Svar på spørsmål om nordområdepolitikken

Skriftlig spørsmål nr. 972 (2018-2019).
Datert 14.02.2019

Fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til utenriksministeren

Hva skal prioriteres høyere, og hva vil prioriteres lavere i fordeling av ressurser gjeldende for nordområdene når statsråden skal ta en usentimental gjennomgang av ressursbruken i utenrikspolitikken? 

Begrunnelse:

I tilknytning til arbeidet med ny Stortingsmelding om Norges rolle i det multilaterale systemet har utenriksministeren gjentatte ganger uttalt at Norge må ta en usentimental gjennomgang av ressursbruk sett opp mot resultater av norsk utenrikspolitikk. Utenriksministeren sier hun ønsker å se på hvordan ressurser, både i form av økonomiske midler og politisk oppmerksomhet, kan brukes annerledes for å ivareta norske interesser på en bedre måte. Jeg ber utenriksministeren gjøre rede for hva hun legger i en usentimental gjennomgang, særlig når det gjelder nordområdepolitikken, som i lang tid har vært et prioritert område med lange tverrpolitiske linjer.  

Utenriksministerens svar:

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Som det fremgår av Granavolden-plattformen vil nordområdene fortsette å være et prioritert politikkområde, og svært viktig i regjeringens prioriteringer. Regjeringen vil vektlegge en pragmatisk nordområdepolitikk preget av samspill mellom utenrikspolitikk, næringsliv og kommunale satsinger.

For å styrke den næringspolitiske utviklingen i Nord-Norge har Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet fått sentrale roller i nordområdepolitikken. Dette vil bli videreført.

De siste årene har det vært betydelige tildelinger til nordområdesatsingen. Viktige og konkrete leveranser er ferdigstillelsen av forskningsfartøyet Kronprins Haakon, bevilgning på én milliard kroner til etablering av bredbåndsatellitter for økt sikkerhet i nordområdene, etableringene av Senter for oljevernberedskap og marint miljø i Svolvær, og Senter for Hav og Arktis i Tromsø. Hver for seg vil disse leveransene fortsette å bidra til ny kunnskap og utvikling i år fremover. I budsjettet for 2019 ligger det også store investeringer i forskning og næringsutvikling i nord.

For perioden 2018-2029 setter regjeringen blant annet av hele 40 milliarder kroner til investeringsprosjekter i Nordland, Troms og Finnmark gjennom Nasjonal transportplan (NTP). Jernbane, vei, havner og flyplasser er viktig for en landsdel i vekst og utvikling.

Regjeringen ønsker en levende og fremtidsrettet debatt om overordnete prioriteringer, retninger og mål. Nordområdepolitikken utformes derfor i dialog med fylkeskommuner og sentrale fagmiljøer i nord. Regjeringen har etablert Regionalt nordområdeforum med politisk ledelse fra fylkeskommunene og Sametinget for samordning av nasjonal og regional innsats. Dialogen med regionene i nord vil bli gitt fortsatt høy prioritet.

Regjeringen legger opp til at regionen selv skal levere mer substans. Oppfølgingen av regionreformen bygger opp om dette. Om lag halvparten av midlene over tilskuddsordningen Arktis 2030 skal overføres til fylkeskommunen Troms og Finnmark, som skal forvalte ordningen i nært samarbeid med Nordland. Overføringen gjør at fylkeskommunenes egne erfaringer og kompetanse i større grad vil legge føringer for hvordan Arktis 2030-ordningens mål konkret følges opp. Videre vil fylkeskommunenes involvering i planleggingen av gjennomføring av møter i Arktisk råd bli styrket. Det skal i tillegg etableres et sekretariat for Regionalt Nordområdeforum i Vadsø. Dette er nye grep som vil styrke nordområdepolitikken.

Høsten 2020 skal regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om nordområdene. Meldingen vil beskrive ambisjoner for et sterkt og kompetent Nord-Norge og fokusere på bærekraftig bruk, kompetanse, innovasjon og gode rammer for et aktivt næringsliv. Samtidig skal meldingen definere utfordringer, blant annet med tanke på demografisk utvikling og konsentrasjon i byene.

Regjeringen vil videreføre sitt daglige målbevisste arbeid med våre naboer i nord for å løse felles utfordringer. Støtten til det viktige folk-til-folk samarbeidet i nord vil fortsette. I en tid med et endret geopolitisk bilde og større internasjonal oppmerksomhet mot våre nordområder er vi ekstra oppmerksomme på å bevare Arktis som en fredelig og stabil region, preget av samarbeid og overholdelse av internasjonal rett. Arktisk råd og Barentssamarbeidet vil også i fortsettelsen være prioriterte arenaer for internasjonal dialog. Norge tar høsten 2019 over formannskapet i Barentsrådet.