet fiskeredskapet til myndighetene hvis en ikke makter å finne redskapet på egen hånd. Hvis myndighetene finner redskaper som ikke er meldt tapt, myndighetene kan kreve utgiftene dekket av fiskeren som mistet redskapet.
  • Kravene til stenging av fiskefelt (RTC) og kravene til fiskefartøyene i forbindelse med RTC'er er beskrevet i §§ 43 - 45. Både medlemsland og Kommisjonen kan stenge fiskefelt.
  • Fritidsfiske: Noe av de mest opphetede debattene i Rådet og i EP under behandlingen av forslaget har dreid seg om § 47. Kommisjonen hadde her foreslått at at alt fritidsfiske skulle avregnes de nasjonale kvotene. Vedtaket på Rådsmøtet ble ikke slik, og fritidsfiske vil fremdeles skje utenfor kvoter. Imidlertid er det innført et rapporteringskrav vedrørende kvantum i fritidsfiske for alle bestander som er gjenstand for gjenoppbyggingsplaner. Det gjelder blant annet torsk i Nordsjøen og Skagerrak.
  • Førstehåndsomsetning, veiing, sporing og markedsføring av fiskeprodukter: §§ 48 -58 gir detaljerte regler for hvordan fiskeprodukter kan plasseres i markedet. Sporing/merking av produkter er omtalt i § 50. Det er også innørt en bestemmelse som sier at all fisk må veies på godkjente vekter før den plasseres i markedet, jfr. § 53. Bestemmelser knyttet til sluttsedler finner en i § 54. §§ 53 og 54 vil tre i kraft 1. januar 2011.
  • Standardiserte inspeksjoner: I §§ 65 - 80 er inspektørens rolle definert. Her beskrives medlemslandenes og CFCAs inspektørers plikter, myndighet, rapporteringsplikt og prosedyrer når en oppdager ulovligheter i og utenfor EU-farvann.
  • "Standardisert" håndhevelse: Håndhevelse skal skje i overensstemmelse med nasjonal lovgivning, men det er tatt inn bestemmelser som skal sikre at reaksjonene står i forhold til alvoret i overtredelsen.  Alvorlige overtredelser er definert i § 82 og omfatter blant annet å ikke sende landingsmelding, manipulere med motorkraft, utkast av fisk som man er forpliktet til å lande. Deler av denne paragrafen trer i kraft først fra 1. januar 2011.
  • "Straffepoeng": I § 84 er det gitt et system for innføring av et system for straffepoeng for alvorlige overtredelser. Når en fisker har fått en visst antall poeng skal lisensen trekkes tilbake for minimum 2 måneder. Straffen øker gradvis, og etter femte gangen en har fått en slik straff, så trekkes lisensen tilbake permanent.
  • Kommisjonens kompetanse: §§ 88 og 89 redegjør for Kommisjonens ansvar og myndighet. I § 91 er det gitt rom for autonome ispeksjoner av Kommisjonens inspektører.
  • Finansielle konsekvenser: Kommisjonen kan holde tilbake finansiering gjennom det Europeiske Fiskerifondet (EFF) i opptil 18 måneder hvis det viser seg at et medlemsland ikke oppfyller spesifikke forpliktelser i henhold til denne forordningen. Dette er beskrevet i § 95. For mange medlemsland var dette vanskelig i diskusjonene. Enkelte medlemsland mente at det var urimelig at EFF-støtte til akvakultur kunne bli rammet av dårlig implementering av et fiskeriregelverk. Kompromissteksten gjør det mulig å trekke tilbake kun de delene av støtten som omfatter fiskeri.
  • Kompensasjon for overfiske: I § 97 finner en detaljert regelverk for tilbakebetaling av overfiske av kvoter. Jo større overfiske, jo større blir straffen. Dette gjelder også mht. om en bruker for mye innsats. Da reduseres innsatsen tilsvarende neste år.
  • CFCAs kompetanse: Rammene for EUs fiskerikontrollbyrå blir endret, og deres kompetanse øker. I § 112 finner en alle de relevante forskriftsendriningene.
Kommentar
Det er som en forstår en svært omfattende forordning, og forhandlingene for å få dette på plass har vært svært tøffe. Flere medlemsland er nå i dialog med Kommisjonen for å finne ut hva dette betyr for dem. Det er liten tvil om at det kommer til å bety stor økning i de administrative byrdene for mange medlemsland, og det er sterk misnøye hos enkelte med at kostnadene ikke står i forhold til hva en oppnår. Dette gjelder spesielt land med liten fiskeriaktivitet. Det er tvilsomt at forordningen kommer til å bli fullt ut implementert i alle medlemslandene etter timeplanen.