Regnskogsatsingen har effekt

Norge og Brasil har samarbeidet om å redusere avskogingen i Brasils Amazonas siden 2008. Siden da har Brasil redusert avskogingen med rundt 60 prosent. Dette er primært Brasils fortjeneste, men Norges bidrag har vært viktig. Brasil har ambisjoner om ytterligere kutt. Verden er avhengig av at Brasil lykkes. Derfor har Norge og Brasil blitt enige om å videreføre samarbeidet til 2020

Det har den siste uken vært fremmet kritikk av klima- og skoginitiativet av forsker Svein Solberg, gjengitt blant annet i NRK Kveldsnytt. Han har påstått at Norges regnskogstøtte til Brasil har liten eller ingen effekt. Han har også hevdet at mesteparten av reduksjonen i avskogingen i Brasil i all hovedsak skjedde før det norske regnskogssamarbeidet startet i Brasil, og at den har begynt å gå opp igjen de senere årene.

For det første: Det har skjedd en betydelig reduksjon i avskoging etter at Norge startet regnskogsamarbeid med Brasil i 2008. Det brasilianske romforskningsinstituttet INPE  har siden 1988 overvåket avskogingen i Amazonas og offentliggjør sine avskogingstall hvert skogår. I skogåret 2008 (august 2007-juni 2008), altså året før Norge startet samarbeidet med Brasil, var avskogingen på 12.911 km2. Året etter falt avskogingen til 7.464 km2. Ser vi på avskogingen i årene 2011-2015, får vi et gjennomsnitt på i overkant av 5.000 km2. Dette gir et fall på nær 60 prosent siden 2008.

For det andre: Påstanden om at avskogingen i Brasil har begynt å gå opp igjen er misvisende. De fire siste årene er årene med lavest avskoging siden målingene begynte i 1988. I år viste målingene det tredje laveste noensinne, til tross for at det er observert økning med 16 prosent sammenlignet med foregående år (som viste en reduksjon på 15 prosent i forhold til året før der). Så langt finnes ingen annen rimelig konklusjon enn at utviklingen i Brasils arbeid med å redusere avskoging er tydelig og positiv.

For det tredje: Norge betaler Brasil for allerede oppnådde resultater i form av utslippsreduksjoner. Norge betaler kun for en liten del av resultatene Brasil oppnår årlig, det store lasset dras av Brasil selv. Brasilianske myndigheter har ført en aktiv politikk for å redusere avskogingen og holde den lav, og vi vet at nye virkemidler er introdusert etter at vi annonserte vårt insentiv.

Til sist: De norske pengene kanaliseres gjennom Amazonasfondet. Fondet forvalter pengene Norge gir til Brasil gjennom støtte til prosjekter som bidrar til å ytterliggere implementere Brasils nasjonale planer for redusert avskoging og fremme bærekraftig utvikling i Amazonas-regionen. En rekke gode resultater er oppnådd. Et område større enn Norge er blitt miljøregistrert (138.000 private eiendommer, 370.000 km2), som følge av et elektronisk register som samler inn miljøinformasjon av private eiendommer, et sentralt virkemiddel for å få bukt med ulovlig avskoging. Fondet har også utarbeidet en stor portefølje av prosjekter som støtter urfolk på 41 millioner dollar, som dekker 52prosent av urfolksterritoriene i Amazonas. Det planlegges økning til rundt 70 millioner dollar i 2016.

I en artikkel i tidsskriftet Science publisert i juni 2014 vurderer 17 forskere fra Brasil og USA årsakene til Brasils reduserte avskoging. Årsakene er sammensatte og mange ulike tiltak fungerte sammen. Norges bidrag trekkes fram som spesielt viktige framover og forskerne etterlyser mer pengestøtte av den typen Norge gir. Dette kan bli viktig for å kunne skape et tilstrekkelig insentivsystem for at store jordeiere skal avstå fra avskoging og heller dyrke på allerede avskogede områder. Dette insentivsystemet er spesielt viktig i lys av den stigende etterspørselen etter biff og soya. Forskerne konkluderer med at eksterne bidrag til Amazonas-fondet kan bli meget viktige for å sikre fortsatt redusert avskoging i framtiden.    

Det norske klima- og skoginitiativet har vært evaluert en rekke ganger siden 2008. Samtlige uavhengige evalueringer ligger på Klima-og miljødepartementets nettsider.