Revidert nasjonalbudsjett

Vil auke støtta til Verdsbankens utviklingsfond, IMFs katastrofefond og IMFs låneordningar for låginntektsland

Informasjon om koronasituasjonen endrar seg raskt og kan derfor vere utdatert.

Sjekk temasida Koronasituasjonen for siste nytt frå regjeringa, eller Helsenorge.no for oversikt over råd og reglar om koronaviruset. 

- Vi må verne dei mest sårbare og hindre at det som i dag er ei helsekrise, vert ein svoltkatastrofe og ei samfunnskrise i morgon, seier utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF).

Regjeringa gjer framlegg om at Noreg gjev støtte både til IMFs (Det internasjonale pengefondet) katastrofefond og til IMFs og Verdsbankens låneordningar for låginntektsland, for å styrkje det internasjonale samarbeidet i kampen mot skadeverknadene av koronakrisa.

Det er naudsynt med internasjonal innsats for å bøte på den økonomiske krisa som rammar låginntektslanda særleg hardt. Målretta tiltak som medverkar til å styrkje covid-19-responsen i dei fattigaste landa, er viktig. IMFs katastrofefond (CCRT) gjev gjeldslette til dei fattigaste og mest sårbare medlemslanda i IMF dersom dei vert råka av omfattande naturkatastrofar eller epidemiar. Subsidiar frå fondet frigjer midlar som kan nyttast til å handtere den akutte krisa.

– Eit norsk bidrag på heile 180 millionar kroner til IMFs katastrofefond vil medverke til å redusere gjeldsutgiftene til dei fattigaste landa og gjere dei betre i stand til å handtere covid-19-pandemien, seier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Regjeringa gjer også framlegg om å auke kjernebidraget frå Noreg til IDA, som er Verdsbanken sitt utviklingsfond for dei 76 fattigaste landa i verda. Over halvparten av dei aller fattigaste landa er i Afrika. Denne auken kjem i tillegg til det norske bidraget til den 19. gjevarlandspåfyllinga for perioden 2020–2022, som utgjer 976 millionar kroner i 2020.

– Verdsbanken og IDA var tidleg ute med å frigjere store midlar etter covid-19-utbrotet. Eg er svært glad for at vi kan auke kjernebidraget til Verdsbankens utviklingsfond med ytterlegare 102 millionar kroner i 2020. Dette vil styrkje fondet sin innsats mot konsekvensane av koronapandemien ved at helsevesenet i desse landa får omgåande og langsiktig hjelp, seier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Regjeringa gjer òg framlegg om å auke dei norske lånemidlane til dei spesielle ordningane som IMF har for låginntektsland, med om lag 5,6 milliardar kroner.

– IMF sine subsidierte låneordningar for låginntektsland hjelper dei fattigaste og mest sårbare landa. Mange av dei er svært hardt råka av koronakrisa. Låneordningane til IMF kan medverke til å halde økonomien i desse landa flytande medan virusutbrotet er på det sterkaste, og skape ny vekst når den akutte krisen ebbar ut, seier finansminister Jan Tore Sanner (H).

– Utviklingsarbeidet og arbeidet med koordinering som FN, IMF, Verdsbanken og andre sentrale organisasjonar gjer, er svært viktige i kampen mot pandemien og dei langsiktige følgjene av han, seier utviklingsministeren.