P R E S S E M E L D I N G
Finansdepartementet

1 desember 1995

Saldering '96: Nye nøkkeltall for Norsk økonomi

Utviklingen siden Nasjonalbudsjettet ble lagt fram, bekrefter inntrykket av en sterk og bredt basert oppgang i norsk økonomi. De sterkeste impulsene til vekst kommer nå fra investeringene i bedriftene i fastlandsøkonomien, men også det private forbruket synes fortsatt å være i klar oppgang. Svakere vekst i internasjonal økonomi har bidratt til at veksten i den tradisjonelle vareeksporten har avtatt markert. Dette gjenspeiles også i industri- produksjonen, der produksjonsindeksen viser en utflating.

For 1995 er det bare små endringer i anslagene for utviklingen i fastlandsøkonomien sammenliknet med Nasjonalbudsjettet. Som i Nasjonalbudsjettet anslås en vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge på 3 1/4 prosent fra 1994 til 1995.

For 1996 ligger det derimot nå an til et noe høyere anslag for veksten i fastlandsøkonomien enn i Nasjonalbudsjettet, som følge av en oppjustering av veksten i det private forbruket.

For investeringer, eksport og import er det bare små endringer i anslagene. Alt i alt regnes det nå med en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 2 3/4 prosent fra 1995 til 1996, mot 2 1/2 prosent i Nasjonalbudsjettet.

Konjunkturoppgangen ledsages av fortsatt sterk vekst i sysselsettingen . De siste tallene fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) peker mot at veksten i antall sysselsatte personer fra 1994 til 1995 kan bli noe sterkere enn de 40 000 som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. AKU-tallene tyder videre på at sysselsettingsveksten nå i sterkere grad enn tidligere i år slår ut i redusert arbeidsledighet. Neste år anslås en sysselsettingsvekst på om lag 1 1/2 prosent, eller om lag 30 000 personer, og AKU-ledigheten vil kunne falle til 4 1/2 prosent.

Det private forbruket anslås å øke med 3 1/4 prosent fra 1994 til 1995. For 1996 er vekstanslaget for privat forbruk justert opp med 1/2 prosentpoeng til 3 prosent. Bakgrunnen for dette er en oppjustering av anslagene for veksten i husholdningenes disponible inntekter, først og fremst som følge av lavere netto renteutgifter. Anslaget for konsumveksten er basert på et fall i husholdningenes sparerate fra vel 6 1/2 prosent i 1994 til knapt 5 1/2 prosent i 1995, og videre til 4 1/2 prosent i 1996.

Investeringene i bedriftene i fastlandsøkonomien anslås å øke med 21 prosent i 1995 og med 7 1/4 prosent i 1996.

Investeringsaktiviteten i oljevirksomheten anslås å avta med hhv. 8 1/4 og 9 prosent i 1995 og 1996.

Svakere vekst i internasjonal økonomi har bidratt til å dempe etterspørselen rettet mot Norge. Veksten i eksporten av tradisjonelle varer anslås nå til 4 1/2 prosent i 1995 og 5 prosent i 1996.

Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet anslås nå til knappe 33 milliarder kroner i 1995 og 48 mrd kroner i 1996. Anslagene er basert på en oljepris på 108 kroner pr. fat i 1995 og 105 kroner pr fat i 1996. Oljeprisforutsetningene er uendret fra Nasjonalbudsjettet.

Konsumprisene var i september og oktober 2,3 prosent høyere enn de samme månedene i fjor. Gjennomsnittlig vekst i konsumprisene fra 1994 til 1995 anslås til 2 1/2 prosent. Utviklingen hittil i år har vært preget av en fortsatt stabil og lav underliggende prisvekst. Dersom denne utviklingen vedvarer, kan konsumprisveksten målt ved 12-månedersraten komme klart under 2 prosent når de direkte virkningene av økt merverdiavgift er uttømt rundt årsskiftet. Den gjennomsnittlige veksten i konsumprisene fra 1995 til 1996 anslås til 2 prosent som i Nasjonalbudsjettet.

Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 1993 til 1994 anslås til 3 prosent, og det er lagt til grunn samme lønnsvekst også neste år.

Makroøkonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før

Kontaktperson:
Informasjonssjef Janne-Gro Rygg, tlf: 22 34 41 09, priv: 22 92 15 94, personsøker: 966 38481