Rustet for fremtiden

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Kronikk i Trønder-Avisa 2. februar 2015

Om få år risikerer vi at det blir mangel på varme hender til å ta seg av de eldre og pleietrengende. For å utnytte arbeidskraften bedre trenger vi en mer tidsriktig arbeidsmiljølov, skriver arbeids og sosialminister Robert Eriksson i Trønder-Avisa.

Debatten om de langsiktige strategiene – politikken og løsningene som skal ruste Norge for fremtiden og sikre at verdens beste land å bo i er like bra om 10,20 og 30 år, drukner ofte i støyen fra sakene som kun gjelder her og nå. Som statsråd er det imidlertid viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må gjøre nødvendige endringer som gir en bedre hverdag for folk flest i dag. I tillegg må vi planlegge ut fra en langsiktig horisont. De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven er et ledd i en slik tenkning. Endringene skal sikre at vi i årene som kommer har tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft – ikke minst nok varme hender til å pleie de eldre og syke.

Det overordnede bildet er tydelig: I årene som kommer vil vi mangle arbeidskraft. Om 20 år - I 2035 – ventes en underdekning på 57.000 helsefagarbeidere. Mangelen på sykepleiere vil øke, og regioner med en sterk aldrende befolkning kan i særlig grad oppleve mangel på arbeidskraft. Vi vet også at det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist. I 1990 var det 2,4 yrkesaktive per pensjonist. I 2040 vil det være 1,7 yrkesaktive per pensjonist. Antall alderspensjonister øker med 40 prosent frem mot 2025.

Samtidig står over 600.000 mennesker til enhver tid utenfor arbeidslivet. Mange av dem har kapasitet til å jobbe en del. Alt dette forteller meg to ting: 1. Vi må bli flinkere til å utnytte arbeidskraften som allerede er der. 2. Vi må få flere av de som i dag står på utsiden av arbeidsmarkedet, over terskelen og inn gjennom døren til arbeidslivet.

Varm omsorg

Vi trenger en arbeidsmiljølov som er mer moderne og tilpasset dagens arbeidsliv. Derfor foreslår regjeringen flere endringer som gir økt fleksibilitet og arbeidstakere økt innflytelse over egen arbeidshverdag. Arbeidsmiljøloven er i dag en vernelov og skal også være det i fremtiden. Våre forslag til forsiktige oppmykninger er tilpasset det faktum at folk lever vidt forskjellige liv og har behov for ulike løsninger. Dessuten vil vi gjøre det lettere både å komme i jobb og stå lenger i arbeidslivet.

Når KS sier at 70 prosent av de som jobber i helse- og omsorgssektoren i kommunene går i deltidsstillinger, ligger det et stort potensial i å få mer ut av arbeidskraften. Vi må spørre oss: Er arbeidsmarkedet og lovverket som regulerer det fleksibelt nok, slik at de som både kan og vil jobbe mer ikke begrenses av arbeidsmiljøloven? Mitt svar er nei. Skal vi makte å gi en varm og verdig omsorg for de pleietrengende der folk bor, er vi avhengig av å legge til rette for at arbeidsliv og hverdagsliv kan gå bedre i hop for vanlige arbeidsfolk. Jeg mener derfor det er viktig at vi åpner for mer fleksible arbeidstidsordninger og alternative turnuser, slik at folk kan jobbe færre helger, få bedre mulighet til å planlegge sin arbeidstid og fritid - med det resultat at flere som ønsker det kan få muligheten til å jobbe i større stillinger. Flere undersøkelser viser nemlig at alternative turnuser kan bidra til å redusere omfanget av ufrivillig deltid.

Endringene i arbeidstidsreglene gjør det mulig å arbeide mer i enkelte perioder, mot tilsvarende mindre i andre perioder. Hensynet til helse, miljø og sikkerhet ivaretas ved at dagens rammer for samlet arbeidstid ligger fast. Forslagene innebærer med andre ord ikke flere arbeidstimer, mer overtid eller mer søndagsarbeid, men regjeringen vil gi større mulighet til å disponere arbeidstiden slik det passer den enkelte arbeidstaker og arbeidsplass.

Ingen tvang

I dag har sentrale fagforeninger vetorett når det gjelder bruk av turnusordninger. Vi foreslår å fjerne den vetoretten. Vi vil overføre mer makt fra de sentrale fagforeningene til de lokalt tillitsvalgte og de ansatte ute på den enkelte arbeidsplass, slik at de selv kan være med på å lage sin egen turnus. Det er derfor ikke riktig – som enkelte hevder – at forslagene innebærer redusert innflytelse for tillitsvalgte. Jeg må spørre: Har ikke fagforeningene sentralt tillit til at de lokale tillitsvalgte og de ansatte selv vet best hvilke turnuser som passer dem? Her er det ingen som skal tvinges til noe som helst.

For å få flere inn i arbeidslivet, foreslår vi en ”pakke” med tiltak som reduserer arbeidsgivernes opplevde risiko ved å ansette de som i dag står utenfor arbeidsmarkedet. Mer bruk av lønnstilskudd, større kompensasjon for bedriftene, bedre tilrettelegging på arbeidsplassene for de med nedsatt arbeidsevne og økt adgang til å ansette midlertidig er eksempler på virkemidler som vi i sum har tro på vil virke positivt. Skal vi lykkes med å møte fremtidens behov for arbeidskraft, må vi nemlig få flere med på laget.

Norsk økonomi er på vei inn i en periode preget av større usikkerhet og noe lavere vekst. For å sikre norske bedrifters konkurransekraft og dermed trygge arbeidsplassene, er det avgjørende at både næringslivet og arbeidstakerne har tilstrekkelig fleksibilitet til å gjøre de nødvendige tilpasningene. Også i dette perspektivet er det viktig at vi som nasjon utnytter arbeidskraften på best mulig måte.

Skal vi møte fremtidens utfordringer og lykkes med å gi folk tjenestene de fortjener, er vi avhengig av å gå fra hvilestilling til omstilling.