Historisk arkiv

Riksadvokatens habilitet i Treholt-saken

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Regjeringen erklærer riksadvokaten ikke inhabil til å forestå den påtalemessige behandlingen av Treholt-saken som ledd i prosessen for Gjenopptakelseskommisjonen.

Regjeringen erklærer riksadvokaten ikke inhabil til å forestå den påtalemessige behandlingen av Treholt-saken som ledd i prosessen for Gjenopptakelseskommisjonen. Regjeringen kan ikke se at det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til riksadvokatens upartiskhet.

-Det ble lagt vekt på riksadvokatens perifere partsrolle i gjenåpningssaken. Samtidig utelukker man ikke at spørsmålet om habilitet kan bli vurdert på ny på et senere tidspunkt avhengig av resultatet av kommisjonens undersøkelser, sier justisminister Knut Storberget.  

I 1985 ble Arne Treholt dømt til 20 år fengsel for overtredelse av straffeloven § 90 mv. Aktorer i saken var daværende statsadvokater Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch.

Treholt har tre ganger begjært saken gjenåpnet, siste gang i 2005. Gjenopptakelseskommisjonen tok ikke begjæringen til følge, jf. kommisjonens avgjørelse 15. desember 2008.

I september 2010 kom boken ”Forfalskningen” ut. Her fremkommer det påstander om at politiet bl.a. har forfalsket det såkalte ”pengebeviset”. Boken vakte stor interesse i media og offentligheten. Ved brev av 21.09.2010 gjorde Treholt ved advokat Harald Stabell gjeldende at Busch og Qvigstad er inhabile i forhold til en videre påtalemessige behandling av nye opplysninger og spørsmålet om disse bør lede til gjenåpning av Treholt-saken. Samme dag anmodet Busch Gjenopptakelseskommisjonen om å ta den tidligere begjæring om gjenåpning fra Treholt under behandling på ny, noe kommisjonen tok til følge.

Hovedbegrunnelsen i kongelig resolusjon går ut på:

  • Påstandene som er fremsatt om bl.a. bevismateriale i saken er svært alvorlige. Det ligger til Gjenopptakelseskommisjonen å klarlegge sannhetsgehalten i disse påstandene. Vurderingen av sannhetsgehalten kan derfor ikke gjøres som ledd i vurderingen av habilitetsspørsmålet.
  • Det er et klart utgangspunkt at riksadvokatens tidligere befatning med saken og stor medieoppmerksomhet ikke kan føre til at påtalemyndighetens representanter i saken blir inhabile.
  • Spørsmålet er derfor om det finnes andre ”særegne forhold”, jf. straffeprosessloven § 60, som er egnet til å svekke tilliten til riksadvokatens upartiskhet. Regjeringen mener at det ikke er tilfelle.
  • Ved vurderingen av riksadvokatens habilitet har regjeringen lagt vekt at det er Gjenopptakelseskommisjonen som er den drivende kraft i undersøkelsene av de faktiske forhold. Det ligger ikke til riksadvokaten å fatte noen avgjørelser i saken. 
  • Den relativt perifere partsrollen som kommer påtalemyndigheten til del i gjenåpningssaken, har betydning for hvor habilitetsterskelen skal settes.
  • Regjeringen har derfor kommet til at påstandene som er fremsatt verken alene eller sammen med andre påberopte og relevante forhold ikke kan medføre inhabilitet nå.
  • Dersom kommisjonen etter å ha behandlet saken legger til grunn påstanden om fabrikkering av bevis, vil dette kunne utgjøre særegne forhold. Regjeringen ser derfor ikke bort fra at spørsmålet om riksadvokatens habilitet kan bli vurdert på nytt på et senere tidspunkt.
  • Dersom dette skulle bli aktuelt, finner regjeringen det også mer nærliggende at den nye vurderingen av riksadvokatens habilitet foretas av Gjenopptakelseskommisjonen.

Kontaktperson:

Fagdirektør Sylvia Peters 22 24 52 59 eller 90 57 92 41