Rekruttering - en forutsetning for utvikling av sjømatnæringen

Innlegg på Blå konferanse

                                                                                         Sjekkes mot framføring

Hei igjen alle sammen, 

I tillegg til å få gleden og æren av å åpne dagens arrangement, får jeg også lov å holde et innlegg på årets konferanse. Dette er jeg veldig takknemlig for.

Det er nemlig slike forum som bidrar til å gjøre sjømatnæringa enda mer synlig for unge som skal velge hvor de ønsker å jobbe i framtida.  At næringa er lett å få øye på og blir oppfatta som positiv blant folk flest, er viktig for omdømmet og dermed for om unge velger seg til næringa.

Her oppe ser dere noen eksempler på folk i fiskerinæringa. Her er et annet eksempel på folk i fiskerinæringa: [Bilde av Per Sandberg som steker fiskekaker].

Spøk til side, vi er en stor sjømatnasjon.

Vi snakker alltid om at nærheten til gode fiskerier og gode forhold til havbruk er vår viktigste ressurs. La meg så si at vi utvilsomt har naturgitte fortrinn i Norge.

Havet er fellesnevneren for flere av våre viktigste næringer, målt i verdiskaping. Derfor er det helt på sin plass at regjeringa nå har satt i gang arbeidet med å lage en egen havstrategi. Slik ønsker vi å utnytte potensialet for verdiskaping i økt samhandling mellom sjømatnæringa og andre havbaserte næringer.

Havet gir oss viktige ressurser. Men vi må ikke glemme at Norges viktigste ressurs er folkene som bor her!

Det største fortrinnet vi har er menneskene i næringa.

Rekruttering er derfor en viktig forutsetning for en videre utvikling av sjømatnæringa. Og det gleder meg veldig at oppmerksomheten om sjømatnæringa er økende hos unge.

For vi trenger enda flere kloke hoder i tida som kommer dersom vi skal få til en vekst i sjømatnæringa.

Derfor satser vi så sterkt som vi gjør på skole og utdanning.

For det er slik vi løser de viktige oppgavene vi har i dag, og ruster Norge for fremtida.

                                                        ***

Sjømatnæringa er en viktig næring for framtida.

For som denne regjeringa hele tida har vært opptatt av, så trenger Norge flere bein å stå på ved siden av olje og gass. De siste to årenes fallende oljepriser og økende arbeidsledighet er en sterk påminnelse om dette.

Samtidig er det klart at utfordringene i oljerelatert sektor også spiller inn, og mange bedrifter i oljenæringa ser nå i stedet mot sjømat. Dette må vi klare å utnytte til det fulle!

For der resten av næringslivet gjennomgår en omstilling går sjømatnæringa så det suser! Resultatene for fjorårets eksport viser at norsk fiskeri- og oppdrettsnæring er et milliardeventyr. Og det har bare fortsatt dette året. I år vil det bli satt ny rekord i eksport av fisk og fiskeprodukter. Når vi nå har passert tredje kvartal i år ligger det an til en vekst på om lag 26 prosent sammenligna med i fjor- som faktisk var et rekordår!

Verdimessig vil sannsynligvis eksporten i 2016 ligge en plass mellom 85 og 90 milliarder kroner når vi til slutt skal gjøre opp bøkene.

Det er imponerende tall.

Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at utviklinga har vært godt hjulpet av en svekket norsk krone. Dette må ikke bli en hvilepute!

Jeg tror at sjømatnæringa har enda mer å gå på.

Mange av dere er godt kjent med rapporten "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050" som anslår at omsetninga fra den marine industrien i 2050 kan komme til å øke til i overkant av 500 milliarder kroner.

Jeg mener at dette er et potensial som vi bør strekke oss etter. Men det er viktig å huske at det ligger en rekke forutsetninger til grunn for anslaget.

                                                        ***

For å få til en vekst i sjømatnæringa må vi øke dens konkurransekraft. Her er det sentralt at vi fører en politikk som gir næringa vekstmuligheter.

Så hva gjør regjeringa for å fremme vekst i sjømatnæringa? 

I fjor foreslo regjeringa et nytt vekstregime i stortingsmeldinga om vekst i havbruksnæringa. Her blir det slått fast at vekst skal styres gjennom handlingsregler basert på miljøindikatorer innenfor geografisk definerte produksjonsområder.

Formålet med produksjonsområdene er at disse skal fungere som en geografisk enhet for regulering av produksjonskapasiteten på tillatelsesnivå.

Vi foreslår at kysten deles inn i 12 slike produksjonsområder. Lakselus er det som i første omgang skal benyttes som indikator på miljøpåvirkninga i et produksjonsområde.

Systemet for vekst bygger på et trafikklys-prinsipp. Dersom et område blir vurdert å være grønt, altså god miljøtilstand, gis det mulighet for 6 prosent kapasitetsvekst. I et gult område vurderes det å fryse produksjonen og i et rødt område vurderes det å ta ned kapasiteten med 6 prosent.

Jeg har forståelse for at mange synes at 6 prosent annet hvert år er for lite. Fra et markedsmessig ståsted er det ingen tvil om at vi kunne økt produksjonen mer og raskere. Fra et helhetlig perspektiv mener jeg imidlertid at 6 prosent er et riktig nivå nå.

Dessuten, dersom vi den kommende tida ser klare fremskritt i kampen mot lakselusa, vil det selvfølgelig kunne bli aktuelt å justere prosentsatsen.

Et annet ledd i regjeringas langsiktige ambisjoner for havbruksnæringa, er utviklingskonsesjonene.

Vi er avhengige av å utvikle ny og banebrytende teknologi som kan løse de miljø- og arealutfordringene som denne næringa står overfor. Utviklingstillatelsene skal bidra til å løfte teknologi fra forskningsfasen over i utviklingsfasen frem mot utviklingen av nye produkter.

Dette har vært et populært tiltak og det har allerede kommet inn over 35 søknader.

Om vi ser til landbasert oppdrett, er det heller ingen tvil om at det ligger muligheter her. Dagens rammebetingelser har imidlertid ikke gitt gode nok konkurransevilkår. Derfor åpna vi i vinter opp for vederlagsfrie konsesjoner for landbasert lakseoppdrett.

La meg så få legge til at det er mye næringa selv kan gjøre for å vokse med den kapasiteten den allerede har. Det er faktisk mulig å øke produksjonen betydelig, uten at vi tildeler en eneste ny tillatelse.

Gjennom forskning og utvikling på å nye fôrråvarer, på bedre metoder for forebygging og bekjempelse av lakselus, og på nye og innovative produkta kan vi løse mange av utfordringene i næringa.

Investeringer i anlegg for større smolt, driftsmessige og avlsmessige forbedringer, og ikke minst mindre svinn, er andre områder hvor det er mulig å hente ut store produktivitetsgevinster.

Sett bort fra veksten i mengde er det også mye som kan gjøres for å øke bunnlinja. Kostnadene har økt mye de siste åra, skal kostnadene komme ned på samme nivå som for noen år sida, er det nødvendig å få bedre kontroll med lakselusa. På denne måten unngår man kostbare avlusninger som fører til lengre produksjonstid og i verste fall at fisk går tapt.

Selv om Stortinget har vedtatt at næringa skal vokse – innenfor bærekraftige rammer, så er det ikke til å legge skjul på at det er mange og sterke meninger om havbruksnæringa.

Mange av motforestillingene skyldes gamle myter som henger igjen. Vi legger ikke skjul på at det er utfordringer i havbruksnæringa, men nå er det sånn at alle former for matproduksjon påvirker miljøet.

Måler man havbruksnæringa mot andre former for matproduksjon, er oppdrett en ekstremt bærekraftig form for matproduksjon.

Vi må bare sørge for at vi tar vare på villaksstammene våre.

Et annet viktig område for å nå våre mål om økt verdiskaping er arbeidet med sjømatindustrimeldinga.

Her har regjeringa foreslått tiltak som skal forenkle, gi næringa økt fleksibilitet og fremme økt samhandling.

Vi skal blant annet:

  • Fortsette å styrke forskning og utvikling
  • Sikre adgangen til viktige markeder i utlandet.
  • Og vi har allerede satt ned ei ekspertgruppe som skal se på hvordan førstehåndsomsetninga av fisk kan forenkles og forbedres.

Selv om sjømatnæringa er ei næring i vekst, kan vi bli enda bedre.

Vi må rett og slett bli flinkere til å få større verdier ut av naturressursene våre. For dersom lønnsomheten i industrien skal økes, må den totale verdiskapinga i sjømatnæringa øke.

Da er det viktig å:

  • Redusere utkast – i dag kastes alt for mye restråstoff fra hvitfisk på havet. 
  • Tilby flere stabile arbeidsplasser - Vi kan ikke la maskinene stå, og mennesker gå uten jobb store dela av året.
  • Og vi må få bedre betalt i markedene. Gjennom mer stabile leveranser og økt kvalitet på fisken.

Vi arbeider også med en strategi for bruk av alt restråstoffet, og en strategi for rekruttering og helårsarbeidsplasser i sjømatindustrien.

Konkurransekraft henger nemlig sammen med rekruttering.

Muligheten til å kunne tilby helårlige, stabile og trygge arbeidsplasser påvirker i aller høyeste grad attraktiviteten og dermed også rekrutteringa til en næring. Derfor er det viktig med en næring med god lønnsomhet og konkurransekraft slik at en kan tiltrekke seg nok og god arbeidskraft.

Rekruttering kan dermed ikke sees isolert sett. Utviklingen i næringa og de rammebetingelser den til enhver tid har er derfor veldig viktig.

Vi ser med glede at det var gode søkertall til marine utdanninger våren 2016, noe som er en meget positiv utvikling.

                                                                     ***

Å satse på sjømatnæringa – det er ikke en stor prestasjon i seg selv. Norge er allerede en av verdens fremste sjømateksportører.

Men om vi skal nå de høye målene vi har satt oss, er vi helt avhengig av å tiltrekke oss kloke hoder og folk som er engasjert. Sjømatnæringa kommer til å trenge enda flere som dere- Unge folk, som er klare for å ta til dere kunnskap og kompetanse slik at vi kan utvikle næringer og lokalsamfunn videre.

Da er det bra at interessen for sjømat øker, og at flere retter utdanningsløpet sitt inn mot et yrkesliv i sjømatnæringa.

Og det er ikke rart at flere trekkes til næringa- den tilbyr bokstavelig talt et hav av muligheter for de unge.

Det fins et mangfold av utdanningsveier som er viktige for næringa. For denne næringa er mer enn fiskekroker og oppdrettsmerder.

Den har selvsagt behov for fiskere, røktere, veterinærer og biologer. Men det er også behov for jurister og økonomer, forskere, språkfolk og markedsførere. Og mange, mange andre profesjoner.

Og mest av alt trenger den flere unge som vil satse på en karriere innenfor næringa.

                                                                 ***

Kjære alle sammen,

Vi arbeider for vekst i sjømatnæringa. Og jeg vil minne om at det er dere som er her i dag som skal være med å realisere den fenomenale veksten som forskerne spår i næringa frem til 2050.

Vi i regjeringa jobber kontinuerlig med å utvikle og forbedre næringa sine rammevilkår og for å styrke konkurransekrafta.

Men det er næringa selv som må sitte i førersetet. Det er dere som vil ta Norge inn i sjømatnæringas kommende gullalder.

For fisk er framtida, og det er de unge som skal forvalte den framtida.

Takk for oppmerksomheten!