Representantforslag 145 S (2014-2015)

Om energieffektivisering på norsk

Det vises til brev fra Energi- og miljøkomiteen den 30. september 2015 der komiteen oversender representantforslag 145 S (2014-2015) til utredning mv. og ber om svar.

I representantforslaget foreslås det at:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjøre det mer lønnsomt med energieffektiviseringstiltak for norsk petroleumsnæring gjennom en kombinasjon av mer gunstige avskrivningsregler og økt CO2-avgift.»

Finansministerens svar:
Hovedmålet for petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje- og gassressursene i et langsiktig perspektiv. Samtidig som ressursene utvinnes effektivt, skal hensynet til helse, miljø og sikkerhet samt andre næringer ivaretas. Petroleumsskattesystemet og SDØE sikrer at en høy andel av overskuddet tilfaller fellesskapet, og gir selskapene incentiver til effektiv drift og gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.

Jeg vil peke på at miljøhensyn og energieffektive løsninger har blitt tillagt stor vekt ved oppbyggingen av petroleumsvirksomheten. Vi har lenge hatt sterke virkemidler for å begrense utslippene av klimagasser ved utvinning av petroleum. Disse virkemidlene motiverer selskapene til å begrense utslippene. Fra 1991 har det vært CO2-avgift på sokkelen. Dette ga selskapene insentiv til å finne effektive løsninger som begrenser utslippene fra produksjonsprosesser og sikkerhetsfakling. Petroleumsvirksomheten ble inkludert i kvotesystemet i 2008 i tillegg til at virksomheten var underlagt CO2-avgift. CO2- avgiften ble økt med 200 kroner per tonn CO2 i 2013 som oppfølging av Klimameldingen. Regjeringen har foreslått at CO2-avgift for petroleumsvirksomheten fastsettes til 1,02 kroner per standard kubikkmeter gass/liter olje fra 1. januar 2016. For naturgass tilsvarer dette en avgift på om lag 435 kroner per tonn CO2.

Avbrenning av overskuddsgass har aldri vært tillatt på norsk sokkel, og fakling er kun tillatt av sikkerhetshensyn. Fra 1997 har det vært krav om at alle nye utbygginger må legge fram oversikt over energimengde og kostnader ved å benytte kraft fra land framfor gassturbiner. 

Enova har program for å støtte energiledelse og teknologiutvikling som kan redusere energibehovet og klimagassutslippene både for industrien og petroleumsvirksomheten. Den første kontrakten innenfor petroleumsvirksomheten ble inngått i 2014, og skal bidra til å forbedre energiledelsen på Oseberg.

Sammen med kvoteplikten vil CO2-avgiften gi selskapene en samlet CO2-pris for naturgass på om lag 500 kroner per tonn CO2 fra 1. januar 2016. Petroleumsvirksomheten har dermed allerede den høyeste samlede CO2-prisen i Norge, jf. figur 2.17 i Prop. 1 LS (2015-2016). I Norges siste rapportering under FNs klimakonvensjon er det anslått at prisingen av utslipp har bidratt til å redusere norske utslipp av klimagasser med om lag 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter per år.

Tiltak for mer effektiv bruk av energi i norsk petroleumsvirksomhet kan bidra til ytterligere nedgang i norske klimagassutslipp. Siden petroleumsvirksomheten omfattes av det europeiske kvotesystemet, vil tiltak imidlertid ikke påvirke de samlede utslippene av klimagasser i EU-EØS området. I dette systemet er det et tak for samlede utslipp. Tilleggstiltak i Norge innebærer dermed at vi pålegger oss ekstra kostnader for å flytte utslippene mellom deltagende sektorer og/eller land.

I et vekstfremmende skattesystem bør alminnelig selskapsskatt være mest mulig lik for alle næringer, inkludert grunnrentenæringene. I alle sektorer bør derfor avskrivningene i ordinær skatt tilsvare det økonomiske verdifallet. Det er vanskelig å tenke seg at en kan utforme avskrivingsregler som skiller mellom driftsmidler og prosesser på grunnlag av visse egenskaper uten å favorisere bestemte teknologier. Teknologien utvikles over tid, og selskapene bør velge den teknologien som reduserer utslippene mest kostnadseffektivt. Energieffektivisering, og teknologiutvikling som reduserer utslipp, er lønnsomt fordi utslipp er priset gjennom CO2-avgiften og kvoteplikten.

Petroleumsvirksomheten har allerede sterke virkemidler for energieffektivisering og utslippsreduksjoner. Jeg ser ikke behov for å forsterke insentivene for energieffektivisering og mener det ikke er aktuelt å utforme spesialregler i avskrivningssystemet for energieffektivisering.

Med hilsen
Siv Jensen

Kopi: Stortingets finanskomite, Olje- og energidepartementet

Til toppen