Ny kraft i samarbeidet

Norge, helt nord i Europa, og Mosambik, helt sør i Afrika, er på mange måter like. Vi er smale land, med lang kystlinje, mye vannkraftressurser, naturgass på sokkelen pluss en forkjærlighet for sjømat. Men der stopper også likhetene. Mosambik har opplevd kolonitid under portugiserne, borgerkrig i skyggen av den kalde krigen og økonomisk turbulens etter kluss med statsfinansene.

Det nasjonale kraftnettet

Norge har vært en trofast partner for Mosambik i over 40 år. Gjennom alle disse årene­ har energi vært en sentral del av bistanden. Elektrisitet er på mange­ måter grunnlaget for ­modernitet og verdiskaping. I 1977 var 15 av Mosambiks 154 distrikter dekket av det nasjonale kraftnettet. I dag er tallet oppe i 150. Norges støtte har bidratt til at flere hundretusen har tilgang på elektrisitet.

Denne uken markerte Norge og ­Mosambik 40 års energisamarbeid i hoved­staden Maputo. Det er en by med rundt to millioner innbyggere.

Tidligere støttet Norge utbygging av vannkraftverk. I dag bidrar Norge med eksperthjelp og støtte til å oppgradere og bygge ut strømnettet. Jeg besøkte et kraftverk og en transformatorstasjon i ­utkanten av Maputo. Transformatorstasjonen bygges med norsk støtte. Når den er ferdig, vil den bidra til sårt tiltrengt stabil elektrisitetsforsyning til sentrale Maputo.

Langsiktig jobbskaping

Partnerskapet vårt med Mosambik strekker seg nå lenger enn kun bistand. Vi ønsker også å legge til rette for investeringer fra ­næringslivet og langsiktig jobbskaping. En stor norsk nærings­livsdelegasjon var med på besøket,­ med deltakere både fra selskaper som BW Gas, OSM og Yara. Allerede i dag gjøres betydelige norskbaserte investeringer i Mosambik. Scatec Solar setter nå i gang med å bygge en 40MW solcellepark som kobles til sentralnettet. Norfund, som er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, er medinvestor i parken.

Regjeringen vil gjøre næringslivssamarbeid til en viktigere del av utviklings­politikken. Om vi hadde brukt hele statsbudsjettet på utviklingshjelp, ville det like­vel vært en dråpe i havet sammenlignet med behovet i land som Mosambik, Ghana og Etiopia. Beløpet ville også ha vært en dråpe i havet sammenlignet med de store private investeringene som allerede i dag finner veien til utviklingsland. Vi må bli flinkere til å legge til rette for at flere private investeringer kan finne veien til land som Mosambik - og det er selvsagt ingen ulempe om investeringene har norsk innhold. Norske bedrifter har tvert imot mye å tilby i møte med fremvoksende markeder.

Vinn/vinn-situasjon

Den maritime yrkes­skolen i Maputo ble satt i stand tidlig på 90-tallet, med utstyr og støtte fra Norge. I dag holder ikke utdanningen ­internasjonalt nivå og det er vanskelig å finne jobber for dem som blir uteksaminert. En privat norsk maritim kompetansebedrift som deltok på besøket, vil nå undersøke om de kan investere i skolen og løfte kvaliteten. Det er en klassisk vinn/vinn-situasjon. Skolen blir bedre, elevene får jobb og den norske bedriften får tilgang på kvalifisert, lokal arbeidskraft.

Befolkningsveksten i Mosambik illustrerer godt hvorfor det er så viktig å lykkes med jobbskaping i utviklingspolitikken. I år 2001 var det 18 millioner innbyggere i landet, i 2017 var det 29 millioner og i 2030 ventes det å være 42 millioner.­ Fremskrivninger mot 2030 viser at ­Mosambik vil være et av landene i verden med flest fattige mennesker om ikke det skapes flere jobber. Derfor er Norges innsats et lite steg i riktig retning på Mosambiks lange vei mot varig velstand.