Historisk arkiv

Straffebestemmelser og etterforskningsmetoder

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Forslag til nye straffebestemmelser og etterforskingsmetoder om rikets sikkerhet sendes nå på høring. Utredningen har vært ledet av høyesteretts-dommer Ketil Lund.(15.10)

Pressemelding

Nr.: 52 - 2003
Dato: 30.06.2003

Rikets sikkerhet:

Straffebestemmelser og etterforskningsmetoder

Justisdepartementet har fått overlevert en utredning fra Lund-utvalget som ble nedsatt for å foreslå nye straffebestemmelser og etterforskingsmetoder om rikets sikkerhet. Utvalget, som er et underutvalg under Straffelovkommisjonen, har vært ledet av høyesteretts-dommer Ketil Lund. Utredningen skal sendes på høring.

Om sin utredning skriver Lund-utvalget blant annet:

Utvalgets mandat var å vurdere nye regler i lys av endringer i trusselsituasjonen etter 1950, herunder internasjonal terrorisme. Mens utvalget har vært i arbeid, er det gitt nye strafferegler om terrorisme som til dels har endret utvalgets mandat. Utvalget oppsummerer trusselsituasjonen slik at den militære trussel fra inngangen til 1950-årene og frem til 1980-årene ble oppfattet som meget alvorlig – etter hvert noe avtagende. I forhold til den trussel som forelå, fremstår dagens trusselbilde som mindre dramatisk.

Utvalget tar utgangspunkt i at all strafferettslig lovgivning blir til ved avveining av samfunnsvern og rettssikkerhet. Norge har tradisjonelt hatt et lavt inngrepsnivå, med milde straffereaksjoner og tilbakeholdenhet med hensyn til å ta i bruk inngripende etterforskingsmetoder. Denne tradisjonen er et meget verdifullt element i samfunnet og gjenspeiler det verdigrunnlag samfunnet bygger på som påvirker holdninger og atferd. En mild og human strafferettspleie vil i dette perspektiv generelt kunne være egnet til å dempe kriminalitetsnivået. Hensynet til borgernes trygghet og tilliten til de sentrale samfunnsinstitusjoner tilsier at straffetrusselen har tilstrekkelig tyngde og at lovbrudd blir etterforsket og oppklart. Men det er ikke gitt at straffskjerpelser og innføring av mer inngripende metoder fører til en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse.

Utvalget foreslår i begrenset grad innføring av strafferegler som omfatter gjerninger som ikke tidligere var straffbare. Det foreslås en viss utvidelse av området for det straffbare ved at allerede det å volde fare for rikets sikkerhet rammes i noen straffebud. Videre skjer en utvidelse ved at ikke bare rikets sikkerhet i tradisjonell forstand, men også andre grunnleggende nasjonale interesser som gjelder samfunnets infrastruktur, gis vern mot etterretning og avsløring av hemmelige opplysninger. Media og forskningsmiljøer gis imidlertid større adgang enn før til å drive undersøkelser som omfatter alle disse interessene, men forutsetningen er at de har en aktverdig grunn, og – normalt – at hemmelige opplysninger om grunnleggende nasjonale interesser ikke offentliggjøres. Det foreslås en betydelig forenkling av straffelovens regler og at flere straffebud ikke videreføres. Regler om forræderi i krig mv. i militær straffelov foreslås opphevet eller videreført i utvalgets forslag til nye regler i straffeloven. Lov om forsvarshemmeligheter foreslås opphevet bortsett fra § 1 som videreføres i sikkerhetsloven. Utvalget foreslår med ett mindre unntak ikke skjerpelser av strafferammer i forhold til dagens regler. Utvalget går mot Justisdepartementets forslag om å heve straffelovens maksimumsstraff til fengsel i 30 år.

Når det gjelder nye etterforskingsmetoder har det sentrale spørsmål for utvalget vært innføring av romavlytting på området for rikets sikkerhet. Utvalgets flertall, lederen og fire andre medlemmer, mener at det ikke foreligger trusler mot det norske samfunn som nødvendiggjør innføring av en så drastisk etterforskingsmetode. I lys av vår strafferettslige tradisjon forutsetter innføring av romavlytting etter flertallets oppfatning en avgjørende forskyvning av balansen mellom hensynet til samfunnsvern og rettssikkerhet ved dokumentasjon av et sterkt øket behov for samfunnsvern eller ved en vesentlig reduksjon av hensynet til personvern og rettssikkerhet. En slik forskyvning foreligger ikke. Mindretallet, to medlemmer, viser til at terrortrusselen har økt etter at Stortinget i 1999 behandlet proposisjonen om etterforskingsmetoder og mener at behovet for romavlytting er tilstrekkelig dokumentert. Mindretallet foreslår derfor at det innføres adgang til romavlytting ved mistanke om overtredelse av bestemmelsene om terrorhandlinger eller terrorfinansiering.

Utvalget foreslår enkelte endringer i reglene om etterforskingsmetoder: For telefonavlytting og hemmelig ransaking kreves i dag at det må dreie seg om en forbrytelse med en strafferamme på minst ti år, men det gjelder unntak fra dette kravet for alle strafferegler i straffelovens kapittel om rikets sikkerhet. Utvalget foreslår at unntaket innskrenkes til å gjelde ulovlig etterretningsvirksomhet og avsløring av hemmelighet til skade for rikets sikkerhet.

Et vilkår for bruk av teknisk sporing er at det dreier seg om mistanke om en forbrytelse med en strafferamme på fengsel i minst 10 år hvis det er snakk om plassering av teknisk peileutstyr i klær, vesker o.l. og 5 år hvis utstyret plasseres på andre gjenstander. Det gjelder ikke unntak for reglene i straffelovens kapittel om rikets sikkerhet. Utvalget mener at det bør gjelde unntak for ulovlig etterretningsvirksomhet og avsløring av statshemmelighet og avtale om å avsløre statshemmelighet. For teknisk sporing der kravet til strafferamme er 5 år, bør det gjøres unntak også for etterretningsvirksomhet mot flyktninger og innvandrere – såkalt flyktningspionasje. Det samme gjelder for utleveringspålegg fremover i tid, der også kravet til strafferamme er 5 år.

Utvalget foreslår at det med unntak for saker om terrorhandlinger ikke åpnes for ytterligere adgang til bruk av anonym vitneførsel. De nylig vedtatte reglene i straffeprosessloven om å nekte forsvarer dokumentinnsyn i visse tilfeller foreslås utvidet til å gjelde ulovlig etterretningsvirksomhet og avsløring av hemmelighet, avtale om å avsløre statshemmelighet og flyktningspionasje.

Utvalgets sammensetning:

Høyesterettsdommer Ketil Lund, leder

Assisterende riksadvokat Hans-Petter Jahre

Advokat Janne Kristiansen

Rektor, professor Kirsti Koch Christensen

Lagdommer Odd Emil Blomdal

Avdelingsdirektør Monica Koppang Lütken

Tingrettsdommer Per Gammelgård

Utvalget ble nedsatt ved kongelig resolusjon 21. desember 2001.

Kontaktperson: Høyesterettsdommer Ketil Lund, tlf. 22 03 59 23.

Les rapporten NOU 2003:18 Rikets sikkerhet