Historisk arkiv

Rettens sammensetning i de alvorligste straffesakene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Et utvalg som har vurdert juryordningens fremtid har i dag levert sin utredning til justisminister Knut Storberget. Begrunnelse av skyldspørsmålet i alle ankesaker er et av forslagene.

Et utvalg som har vurdert juryordningens fremtid har i dag levert sin utredning til justisminister Knut Storberget. Begrunnelse av skyldspørsmålet i alle ankesaker er et av forslagene. Utvalget mener lekdommere er viktig også under straffutmålingen, blant annet for å sikre at straffen er i samsvar med alminnelig rettsbevissthet. Et av utvalgets forslag er derfor at alle straffutmålingsanker skal gå for meddomsrett.

– Straffedommer skal være både riktige, tillitsskapende og oppleves som rettferdige. I den forbindelse vil gode, fornuftige tanker rundt den omdiskuterte juryordningen være gull verdt. Jeg ser frem til å lese utredningen, sier justisminister Knut Storberget.  Forslagene skal nå sendes på en bred høring.

Juryutvalget har blitt ledet av lagdommer Per Jordal og ble satt ned 21. mai 2010. Jury blir i dag brukt i straffesaker i lagmannsrettene der strafferammene er mer enn seks års fengsel.

Utvalgets egen pressemelding: 

Når sant skal skrives

Utvalget ble bedt om å ta stilling til dommersammensetningen i alle saker som behandles i lagmannsrett, og hovedspørsmålet har vært om dagens juryordning/lagretteordning bør videreføres og i tilfelle i hvilken form.
Spørsmålet om hvorvidt man skal ha jury eller ikke har vært debattert siden ordningen ble innført med straffeprosessloven av 1887. Juryens innføring må sees i sammenheng med de større politiske omveltningene i den vestlige verden fra slutten av 1700-tallet. Spørsmålet har vært om prinsippet om lekmannsdeltakelse i strafferettspleien tilsier en jury-/lagretteordning i ankesaker i dag.

Utvalget er enige om mange av de forutsetninger som bør legges til grunn ved valg av behandlingsmåte for straffesaker i ankerunden. En viktig avklaring er at utvalgets medlemmer er enige om at avgjørelsen av skyldspørsmålet i fremtiden bør begrunnes i alle ankesaker. I dag blir ikke juryens avgjørelse av skyldspørsmålet begrunnet.

Den ene halvparten av utvalget bestående av utvalgets leder Jordal, samt medlemmene Elden Leikvik, Rehman og Ryan – lagrettefraksjonen – går inn for å beholde en lagretteordning for de alvorligste straffesakene, og begrunner dette med at en slik ordning best sikrer allmennhetens tillit til domstolene, lekdommernes selvstendighet, en streng håndhevelse av det strafferettslige beviskrav og en oversiktlig og forståelig prosess. Medlemmene går inn for at lagretten skal begrunne avgjørelsen av skyldspørsmålet i fellesskap med fagdommerne. Adgangen fagdommere i dag har til å sette lagrettens kjennelse til side, foreslås erstattet med et krav om at også et flertall av fagdommerne må stemme for skyld for domfellelse. Det foreslås at hele lagretten skal delta ved fastsettelse av straff.

Den andre halvparten bestående av medlemmene Hennum, Sveier Nielsen, Nordén, Røkke og Strandbakken – meddomsrettsfraksjonen – går inn for at lagmannsretten skal settes som meddomsrett bestående av to fagdommere og fem lekdommere ved ankeforhandlingen i alle fullstendige ankesaker, også de som i dag blir med jury. Disse medlemmene begrunner dette med at meddomsrett er den prosessform som best oppfyller kriteriene for en rettssikker, robust og tillitsskapende behandlingsmåte for avgjørelsen av skyldspørsmålet i straffesaker, spesielt når det stilles krav om begrunnelse.

Utvalget ønsker å forsterke prinsippet om lekmannsdeltakelse, og går samlet inn for at ordningen med meddomsrett skal utvides slik at alle straffutmålingsanker går for meddomsrett. Lekdommerinnslaget er viktig også under straffutmålingen for å sikre at rettshåndhevelsen ikke fjerner seg for langt fra den alminnelige rettsbevissthet, styrke tilliten til domstolenes behandling av straffesaker og for å sikre at saken blir bredere belyst som følge av lekdommernes erfaring. Utvalget er delt i spørsmålet om hvilken sammensetning meddomsretten bør ha. Lagrettefraksjonen går inn for å videreføre dagens sammensetning med tre fagdommere og fire meddommere. Meddomsrettsfraksjonen går inn for en sammensetning bestående av to fagdommere og tre meddommere. 

Utvalget var bedt om å vurdere hvorvidt man bør kunne spille av lyd- og bildeopptak til erstatning for vitneavhør i lagmannsretten. Fornærmede i straffesaker har gjerne en utsatt posisjon og utvalget har særlig hatt hans eller hennes posisjon i tankene. Utvalget går inn for at det i særtilfeller, der det vil være en uforholdsmessig tung byrde for fornærmede å forklare seg på nytt, skal gis adgang til avspilling av eventuelle lyd- og bildeopptak fra førsteinstans under ankebehandlingen. Særlig hensynet til fornærmede som har vært eller er i en tung bearbeidelsesprosess som følge av straffbare handlinger, tilsier en slik ordning. En forutsetning for avspilling er at den ikke går på bekostning av hensynet til saksopplysning, derfor må fornærmede møte til ankeforhandlingen og svare på eventuelle supplerende spørsmål. Tilstedeværelse sikrer at fornærmede vil kunne ta til motmæle og oppklare misforståelser.

Utvalgets medlemmer:

Lagdommer Per J. Jordal, Os, leder
Professor Ragnhild Hennum, Oslo
Banksjef Helge Leikvik, Torsken
Statsadvokat Stina Sveier Nielsen, Kristiansand
Førstelagmann Dag Bugge Nordén, Skien
Fylkesmann Inge Ryan, Levanger
Tidl. fylkesmann Mona Røkke, Tønsberg
Professor Asbjørn Strandbakken, Bergen
Advokat John Christian Elden, Oslo
Advokat Eitya Rehman, Oslo

Kontaktperson: Utvalgsleder Per Jordal, tlf 952 30 667. 




 



 


 

 

 

Til toppen