Replikk: Norges gode arbeid i Brussel

Dag Seierstad etterlyser i Klassekampen 12. august mer kunnskap og debatt om EØS-samarbeidet. Det er jeg helt enig i at vi trenger. Men Seierstad tar feil når han antyder at regjeringen forsøker å holde tilbake informasjon om EU-lovgivning som kan være utfordrende for Norge – og at vi gjør dette av redsel for negativ oppmerksomhet om EØS-samarbeidet.

Seierstad vet at regjeringen i denne perioden har nedfelt et mål om å sørge for åpenhet, kunnskap og politisk engasjement rundt samarbeidet med EU. Det har vi da også sørget for, blant annet gjennom dialogen med Stortingets europautvalg, dialogen med norske aktører i Brussel og her hjemme om saker som er viktige for Norge, og åpne høringsrunder om norske innspill til EUs regelverksutvikling. Alle norske innspill er for øvrig tilgjengelig på regjeringens nettsider. Og på tjenesten Europalov (www.europalov.no) kan man følge regelverksutviklingen på områder som angår Norge. I Brussel tar den norske EU-delegasjonen hvert år imot tusenvis av besøkende som søker informasjon om samarbeidet med EU. Og det arrangeres jevnlig fagseminarer på Norges Hus hvor norske aktører er med og debatterer og påvirker miljøer i Brussel. 

Seierstad mener norske partier og organisasjoner i sterkere grad må bidra til at norske interesser blir ivaretatt, og at de må hjelpes til dette gjennom offentlig støtte og tilrettelegging.

Jeg tror Seierstad undervurderer den innsatsen som allerede gjøres. Mange aktører har for lengst sett betydningen av å være til stede i Brussel, for å kunne følge med og påvirke utviklingen på områder som er viktige for dem. Men også for å dra nytte av de mulighetene som europeisk samarbeid gir. Det gjelder både norske kommuner og fylker, arbeidslivsorganisasjoner, interesseorganisasjoner og private aktører.

Vi har seks norske regionkontor i Brussel. Siden i fjor høst har vi også hatt et norsk kunnskapskontor i Brussel, NorCore, hvor Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Senter for internasjonalisering i utdanningen (SiU) sammen legger til rette for samarbeid om forskning, innovasjon og utdanning – og bidrar med innspill til politikkutvikling på relevante områder. LO, KS og NHO er alle til stede i Brussel. Det samme er norske energiaktører som Statoil, Statkraft og Energi Norge, for å nevne noen. Disse aktørene har alle en viktig rolle å spille med hensyn til å få mer åpenhet og debatt om det norske samarbeidet med EU. Det er disse som både vet hvor skoen trykker, og også hvilke fordeler samarbeidet gir.

Det offentlige utvalget som utredet Norges forhold til EU i 2012, og som Dag Seierstad selv var en del av, konkluderte med at EØS-avtalen i hovedsak har tjent norske interesser godt – og at vår deltakelse i EUs indre marked har vært viktig for den positive økonomiske utviklingen vi har hatt i Norge de siste tiårene.

Utvalget påpekte også de demokratiske utfordringene med EØS-samarbeidet. Vi er ikke medlem i EU og har ikke stemmerett, og må derfor jobbe på andre måter med å bli hørt og kunne påvirke. Det gjelder både mens nye regler utarbeides i Europakommisjonen, og når de skal vedtas i Europaparlamentet og blant EUs medlemsland i Rådet. Det mener jeg vi har blitt flinkere til. Regjeringen har fra dag én gitt europapolitikken høy prioritet. Det er i norsk interesse at det fortsetter også i neste stortingsperiode. Den beste garantien for et aktivt norsk arbeid i Brussel framover er at regjeringen får fornyet tillit i september.